Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Bilete
m (kategorisplitting) |
(Bilete) |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
=== Folkehøgskulen === | === Folkehøgskulen === | ||
{{thumb høyre|Romundgardklassebilde.jpg|<small>Klassebilete frå folkehøgskulen på Romundgard. Dette er anten kullet 1868-1869 eller 1869-1870. Christopher Bruun nummer to frå høgre i midtrekka.</small>|Ukjent.}} | |||
{{thumb høyre|Vonheim 1879-1880.jpg|<small>Lærarkurs på Vonheim 1879-1880.</small>|Ukjent.}} | |||
Christopher Bruun er mest kjend for folkehøgskuleverksemda si, og må seiast å ha vore den viktigaste enkeltpersonen innan den grundtvigianske og norskdomsdyrkande greina av denne rørsla. Det byrja hausten 1867 da han starta skulen på [[Romundgard]] på [[Sel]] med 20 gutar som elevar. Da hadde han tidlegare same året reist omkring i Danmark og oppsøkt folkehøgskulane til [[Kristen Kold]] i Dalum og [[Ludvig Schrøder]] i [[Askov]]. Men allereie i 1861 hadde han fått kjennskap til folkehøgskulepedagogikken, da han på eit skandinavisk møte i Christiania hadde samtalar med Schrøder og andre frontfigurar i denne rørsla. Bruun sjølv såg på Ludvig Schrøder som den mest direkte inspirator for si eiga pedagogiske verksemd.<ref>Haugen, R. 1980 side 40.</ref> Sommaren 1862 fornya han desse kontaktane under studenttoget til Lund og København. Bruun gjorde også studiereiser i Tyskland og Sveits før han starta sin eigen skule. Hans næraste medarbeidarar på Sel var [[Kristoffer Janson]], [[Kristian Kråbøl]] og syskenparet [[Christian Horne|Christian og Lina Horne]]. | Christopher Bruun er mest kjend for folkehøgskuleverksemda si, og må seiast å ha vore den viktigaste enkeltpersonen innan den grundtvigianske og norskdomsdyrkande greina av denne rørsla. Det byrja hausten 1867 da han starta skulen på [[Romundgard]] på [[Sel]] med 20 gutar som elevar. Da hadde han tidlegare same året reist omkring i Danmark og oppsøkt folkehøgskulane til [[Kristen Kold]] i Dalum og [[Ludvig Schrøder]] i [[Askov]]. Men allereie i 1861 hadde han fått kjennskap til folkehøgskulepedagogikken, da han på eit skandinavisk møte i Christiania hadde samtalar med Schrøder og andre frontfigurar i denne rørsla. Bruun sjølv såg på Ludvig Schrøder som den mest direkte inspirator for si eiga pedagogiske verksemd.<ref>Haugen, R. 1980 side 40.</ref> Sommaren 1862 fornya han desse kontaktane under studenttoget til Lund og København. Bruun gjorde også studiereiser i Tyskland og Sveits før han starta sin eigen skule. Hans næraste medarbeidarar på Sel var [[Kristoffer Janson]], [[Kristian Kråbøl]] og syskenparet [[Christian Horne|Christian og Lina Horne]]. | ||