Dælenenga idrettsplass: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Idrettsplassen ble anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg og åpnet 1916. Klubbhuset ble reist som garderobe- og kafébygning, arkitekt for denne var byarkitekt [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] (1875–1945). Banen ble anlagt på et område hvor det tidligere hadde vært uttak av leire for Dæhlen Teglverk, også kalt Dæhleneng Teglverk, og som lå sør for [[Seilduksgata]] hvor [[Freiaparken]] ble anlagt i 1923 etter at Freia kjøpte tomta i 1919. | Idrettsplassen ble anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg og åpnet 1916. Klubbhuset ble reist som garderobe- og kafébygning, arkitekt for denne var byarkitekt [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] (1875–1945). Banen ble anlagt på et område hvor det tidligere hadde vært uttak av leire for Dæhlen Teglverk, også kalt Dæhleneng Teglverk, og som lå sør for [[Seilduksgata]] hvor [[Freiaparken]] ble anlagt i 1923 etter at Freia kjøpte tomta i 1919. | ||
Banen ble benyttet til bandy, herunder også landskamper fra 1920-årene, banesykling (velodrom i åene 1929–1946) og til motorsykkelsport med speedwaykonkurranser i årene 1947 til 1968. | |||
Under [[OL i Oslo 1952]] ble det også spilt tre innledende ishockeykamper på utebanen på Dælenenga og oppvisningskamper i bandy. | |||
I 1985 ble det anlagt kunstfrossen utebane for ishockey, og denne ble overdekket og bygget om til [[Grünerhallen]], arkitekt for denne er Einar Dahle. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 23. okt. 2019 kl. 10:52
Dælenenga idrettsplass har adresse Seilduksgata 30, og ligger mellom denne, Falsens gate, Schleppegrells gate, Malmøgata og Københavngata.
Idrettsplassen ble anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg og åpnet 1916. Klubbhuset ble reist som garderobe- og kafébygning, arkitekt for denne var byarkitekt Harald Aars (1875–1945). Banen ble anlagt på et område hvor det tidligere hadde vært uttak av leire for Dæhlen Teglverk, også kalt Dæhleneng Teglverk, og som lå sør for Seilduksgata hvor Freiaparken ble anlagt i 1923 etter at Freia kjøpte tomta i 1919.
Banen ble benyttet til bandy, herunder også landskamper fra 1920-årene, banesykling (velodrom i åene 1929–1946) og til motorsykkelsport med speedwaykonkurranser i årene 1947 til 1968.
Under OL i Oslo 1952 ble det også spilt tre innledende ishockeykamper på utebanen på Dælenenga og oppvisningskamper i bandy.
I 1985 ble det anlagt kunstfrossen utebane for ishockey, og denne ble overdekket og bygget om til Grünerhallen, arkitekt for denne er Einar Dahle.