Dødsstraff: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  5. jan. 2009
m
retta opp årstall
mIngen redigeringsforklaring
m (retta opp årstall)
Linje 1: Linje 1:
'''Dødsstraff''', det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til [[1948]]. Dødssstraff i sivile saker ble avskaffet i [[1902]], 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] i [[18769] måtte bøte med livet på [[Løten]]. I militære saker beholdt man muligheten for å benytte dødsstraff helt til [[1979]], men de siste henrettelsene fant sted i [[1948]] i forbindelse med [[landssvikoppgjøret]]. Den siste som ble henrettet her i landet var [[Ragnar Skancke]].  
'''Dødsstraff''', det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til [[1948]]. Dødssstraff i sivile saker ble avskaffet i [[1902]], 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] i [[1876]] måtte bøte med livet på [[Løten]]. I militære saker beholdt man muligheten for å benytte dødsstraff helt til [[1979]], men de siste henrettelsene fant sted i [[1948]] i forbindelse med [[landssvikoppgjøret]]. Den siste som ble henrettet her i landet var [[Ragnar Skancke]].  


En rekke metoder har vært i bruk. [[Hengning]] ble brukt fram til [[1800-tallet]], mens den svært brutale metoden [[radbrekking]] var i bruk fram til [[1700-tallet]]. Fra første fjerdedel av 1800-tallet ble [[halshogging]] eneste brukte metode i sivile saker, mens militær strafferett foreskrev skyting. Alle henrettelser i sivile saker var offentlige; på det tidspunktet hvor man i andre land begynte å flytte henrettelsene inn i fengsler hadde Norge allerede sluttet å benytte dødsstraff. Henrettelsene i årene [[1946]]–[[1948]] ble utført med bare myndighetspersoner tilstede.
En rekke metoder har vært i bruk. [[Hengning]] ble brukt fram til [[1800-tallet]], mens den svært brutale metoden [[radbrekking]] var i bruk fram til [[1700-tallet]]. Fra første fjerdedel av 1800-tallet ble [[halshogging]] eneste brukte metode i sivile saker, mens militær strafferett foreskrev skyting. Alle henrettelser i sivile saker var offentlige; på det tidspunktet hvor man i andre land begynte å flytte henrettelsene inn i fengsler hadde Norge allerede sluttet å benytte dødsstraff. Henrettelsene i årene [[1946]]–[[1948]] ble utført med bare myndighetspersoner tilstede.