Dælenenga idrettsplass: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Idrettsplassen ble anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg og åpnet 1916. Klubbhuset ble reist som garderobe- og kafébygning, arkitekt for denne var byarkitekt [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] (1875–1945). Banen ble anlagt på et område hvor det tidligere hadde vært uttak av leire for Dæhlen Teglverk, også kalt Dæhleneng Teglverk, og som lå sør for [[Seilduksgata]] hvor [[Freiaparken]] ble anlagt i 1923 etter at Freia kjøpte tomta i 1919. | Idrettsplassen ble anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg og åpnet 1916. Klubbhuset ble reist som garderobe- og kafébygning, arkitekt for denne var byarkitekt [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] (1875–1945). Banen ble anlagt på et område hvor det tidligere hadde vært uttak av leire for Dæhlen Teglverk, også kalt Dæhleneng Teglverk, og som lå sør for [[Seilduksgata]] hvor [[Freiaparken]] ble anlagt i 1923 etter at Freia kjøpte tomta i 1919. | ||
Banen ble benyttet til bandy, herunder også landskamper fra 1920-årene, banesykling (velodrom i åene 1929–1946) og til motorsykkelsport med speedwaykonkurranser i årene 1947 til 1968. | Banen ble benyttet til bandy, herunder også landskamper fra 1920-årene, banesykling (velodrom i åene 1929–1946) og til motorsykkelsport med speedwaykonkurranser i årene 1947 til 1968. Blant annet ble også Arbeidermesterskapene 1926 og 1929 i skøyteløp ble avholdt her, og plassen var også innkomsten for Østkantstafetten, som var et stafettløp arrangert av Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) i årene 1926 til 1939, og etter sammenslåingen av idrettsorganisasjonene etter [[Andre verdenskrig|krigen]], også 1946 til 1948. | ||
Under [[OL i Oslo 1952]] ble det også spilt tre innledende ishockeykamper på utebanen på Dælenenga og oppvisningskamper i bandy. | Under [[OL i Oslo 1952]] ble det også spilt tre innledende ishockeykamper på utebanen på Dælenenga og oppvisningskamper i bandy. | ||
I 1985 ble det anlagt kunstfrossen utebane for ishockey, og denne ble overdekket og bygget om til [[Grünerhallen]], arkitekt for denne er Einar Dahle. | I 1985 ble det anlagt kunstfrossen utebane for ishockey, og denne ble overdekket og bygget om til [[Grünerhallen]], arkitekt for denne er Einar Dahle. | ||
I klubbhuset er det treningslokaler for boksing og bryting for klubbene Sportsklubben av 09 og Idrettsforeningen Ørnulf. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 23. okt. 2019 kl. 10:59
Dælenenga idrettsplass har adresse Seilduksgata 30, og ligger mellom denne, Falsens gate, Schleppegrells gate, Malmøgata og Københavngata.
Idrettsplassen ble anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg og åpnet 1916. Klubbhuset ble reist som garderobe- og kafébygning, arkitekt for denne var byarkitekt Harald Aars (1875–1945). Banen ble anlagt på et område hvor det tidligere hadde vært uttak av leire for Dæhlen Teglverk, også kalt Dæhleneng Teglverk, og som lå sør for Seilduksgata hvor Freiaparken ble anlagt i 1923 etter at Freia kjøpte tomta i 1919.
Banen ble benyttet til bandy, herunder også landskamper fra 1920-årene, banesykling (velodrom i åene 1929–1946) og til motorsykkelsport med speedwaykonkurranser i årene 1947 til 1968. Blant annet ble også Arbeidermesterskapene 1926 og 1929 i skøyteløp ble avholdt her, og plassen var også innkomsten for Østkantstafetten, som var et stafettløp arrangert av Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) i årene 1926 til 1939, og etter sammenslåingen av idrettsorganisasjonene etter krigen, også 1946 til 1948.
Under OL i Oslo 1952 ble det også spilt tre innledende ishockeykamper på utebanen på Dælenenga og oppvisningskamper i bandy.
I 1985 ble det anlagt kunstfrossen utebane for ishockey, og denne ble overdekket og bygget om til Grünerhallen, arkitekt for denne er Einar Dahle.
I klubbhuset er det treningslokaler for boksing og bryting for klubbene Sportsklubben av 09 og Idrettsforeningen Ørnulf.