Colosseum kino
{{thumb|Colosseum kino Oslo 2012.jpg|
Colosseum kino er Oslos største kino. Den ligger i Fridtjof Nansens vei på Majorstua. Pr. 2013 har den fire saler med tilsammen over 1500 plasser, hvorav den største har 978 plasser. Kuppelen, som er nesten like stor som Peterskirkens, er et kjent landemerke på Majorstua. Kinoen åpna i 1928, og brant den 15. mars 1963. Den ble gjenoppført og åpna igjen året etter.
Bygningen ble tegna av arkitektene Jacob Hanssen og Gerhard Iversen. Den hadde opprinnelig hele 1929 sitteplasser i én sal, under en kuppel med diameter på over førti meter. Kinoen ble da eid av det private selskapet Colosseum A/S. I 1948 tok Oslo kinematografer over drifta av kinoen, etter å ha hatt aksjemajoriteten i Colosseum A/S helt siden 1929.
Nasjonal Samlings massemøter
Under okkupasjonen 1940–1945 ble kinoen brukt av Nasjonal Samling og okkupasjonsmakta til massemøter. På grunn av kinostreiken var det lite besøk på vanlige filmvisninger, men de som hadde NS-sympatier brukte den til visning av propagandafilm, og en del besøk var det også på filmer som ble satt opp.
Colosseumbrannen
Colosseumbrannen den 15. mars 1963 er en av de mest kjente branner i Oslos nyere historie. Den brøt ut kl. 9.45 på morgenen, mens maskinistene forberedte en prøvekjøring av storfilmen Mytteriet på Bounty. Mannskaper fra fem brannstasjoner rykket ut, og det ble gjort forsøk på å slokke gjennom alle innganger til salen. Men av frykt for at kuppelen skulle rase sammen kunne brannmennene ikke gå inn i selve salen, og slokkinga ble derfor ikke særlig presis.
Det viste seg at brannmennene visste hva de drev med da de var forsiktige. Røykdykker våget seg inn for å redde ut en del, blant annet rullene med Mytteriet på Bounty, Lolita og andre filmer. De klarte å redde ut verdier for flere hundre tusen; filmruller var på denne tiden svært kostbare. Dette arbeidet foregikk rundt kl. 10.30, tre kvarter etter at brannen brøt ut. Bygningen var da overtent, og kl. 10.45 raste kuppelen sammen. Røykdykkerne hadde da nettopp kommet seg ut. Brannmenn på utsiden som forsøkte å hakke seg gjennom kuppelen for å kunne slokke derfra klarte med nød og neppe å komme seg ned stigene, og som ved et under kom ingen till skade. Også de ansatte ved kinoen hadde alle som en kommet seg trygt ut.
Byggingen av nye Colosseum
Den 1. juli 1963 bestemte Kinostyret og byens formannskap at kinoen skulle bygges opp igjen. Stensrud & Søn fikk kontrakt både på opprydning og bygging av ny kino, mens Sverre Fehn fikk arkitektoppdraget. Fehn ville gjøre kuppelen på den nye bygningen større, og dekke den med bronse. Byggingen begynte allerede på høsten. Det var mange utfordringer, blant annet knytta til ekko fra kuppelen. Eksperter fra utlandet ble henta inn, og et høytalersystem med forsinkelse, som hadde blitt brukt en tid ved det verdenskjente operahuset La Scala i Milano, ble montert hengende fra taket. I november skapte vinterkulda problemer i støpearbeidet. Det ble tatt mange snarveier, ikke minst når man egentlig skulle innhenta anbud, og i stedet hyra inn første og beste firma som kunne ta jobben. 15. november sto kuppelen ferdig, og kinodirektør Arnljot Engh kunne få fortgang i resten av byggearbeidet.
Under bygginga brøt det igjen ut brann. Den 21. november 1963 tok det fyr i asfaltoppløsningen som ble brukt til å lime isolasjonsmaterialet. 170 kvadratmeter med isolasjonsplater ble skada, men betongen var like solid. Det verste med denne brannen var at man fikk enda dårligere tid. 8. januar 1964 skjedde enda en alvorlig ulykke, da et stillas raste. Tre arbeidere som sto øverst på stillaset, 32 meter over gulvet, falt ned. Fem andre fikk stillaset over seg, mens resten av de 15-20 som var inne i salen kom seg unna. Igjen var det bare som ved et under at alle overlevde.
På årsdagen for brannen hadde arbeidet kommet langt. Kiosken i foajeen var nesten klar, stillaset i salen var oppe igjen, og man jobbet med detaljene innendørs.
I løpet av byggeprosessen hadde Fehns idé om bronsedekke på taket blitt forlatt. Dette ville blitt svært kostbart. I stedet ble det lagt en 4 cm tykk matte av isopor, som ble dekka med gummiasfalt og så malt med en spesialmaling. Det ble ingen sommerferie på de som jobbet på kinoen, for byggeleder lovte at den skulle være klar til 1. september. Da stillasene ble fjerna i løpet av sommeren var det ikke alle som var imponert. Den hvite malinga på kuppelen utløste kommentarer om at kinoen så ut som en hardkokt egg. På toppen står et lite, kobberkledd tårn hvor lykter lyser opp kuppelen. 12. september 1964 kunen kinoen åpnes, med visning av Lawrence of Arabia – i farger og Super-Panovision. Kapasiteten var på 1158 plasser, langt mindre enn den gamle kinoen. Dette skyldes moderniseringa av bygget, som nå også var langt mer brannsikkert.
I 1987 ble kinoens tre mindre saler åpna. Kapasiteten i hovedsalen gikk ned med et par hundre plasser, men totaltkapasiteten økte til rundt 1500 seter. Senere ble det foretatt en rehabilitering av bygningen, med gjenåpning den 26. desember 1998. Teknologisk har Colosseum gjennom hele sin historie ligget i front blant norske kinoer med innføring av nye lyd- og bildeavspillingssystemer.
Kilder
- Førti år siden åpningen av "nye" Colosseum på Oslo byarkivs hjemmeside
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010