Dælenenga idrettsplass: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(en begynnelse) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Dælenenga idrettsplass]]''' har adresse [[Seilduksgata]] 30, og ligger mellom denne, [[Falsens gate (Oslo)|Falsens gate]], [[Schleppegrells gate (Oslo)|Schleppegrells gate]], [[Malmøgata (Oslo)|Malmøgata]] og [[Københavngata (Oslo)|Københavngata]]. | '''[[Dælenenga idrettsplass]]''' har adresse [[Seilduksgata]] 30, og ligger mellom denne, [[Falsens gate (Oslo)|Falsens gate]], [[Schleppegrells gate (Oslo)|Schleppegrells gate]], [[Malmøgata (Oslo)|Malmøgata]] og [[Københavngata (Oslo)|Københavngata]]. | ||
Idrettsplassen ble anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg og åpnet 1916. Banen ble anlagt på et område hvor det tidligere hadde vært uttak av leire for Dæhlen Teglverk, også kalt Dæhleneng Teglverk, og som lå sør for [[Seilduksgata]] hvor [[Freiaparken]] ble anlagt i 1923 etter at Freia kjøpte tomta i 1919. | Idrettsplassen ble anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg og åpnet 1916. Klubbhuset ble reist som garderobe- og kafébygning, arkitekt for denne var byarkitekt [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] (1875–1945). Banen ble anlagt på et område hvor det tidligere hadde vært uttak av leire for Dæhlen Teglverk, også kalt Dæhleneng Teglverk, og som lå sør for [[Seilduksgata]] hvor [[Freiaparken]] ble anlagt i 1923 etter at Freia kjøpte tomta i 1919. | ||
Sideversjonen fra 23. okt. 2019 kl. 10:46
Klubbhuset ved Dælenenga idrettsplass, oppført i 1916 etter tegninger av byarkitekt Harald Aars.
Foto: Stig Rune Pedersen
Grünerhallen med enden av fotballbanen, sett fra idrettsplassen ved klubbhuset og mot Schleppegrells gate og den tidligere Bergene sjokoladefabrikk i Københavngata 10.
Foto: Vidar Iversen (2010).
Dælenenga idrettsplass har adresse Seilduksgata 30, og ligger mellom denne, Falsens gate, Schleppegrells gate, Malmøgata og Københavngata.
Idrettsplassen ble anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg og åpnet 1916. Klubbhuset ble reist som garderobe- og kafébygning, arkitekt for denne var byarkitekt Harald Aars (1875–1945). Banen ble anlagt på et område hvor det tidligere hadde vært uttak av leire for Dæhlen Teglverk, også kalt Dæhleneng Teglverk, og som lå sør for Seilduksgata hvor Freiaparken ble anlagt i 1923 etter at Freia kjøpte tomta i 1919.