Cicignon (Fredrikstad): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «\* {{Kartverket\|([0-9]*)}}» til «») |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|cicignon_gml.jpg|Den gamle Cicignon-skansen med vaktstuen fra 1746.|[[Stangebyesamlingen]], Fredrikstad museum}} | |||
'''[[Cicignon (Fredrikstad)|Cicignon]]''' er en bydel i [[Fredrikstad kommune|Fredrikstads]] kommunedel sentrum, på vestsiden av [[Glomma]]. Opprinnelig ble Cicignon avgrenset av [[ | <onlyinclude>{{thumb|Cicignon, Fredrikstad, Østfold - Riksantikvaren-T015 01 0121.jpg|Sydlige del av Cicignon sett fra kirketårnet.|Ukjent / Riksantikvaren|1903}} | ||
'''[[Cicignon (Fredrikstad)|Cicignon]]''' er en bydel i [[Fredrikstad kommune|Fredrikstads]] kommunedel sentrum, på vestsiden av [[Glomma]]. Opprinnelig ble Cicignon avgrenset av [[Ferjestedsveien (Fredrikstad)|Ferjestedsveien]] og elven, bydelen er anlagt på området der [[Cicignon fort]] lå tidligere. Grunnen utenfor fortet tilhørte gården [[Ny-Nygaard (Fredrikstad)|Ny-Nygaard]]. En bevarings- og reguleringsplan som ble vedtatt i bystyret i 1986 tøyde disse grensene slik at bydelen nå omfatter området som ligger mellom [[J.N. Jacobsens gate (Fredrikstad)|J.N. Jacobsens gate]], [[Hans Jacob Nilsens gate]]/[[St. Croixgate (Fredrikstad)|St. Croixgate]] og elven. Dette betyr at en del av området som tidligere tilhørte Ny-Nygaard ble tillagt Cicignon.</onlyinclude> | |||
Bydelen er oppkalt etter generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]] fra Luxembourg som var arkitekt og leder for byggingen av fortene Cicignon og [[Kongsten fort|Kongsten]] som begge var en del av [[Fredrikstad festning]]. I bydelen ligger blant annet [[Tollbodplassen (Fredrikstad)|Tollbodplassen]], [[Cicignon skole]], [[Phøenix]], [[Fredrikstad jernbanestasjon]], [[Fredrikstad metodistkirke]] og Sykehuset Østfold Fredrikstad. Her finnes en rik blanding av byggestiler, fra tre- og murvillaer fra 1860-årene til funkis-villaer og arkitektene Arntsen og Solheims [[St. Birgitta kirke]] som ble ferdigstilt i 1990. | {{thumb|Villa Riverside.jpg|[[Villa Riverside]], [[Skolegata (Fredrikstad)|Skolegata]] 12, oppført 1873–1883, ark. [[Paul Due|Due]] og [[Bernhard Steckmest|Steckmest]], revet 1960–1961.|[[Fredrikstad Museum]]|1900–1910}} | ||
Bydelen er oppkalt etter generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]] fra Luxembourg som var arkitekt og leder for byggingen av fortene Cicignon og [[Kongsten fort|Kongsten]] som begge var en del av [[Fredrikstad festning]]. I bydelen ligger blant annet [[Tollbodplassen (Fredrikstad)|Tollbodplassen]], tidl. [[Fredrikstad høiere almenskole]] idag [[Cicignon skole]], [[Phøenix]], [[Fredrikstad bibliotek]], [[Fredrikstad jernbanestasjon]], [[Fredrikstad metodistkirke]] og Sykehuset Østfold Fredrikstad. Her finnes en rik blanding av byggestiler, fra tre- og murvillaer fra 1860-årene til dragestilbygninger som [[Ole Sverre]]s [[St. Birgitta kirke (1899)|katolske kirke]], funkis-villaer og arkitektene Arntsen og Solheims [[St. Birgitta kirke (1990)|St. Birgitta kirke]] som ble ferdigstilt i 1990. | |||
==Fra fort til bydel== | ==Fra fort til bydel== | ||
Cicignon fort ble anlagt på vestsiden av Glomma i [[1677]], men forfalt slik at skansen var i dårlig forfatning på begynnelsen av 1700-tallet. Det ble da bestemt at fortet skulle utvides med en ny [[skanse]], og man overtok et område fra J. Werenskiold som eide grunnen rundt den eksisterende skansen. På midten av 1740-årene var utvidelsene utført, og fortet hadde da to skanser, en dekket vei, [[glacis|glasier]], et krutthvelv og en ny vaktstue. | Cicignon fort ble anlagt på vestsiden av Glomma i [[1677]], men forfalt slik at skansen var i dårlig forfatning på begynnelsen av 1700-tallet. Det ble da bestemt at fortet skulle utvides med en ny [[skanse]], og man overtok et område fra J. Werenskiold som eide grunnen rundt den eksisterende skansen. På midten av 1740-årene var utvidelsene utført, og fortet hadde da to skanser, en [[dekket vei]], [[glacis|glasier]], et krutthvelv og en ny vaktstue. | ||
Da Fredrikstad ble angrepet av svenske tropper som hadde fotfeste på [[Kråkerøy]] og kanonbåter i [[Østerelva]] [[3. august|3.]] og [[4. august]] [[1814]], kunne ikke Cicignon gi [[Gamlebyen i Fredrikstad|hovedfestningen]] mye støtte. Bestykningen på begge fortene langs Glomma hadde blitt redusert før angrepet, og etter at overgivelsen var et faktum besatte svenske styrker fortet. Etter krigen foreslo man at fortet skulle bygges ut med blant annet [[kaserne]]r for 1600 mann og to store magasinbygninger. Denne utbyggingen fant aldri sted, det som skjedde var blant annet at vaktstuen ble ominnredet til badeanstalt i 1840-årene. | Da Fredrikstad ble angrepet av svenske tropper som hadde fotfeste på [[Kråkerøy]] og kanonbåter i [[Østerelva]] [[3. august|3.]] og [[4. august]] [[1814]], kunne ikke Cicignon gi [[Gamlebyen i Fredrikstad|hovedfestningen]] mye støtte. Bestykningen på begge fortene langs Glomma hadde blitt redusert før angrepet, og etter at overgivelsen var et faktum besatte svenske styrker fortet. Etter krigen foreslo man at fortet skulle bygges ut med blant annet [[kaserne]]r for 1600 mann og to store magasinbygninger. Denne utbyggingen fant aldri sted, det som skjedde var blant annet at vaktstuen ble ominnredet til badeanstalt i 1840-årene. | ||
I 1860-årene begynte man å stykke ut tomter, fortet ble sammen med resten av Fredrikstad festning nedlagt i 1903 og i 1907 kjøpte Fredrikstad kommune fortet. Rivingen av de to skansene begynte i 1912, og etter hvert ble nye gater anlagt og tomter regulert til villabebyggelse. Den ytre vollen ble bebygget med murvillaer, og langs | I 1860-årene begynte man å stykke ut tomter, fortet ble sammen med resten av Fredrikstad festning nedlagt i 1903 og i 1907 kjøpte Fredrikstad kommune fortet. Rivingen av de to skansene begynte i 1912, og etter hvert ble nye gater anlagt og tomter regulert til villabebyggelse. Den ytre vollen ble bebygget med murvillaer, og langs Ferjestedsveien ligger den eldre trehusbebyggelsen som et tydelig minne fra denne tiden. Innenfor vollene bygget Staten den nye [[Tollboden (Fredrikstad)|Tollboden]] på stedet der den gamle skansen hadde stått, mens resten forble ubebygget og tatt i bruk som [[Tollbodplassen (Fredrikstad)|sports- og festplass]]. | ||
I 2010 er det lite igjen av fortet. Kun den gamle yttervollen ([[kontreeskarpe]]n) er synlig fra fergestedet, der den er en grense mellom villabebyggelsen og Tollboden og parkanleggene ved elven ([[Cicignonparken (Fredrikstad)|Cicignonparken]] og Tollbodparken). | I 2010 er det lite igjen av fortet. Kun den gamle yttervollen ([[kontreeskarpe]]n) er synlig fra fergestedet, der den er en grense mellom villabebyggelsen og Tollboden og parkanleggene ved elven ([[Cicignonparken (Fredrikstad)|Cicignonparken]] og Tollbodparken). | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fredrikstad, Cicignons nordre del fra Vestsidens kirkes tårn - no-nb digifoto 20151030 00110 bldsa PK06645.jpg|thumb|left|180px|Nordre/midtre del sett fra tårnet på Vestsidens kirke. {{byline|J.H. Küenholdt A/S|ca 1920}} | |||
Fredrikstad, Cicignon - Schwartzelunden (Welhavens gate) Fuglesang.JPG|thumb|180px|Schwartzelunden, Welhavens gate før planting av Jernbaneparken.{{byline|Andr. N. Fuglesang|1902-1906}} | |||
Fredrikstad, Cicignon - Schwartzelunden (Welhavens gate) Larsen.jpg|thumb|180px|Schwartzelunden, Welhavens gate.{{byline|Carl A. Larsen|1902-1904}} | |||
Fredrikstad, Cicignon - Jernbaneparken - no-nb digifoto 20151009 00273 bldsa PK06463.jpg|thumb|left|180px|Jernbaneparken med Welhavens gate i bakgrunnen. {{byline|Sigurd Østberg|1920-1930}} | |||
Fil:Fredrikstad bibliotek.JPG|[[Fredrikstad bibliotek]], oppført 1922-1926, ark. [[August Nielsen (1877–1956)|August Nielsen]] og [[Harald Sund]] | |||
Fredrikstad, Cicignon - St. Birgitta kirke og prestegården - no-nb digifoto 20151009 00292 bldsa PK06536.jpg|thumb|180px|St. Birgittas kirke i Ridehusgaten 26. {{byline|Anton Olsen|1924-1930}} | |||
Fredrikstad, Cicignon - St. Josephs hospital - no-nb digifoto 20151009 00141 bldsa PK06495.jpg|thumb|180px|St. Josephs hospital i Ridehusgaten 22-24. {{byline|J.H. Küenholdt A/S|1924-1930}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Rognhaug, Harald: «Cicignon fort - festningsverket som forsvant» i ''[[MindreAlv]]'' VII, Fredrikstad 1997 | *Rognhaug, Harald: «Cicignon fort - festningsverket som forsvant» i ''[[MindreAlv]]'' VII, Fredrikstad 1997 | ||
*[http://ftp.edda.f-b.no/Byleksikon/atilaa/cbyleks.html#cic Fredrikstad byleksikon: «Cicignon»], besøkt 29. oktober 2011 | *[http://ftp.edda.f-b.no/Byleksikon/atilaa/cbyleks.html#cic Fredrikstad byleksikon: «Cicignon»], besøkt 29. oktober 2011 | ||
[[Kategori:Cicignon (Fredrikstad)| ]] | |||
[[Kategori:Kommunedeler]] | |||
[[Kategori:Fredrikstad]] | |||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | [[Kategori:Fredrikstad kommune]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{artikkelkoord|59.20692|N|10.947|Ø}} | {{artikkelkoord|59.20692|N|10.947|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 12. jan. 2024 kl. 12:52
Cicignon er en bydel i Fredrikstads kommunedel sentrum, på vestsiden av Glomma. Opprinnelig ble Cicignon avgrenset av Ferjestedsveien og elven, bydelen er anlagt på området der Cicignon fort lå tidligere. Grunnen utenfor fortet tilhørte gården Ny-Nygaard. En bevarings- og reguleringsplan som ble vedtatt i bystyret i 1986 tøyde disse grensene slik at bydelen nå omfatter området som ligger mellom J.N. Jacobsens gate, Hans Jacob Nilsens gate/St. Croixgate og elven. Dette betyr at en del av området som tidligere tilhørte Ny-Nygaard ble tillagt Cicignon.
Bydelen er oppkalt etter generalmajor Johan Caspar de Cicignon fra Luxembourg som var arkitekt og leder for byggingen av fortene Cicignon og Kongsten som begge var en del av Fredrikstad festning. I bydelen ligger blant annet Tollbodplassen, tidl. Fredrikstad høiere almenskole idag Cicignon skole, Phøenix, Fredrikstad bibliotek, Fredrikstad jernbanestasjon, Fredrikstad metodistkirke og Sykehuset Østfold Fredrikstad. Her finnes en rik blanding av byggestiler, fra tre- og murvillaer fra 1860-årene til dragestilbygninger som Ole Sverres katolske kirke, funkis-villaer og arkitektene Arntsen og Solheims St. Birgitta kirke som ble ferdigstilt i 1990.
Fra fort til bydel
Cicignon fort ble anlagt på vestsiden av Glomma i 1677, men forfalt slik at skansen var i dårlig forfatning på begynnelsen av 1700-tallet. Det ble da bestemt at fortet skulle utvides med en ny skanse, og man overtok et område fra J. Werenskiold som eide grunnen rundt den eksisterende skansen. På midten av 1740-årene var utvidelsene utført, og fortet hadde da to skanser, en dekket vei, glasier, et krutthvelv og en ny vaktstue.
Da Fredrikstad ble angrepet av svenske tropper som hadde fotfeste på Kråkerøy og kanonbåter i Østerelva 3. og 4. august 1814, kunne ikke Cicignon gi hovedfestningen mye støtte. Bestykningen på begge fortene langs Glomma hadde blitt redusert før angrepet, og etter at overgivelsen var et faktum besatte svenske styrker fortet. Etter krigen foreslo man at fortet skulle bygges ut med blant annet kaserner for 1600 mann og to store magasinbygninger. Denne utbyggingen fant aldri sted, det som skjedde var blant annet at vaktstuen ble ominnredet til badeanstalt i 1840-årene.
I 1860-årene begynte man å stykke ut tomter, fortet ble sammen med resten av Fredrikstad festning nedlagt i 1903 og i 1907 kjøpte Fredrikstad kommune fortet. Rivingen av de to skansene begynte i 1912, og etter hvert ble nye gater anlagt og tomter regulert til villabebyggelse. Den ytre vollen ble bebygget med murvillaer, og langs Ferjestedsveien ligger den eldre trehusbebyggelsen som et tydelig minne fra denne tiden. Innenfor vollene bygget Staten den nye Tollboden på stedet der den gamle skansen hadde stått, mens resten forble ubebygget og tatt i bruk som sports- og festplass.
I 2010 er det lite igjen av fortet. Kun den gamle yttervollen (kontreeskarpen) er synlig fra fergestedet, der den er en grense mellom villabebyggelsen og Tollboden og parkanleggene ved elven (Cicignonparken og Tollbodparken).
Galleri
Nordre/midtre del sett fra tårnet på Vestsidens kirke.Foto: J.H. Küenholdt A/S (ca 1920).
Schwartzelunden, Welhavens gate før planting av Jernbaneparken.Foto: Andr. N. Fuglesang (1902-1906).
Schwartzelunden, Welhavens gate.Foto: Carl A. Larsen (1902-1904).
Jernbaneparken med Welhavens gate i bakgrunnen.Foto: Sigurd Østberg (1920-1930).
Fredrikstad bibliotek, oppført 1922-1926, ark. August Nielsen og Harald Sund
St. Birgittas kirke i Ridehusgaten 26.Foto: Anton Olsen (1924-1930).
St. Josephs hospital i Ridehusgaten 22-24.Foto: J.H. Küenholdt A/S (1924-1930).
_Fuglesang.JPG)
_Larsen.jpg)
Kilder
- Rognhaug, Harald: «Cicignon fort - festningsverket som forsvant» i MindreAlv VII, Fredrikstad 1997
- Fredrikstad byleksikon: «Cicignon», besøkt 29. oktober 2011