lokalhistoriewiki.no

Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7) (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 12:20

33 849 byte lagt til ,  1 februar
m
Teksterstatting – «{{bm}}{{bm}}» til «{{bm}}»
m (Teksterstatting – «{{bm}}{{bm}}» til «{{bm}}»)
 
(28 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 10: Linje 10:
| sted          =  
| sted          =  
| kommune      = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]
| kommune      = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| fylke        = [[Buskerud]]
| gnr          = 163
| gnr          = 163
| bnr          = 7 og 8
| bnr          = 7 og 8
Linje 34: Linje 34:
==Brukere==
==Brukere==


For en oversikt over alle bruk og boplasser under gården - se:
===1758: Jacob og Anne Malene Dørgebro===
*[[Lundteigen (Øvre Eiker)|Lundteigen]]
Plassen er nevnt indirekte i forbindelse med et skifte på gården [[Store Hals (Øvre Eiker)Hals]] i [[1758]], der en av arvingene - Anne Malene Jacobsdatter er oppført som gift med Jacob Dørgebro.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker - skifte på plass under Store Hals 24/4-1758</ref>
*[[Lundteigeie (Eiker)|Lundteigeie]]
<br>
<br>
===1765: Amund Pedersen og Gunnild Gulbrandsdatter===
Noen få år seinere, i [[1765]] var det husmannen [[Amund Pedersen (ca.1715-1765)|Amund Pedersen]] og hans kone [[Gunnild Gulbrandsdatter (ca.1723-1773)|Gunhild Gulbrandsdatter]] som bodde på plassen. Amund døde imidlertid samme år, 50 år gammel.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000025538 Ministerialbok for Eiker prestegjeld: Begravelse 14/4-1765]</ref> De hadde en datter som het Pernille og som var 1/2 år gammel ved skiftet etter faren i juni 1765.
===1766-1773: Ole Amundsen og Gunnild Gulbrandsdatter===
Gunhild Gulbrandsdatter ble boende i Dørjebru etter den første ektemannens død, og etter halvannet år giftet hun seg på nytt, med dragon [[Ole Amundsen Berg (ca.1717-1787)|Ole Amundsen Berg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000116334 Ministerialbok for Eiker prestegjeld: Vielse 28/9-1766]</ref>. De fikk datteren Ingeborg, som ble født i 1770.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003342318 Ministerialbok for Eiker: Dåp 18/2-1770]</ref>
Denne Ole Amundsen må vel være den som i 1765 var tjenestekar hos gårdbruker Peder Olsen på Berg.<ref>Peder Olsen Berg var den ene troloveren da Ole Amundsen giftet seg, mens den andre var sønnen, Ellef Pedersen Berg</ref> Hvor han kom fra opprinnelig er imidlertid uklart. Omtrent et år før han giftet seg med Gunnild, fikk han en datter utenfor ekteskap med Bodil Christophersdatter, som var tjenestejente på Kirkeås. Hun var også blitt døpt Ingeborg.
<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000606636 Ministerialbok for Eiker: Dåp 9/6-1765. Moren må være den samme Boel Christophersd. som i skattemanntallet 1765 er oppført som pige på Kirck-Aass (matrikkelnr.41)]</ref>
Gunnild Gulbrandsdatter døde våren 1773.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000026880 Ministerialbok for Eiker prestegjeld: Begravelse 9/4-1773]</ref> Det ble holdt skifte etter henne i Dørjebruk et halvt år seinere, og der går det fram at hennens første ektemann het Christopher Torgersen og at de hadde tre barn sammen - Berthe Christophersdatter, 22 år gammel og vannvittig, Kirsti Christophersdatter, som var 20 år og led av fallesyke og Eli Christophersdatter, 17 år og tjenestejente på Berg. Datteren fra ekteskapet med Amund Pedersen, Pernille Amundsdatter, var nå blitt 9 år gammel, mens det ikke blir nevnt noen barn i ekteskapet med Ole Amundsen. Datteren Ingeborg, som ble født i 1770, må altså ha dødd før hun ble tre år gammel.
<br>
===1773-1776: Ole Amundsen og Berthe Nielsdatter===
Ole og Gunhild satt heller ikke godt i det økonomisk. De hadde lånt penger, blant annet av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)|Jørgen von Cappelen]] på [[Fossesholmgodset|Fossesholm]], og ved skiftet etter Gunnild Gulbrandsdatter ble ''«Pladsen Dorgebro under Gaarden Lundteyen vurderet for 400 rd og for Gield udlagt til Hr. Justitz Raad von Cappelen og fleere»''.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061215020298 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0004a: Pantebok nr. I 4a, 1770-1779, s. 101]</ref> Enkemannen Ole Amundsen ble imidlertid boende der, på kreditorenes nåde, og høsten b1776 ble Dørjebruplassen stilt som sikkerhet mot et pantelån på 99 riksdaler 1 ort og 11 skilling fra seigneur [[Michael von Cappelen (1731-1804)|Michael von Cappelen]].<ref>
[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103290373 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2]</ref> Kjøpmann [[Michael von Cappelen (1731-1804)|Michael von Cappelen]] på [[Bragernes]] var en slektning av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)|Jørgen von Cappelen]], og han skal ha vært kjent som en rettskaffen mann som stilte opp for de svake i samfunnet.<ref>[https://byleksikon.drmk.no/cappelen-michael-von-1731-1804/ Artikkel av Per Otto Borgen i Drammen Byleksikon]</ref> For Ole Amundsens del kan det derfor ha vært like bra å være husmann under kjøpmann Cappelen på [[Bragernes]] som under gården [[Lundteigen (Øvre Eiker)|Lundteigen]].
Rundt årsskiftet 1775/76 ble Ole Amundsen Dorgebro far til nok en datter som ble døpt Ingeborg. Moren var Bertha Nielsdatter fra [[Hokksund|Hougsund]], og det er ikke funnet dokumentasjon på at de to hadde giftet seg - men det er heller ikke anmerket i kirkeboka at barnet var «uekte».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000608687 Ministerialbok for Eiker: Dåp 7/1-1776]</ref> Bare noen få måneder seinere ble imidlertid Bertha Nielsd. Dorgebroe trolovet og gift med enkemannen Lars Hansen i [[Hokksund|Hougsund]].<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 18/4-1776 og vielse 18/5-1776: Enkemand Lars Hansen Temte i  Hougsund og Bertha Nielsd. Dorgebroe.</ref> Dermed kan det se ut til at vi her har et nokså sjeldent og ganske kortvarig tilfelle av «samboerskap» på 1700-tallet.
===1776-1784: Ole Amundsen og Martha Syversdatter===
Det gikk heller ikke lang tid før Ole Amundsen ble gift. Høsten 1776 ble han trolovet med [[Martha Syversdatter Dorgebro|Martha Syversdatter Nyrud]], og rett før jul giftet de seg.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000390137 Ministerialbok for Eiker - trolovelse 19/9-1776 og vielse 17/12-1776: Enkemand Ole Andersen Dorgebro og Martha Sivertsd. Nyrud. (I avskriften står det feilaktig Ole Andersen istedenfor Ole Amundsen)]</ref>
Martha var datter av gårdbruker Syver Olsen Nyrud og hans kone Birthe Knudsdatter. Mellom 1777 og 1780 ble hun  og Ole Amundsen foreldre til tre barn:
*Ingeborg Olsdatter, født 1777.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000608915 Ministerialbok for Eiker: Dåp 16/3-1777]</ref>
*Gunille Olsdatter, født 1779.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000609260 Ministerialbok for Eiker: Dåp 10/1-1779]</ref>
*Amund Olsen, født 1780.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000609617 1/10-1780]</ref>
*Birthe Olsdatter <ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003357629 Ministerialbok for Eiker - dåp 17/2-1782]</ref>
Det eldste av barna var den fjerde datteren som Ole Amundsen hadde fått med fire forskjellige kvinner, og det var den fjerde som ble døpt Ingeborg.
I [[1784]] solgte Ole og Martha Dørjebruplassen, og det er uklart hvor det ble av dem etter dette.<ref>Ole kan muligens være den Ole Amundsen som døde i Hokksund i 1785, 72 år gammel,[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000242591 Ministerialbok for Eiker - begravelse 27/2-1785) eller den Ole Amundsen som døde i Vestfossen i 1787, 70 år gammel.[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000243049 Ministerialbok for Eiker - begravelse 4/11-1787]</ref>
<br>
===1784-1798: Christen Pedersen===
Christen Pedersen Krog kjøpte Dørjebruplassen for 500 riksdaler i juli 1784,
<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103290385 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2]</ref> og i mars året etter utløste han pantegjelden til Michael von Cappelen.<ref>
[SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070103290129]</ref> Med dette ble den tidligere husmannsplassen i virkeligheten et lite selveierbruk, selv om det ikke sto oppført i matrikkelen og fortsatt betalte skatt i form av en årlig «skattehjelp» på 24 skilling til eieren av [[Lundteigen (Øvre Eiker)|Lundteigen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610537 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 147]</ref>
 
Christen Pedersen var sønn av gårdbruker Peder Nielsen på gården [[Krok (Nedre Eiker)|Krok]] ved [[Mjøndalen]], og han var 33 år gammel da han kjøpte Dørjebruplassen.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 21/2-1751: Christen, barn av Peder Krog. Faddere: Anne Schalpe; Torbiør Haagensd.; Peder Schalpe; Niels Sollis; Augustinus Haagensen]</ref> Fem måneder etter at han var blitt eier av plassen giftet han seg med Inger Christophersdatter fra plassen [[Suterud (Eiker)|Suterud]] ved [[Mjøndalen]],<ref>[Kirkebok for Eiker - vielse 19/12-1784: Christen Pedersen Krog og Inger Christophersd. Suterud]</ref> De fikk fire barn som ble døpt mens de bodde i Dørjebru:
*Eli Christensdatter, født 1785.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 24/3-1785: Eli, født 15/3-1785, barn av Christen Pedersen Dorgebro og Inger Christophersd.]</ref>
*Niels Christensen, født 1787.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 11/2-1787: Niels, født 31/1-1787, barn av Christen Pedersen Dørgebro og Inger Christophersd.]</ref>
*Kari Christensdatter, født 1790.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 17/1-1790: Kari, født 12/11-1789, barn av Christen Pedersen Dorgebro og Inger Christophersd.]</ref>
*Bodil Christensdatter, født 1793.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 14/4-1793: Bodil, født 6/4-1793, barn av Chrisdten Pedersen Dorgebro og Inger Christophersd.]</ref>
To år etter at han  ble eier av Dørjebruplassen, fikk Christian Pedersen innvilget en søknad om kongeklig bevilling til å drive ''«fornøden Kroehold og Hvile Sted for almuen som Reiser til Sølv-Værket paa Kiørsel og Arbeid, samt andre Reisende»'' mot en årlig avgift på 48 skilling. Av skrivelsen fra amtmannen går detfram at det også tidligere hadde blitt drevet kro i Dørjebru, men uten kongelig bevilling, og at den nye eieren nå fikk innvilget dette, «etter alderunderdanigst Ansøgning» og mot å svare en årlig avgift på 48 skilling.<ref>Eikerminne 2007, s.83</ref>
Christen Pedersen Dorgebro ble bare 43 år gammel, og han døde våren 1794.<ref>[Kirkebok for Eiker - begravelse 13/4-1794: Christen Pedersen Dørgebro, 43 aar]</ref> Ved skiftet etter ham var alle de fire barna i live.
<br>
===1798-1828: Anders Johannesen og Inger Christophersdatter===
Inger Christophersdatter ble boende i Dørjebru som enke i fire år før hun giftet seg med gruvearbeideren Anders Johannesen.<ref>[Kirkebok for Eiker - trolovelse 29/9-1798 og vielse 10/11-1798: Bergmand Anders Johannesen og Enke Inger Christophersd. Dorriebro] </ref> De ble registrert som beboere på plassen ved [[folketellingen 1801]] sammen med tre av døtrene fra Ingers første ekteskap - Eli, Kari og Boel - samt datteren Christine Andersdatter, som var født to år tidligere.
Ved den offentlige registreringen av jordeiendommer i 1802/03 møtte Anders for kommisjonen ''«i anledning af den gaarden frasolgte uskyldsadte Jord Pladsen Dorgebroe»'' og framla skjøtet av [[24. juli]] [[1784]] og skiftebrevet av [[14. juni]] [[1794]] som dokumentasjon på at han var eier av plassen. Samtidig ble det fastslått at plassen avlet mellom en halv og en hel tønne korn og i tillegg kunne fø ei ku.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610537 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 147</ref>
<br>
===Delingen av plassen i 1807===
Inger og Anders ble boende i Dørjebru til de  døde, i henholdsvis 1827 og 1828. Alt i 1807 solgte de imidlertid den nordre delen av plassen til Anders Andersen og Barbro Pedersdatter, mens de selv beholdt den søndre delen. Den delen de solgte ble skyldsatt til 4 skilling, mens den delen de beholdt fikk en takst på 2 skilling - altså en tredjedel av den opprinnelige plassen. Helt fram til 1885 var den [[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/8)|søndre del av Dørjebru]] en egen eiendom, med matrikkelløpenummer 361. Den nordre delen av plassen fikk løpenummer 360.
<br>
===1807-ca.1817: Anders Andersen og Barbro Pedersdatter (LN 360 - nordre del)===
Anders Andersen ble eier av den nordre delen av Dørjebru i august [[1807]].<ref>[Panteregister III-1. s.259: Dorgebroe deraf nordre Deel solgt af Anders Johannesen til Anders Andersen ved skjøde dat og tingl. 7. Aug. 1807 for 64 rdr. Pantebok fol.676]</ref> Samme år fikk han bevilling fra amtmannen i Buskerud til å holde gjestgiveri i Dørjebru. Det befestet dermed posisjonen som et av de offisielle skjenkestedene langs [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]].<ref>Eikerminne 2007, s.86</ref>
Anders Andersen kom fra [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)|Skarraenga]], en av nabogårdene til [[Lundteigen (Øvre Eiker)|Lundteigen]], og sommeren [[1804]] giftet han seg med Barbro Pedersdatter fra gården [[Dramsrud (Øvre Eiker)|Dramsrud]], som lå mellom [[Hokksund]] og [[Vestfossen]]. Samme år fikk de sønnen Anders,<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 27/5-1804: Anders, født 19/5-1804, barn av Anders Andersen Schara og Barbra Pedersd. Dramsrud]</ref> og tre år seinere ble den yngste sønnen, Peder, født.<ref>Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker. Skifte etter Barbro Pedersdatter på plass Dørgebro  10/10-1810</ref> Da Barbro døde, beholdt Anders Andersen plassen,<ref>Panteregister III-1. s.259: Skifte efter Barbroe Pedersdatter Dorgebroe holdt d.16.Janv. t.11.Mai 1811 i hvis Følge Plads Dorgerboe forbliver i Enkemanden Anders Andersens Besiddelse for Taxten 400 d. Pb. fol.113</ref>  og julen [[1810]] giftet han seg på nytt, med enken Kari Christoffersdatter.<ref>Kirkebok for Eiker. Trolovelse 10/11-1810 og vielse 27/12-1810: Enkemand og Soldat Anders Andersen Dorgebro og Enken Kari Christoffersd. Schar</ref> Noen år seinere fikk de imidlertid grunnseddel av Anders' halvbror, Hans Andersen Skarra, på plassen [[Myren (Skarraeie)|Myren]] under [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)|Skarraenga]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105310098 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0005: Panteregister nr. III 5, s. 85]: «Grundseddel fra Hans Andersen til halvbroder Anders Andersen Dorgebro, kone og børn for deres Levetid paa Jordstykket Myren dat 17 Octbr 1716 thgl 10 Januar 1817»</ref>
Samtidig må han ha solgt plassen i Dørjebru, uten at det ble tinglyst noe skjøte på dette.
<br>
===Ca.1817-ca.1825: Ole Christophersen og Maria Halvorsdatter (LN 360 - nordre del)===
Ved skiftet etter Ole Christophersen, som ble sluttet i november 1819, står det at ''«Boet er eiende huserne på plassen Dørgebroe og et jordeløkke kaldet Dørgebroe. Tilskjøtet av forrige eier Anders Andersen»''.<ref>Jonn Harry Eriksens registrering av skifter på Eiker. Skifte 16/11-1819 påå Lundteigen, plass Dørgebroe.</ref>
Ole Christoffersen og hans kone, Maria Halvorsdatter, hadde vært gift i noen år, og tidligere hadde de bodd under gårdene [[Daler (Øvre Eiker)|Daler]] og [[Rakkestad (Øvre Eiker)|Rakkestad]] i [[Bakke sogn (Eiker)|Bakke sogn]]. Mellom 1805 0g 1816 er de registrert med fire barn i kirkebøkene:
*Christian Olsen, født 1805.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 7/4-1805: Christian, født 24/3-1805, barn av Ole Christoffersen Daler og Maria Halvorsd.</ref>
*Aleth Carine Olsdatter, født 1809.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 8/10-1809: Aleth Carine, født 29/9-1809, barn av Ole Christoffersen Dahler i Ristvedfj. og Maria Halvorsd.</ref>
*Maren Kirstine Olsdatter, født 1812.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 13/12-1812: Maren Kirstine, født 1/11-1812, barn av Ole Christoffersen Dahler og Maria Halvorsd.</ref>
*Anne Cathrine Olsdatter, født 1816.<ref>[Kirkebok for Eiker - dåp 28/7-1816: Anne Cathrine, født 6/7-1816, barn av Ole Christoffersen Rakkestad og Maria Halvorsd.</ref>
Ole og Maria kan altså ha bosatt seg i Dørjebru tidligst høsten 1817, et par år før Ole døde. Fra 1819 satt altså Maria Halvorsdatter som enke på plassen med fire mindreårige barn. Hun giftet seg på nytt etter en tid, men det er uklart når.
<br>
===Ca.1825-1841: Ener Engebrigtsen og Maria Halvorsdatter (LN 360 - nordre del)===
Ifølge et skjøte som ble tinglyst først sommeren 1830, solgte Anders Andersen den nordre delen av Dorgebro i januar 1825 til en mann ved navn Ener Engebrigtsen. <ref>Panteregister III-1, s.259: Skjøde fra Anders Andersen til Ener Engebrigtsen paa nordre Deel af Dorgebroe for 440 Spd., dat. 28 Janv. 1825, tinglyst 16 Aug 1830</ref> Dette virker rart på bakgrunn av opplysningene i skiftet fra 1819, der det som står at Anders Andersen flere år tidligere hadde solgt plassen til Ole Christoffersen. Årsaken kan være at dette salget ikke var blitt tinglyst og dermed ikke ble sett på som rettsgyldig. Dette kan forklare at Anders Andersen ble oppgitt som hjemmelsmann også i skjøtet fra 1825.
Ener Engebrigtsen skal ha vært født omkring 1790, og antakelig var han sønn av Ingebrigt Nielsen, som var husmann under [[Skjelbred (Øvre Eiker)|Skjelbred]] og hans kone Dorthe Larsdatter.<ref>Alderen oppgis til 55 år da han giftet seg for andre gang i 1845, Skjelbredeie oppgis som fødested og farens navn var Ingebret Nilsen. De siste tiårene av 1700-tallet nevnes Ingebrigt Nielsen og Dorthe Larsdatter på Skjelbredeie og Lundteigeie flere ganger i kirkeboka.</ref> Det er uklart når Ener og Maria giftet seg, men de fikk to døtre som begge ble født før 1825, da Ener overtok som eier av plassen:
*Berthe Oline Enersdatter, født 1820.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 10/12-1820: Berthe Oline, født 30/11-1820, barn av Einar Embretsen Dørgebroe og Maria Halvorsd.</ref>
*Berthe Oline Enersdatter, født 1823.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 7/9-1823: Berte Oline, født 22/8-1823, barn av Einar Engebretsen Dorgebroe og Maria Halvorsd.</ref>
Marias sønn fra det første ekteskapet, Christian Olsen, ser også ut til å ha bodd i Dørjebru fram til han giftet seg i 1832, for da ble Dorgebro oppgitt som bosted.<ref>Kirkebok for Eiker - vielse 25/4-1832: Soldat Christian Olsen Dorgebro, 27, og Kari Arnesd., Vestfossen, 25</ref>, og de tre døtrene vokste vel også opp på plassen, dersom de var i live. Eners og Marias datter, Berthe Oline, bodde i Dørjebru da hun ble konfirmert i 1835.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000423915 Ministerialbok for Eiker - konfirmasjon 1/10-1837]</ref>
Da Maria Halvorsdatter døde i 1839, overtok Ener Dørjebruplassen ved skiftet etter henne, som ble sluttet i juni 1840.<ref>Panteregister III-2, s.178: Skifte etter Ener Engbrigtsen Dorgebroes avdøde hustru Mari Halvorsdatter hvorved denne Eiendom (LN 360) er utlagt enkemanden Ener Engebrigtsen for 215 spd., sluttet 29/5 og tinglyst 29/6-1840.</ref> Året etter ble imidlertid eiendommen solgt på auksjon.
===1841-1842: Nils Arnesen (LN 360 - nordre del)===
Ved auksjonen i mai 1841 var det Nils Arnesen som ble eier av den nordre delen av Dørjebruplassen.<ref>Panteregister III-2, s.178: Skjøte på LN 360 fra afdøde Nils Arnesens eneste og myndige arvinger til medarving Borger Arnesen paa de af afdøde ved Auction den 4. Mai 1841 skjøtte Eiendom for 100 spd., dat 9/1 og tinglyst 15/1-1849. Pb. fol.672</ref> Han var fra [[Vestfossen]], og han var bare 22 år gammel da han ble eier av plassen. Foreldrene var soldat Arne Hansen og Rønnaug Borgersdatter.<ref>Kirkebøker for Eiker.  Vielse  17/4-1806: Soldat Arne Hansen, Westfossen, og Rønnow Borgersd. Westfossen. Dåp 21/2-1819: Niels, født 17/4-1806, barn av Arne Hansen, Vestfossen Semside, og Ronneu Borgersd</ref>. Dessuten var han svoger av Ole Christoffersen og Maria Halvorsdatters sønn, Christian Olsen, som i 1832 var blitt gift med Nils Arnesens eldste søster, Kari. De hadde etter hvert bosatt seg på [[Rudstøa (Eiker)|Rudstøa]] på [[Fiskum]], mens Nils Arnesen altså overtok svogerens tidligere hjemsted. Sannsynligvis hadde Nils tenkt å bosette seg i Dørjebru, men han døde alt året etter, 23 år gammel. Åpenbart hadde han ingen barn, for han ble arvet av sine tre søsken - Borger Arnesen, Hans Arnesen og Kari Arnesdatter. Det gikk imidlertid flere år før dette dødsboet ble gjort opp.
<br>
===Ca.1842-1872: Borger Arnesen (LN 360 - nordre del)===
Borger Arnesen var en eldre bror av Niels Arnesen, og også han var født og oppvokst i [[Vestfossen]].<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 10/11-1811: Borger, født 31/10-1811, barn av Arne Hansen, Westfossen og Rønnou Borgersd.</ref> Han var også ugift på det tidspunktet, og det er mulig at han bosatte seg i Dørjebru sammen med den yngre broren alt i [[1841]] eller at han flyttet dit da Niels døde året etter. Han oppga i hvert fall Dorgebro som bosetd da han giftet seg i [[1847]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000174847 Ministerialbok for Eiker - vielse 26/11-1847]. Navnet på Borgers far er feilaktig oppgitt å være Arne Klausen - han het Arne Hansen.</ref> Han giftet seg for øvrig med Siri Nielsdatter, en søster av Niels Nielsen som eide den sørlige delen av Dørjebruplassen.
I 1849 undertegnet de tre arvingene etter Niels Arnesen - brødrene Borger og Hans Arnesen og svogeren Christian Olsen - et hjemmelsbrev der de erklærte at plassen Dorgebroe skulle være Borger Arnesens eiendom.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061219070677 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0012b: Pantebok nr. I 12b, 1848-1850, s. 673]</ref>
Da de giftet seg, var Borger 36 år gammel, mens Siri var 52. De fikk ingen barn. Ved folketellingen i 1865 ble det oppgitt at de hadde ei ku og at de dyrket 1 tønne poteter og 1/16 tønne bygg.
<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091016355 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 28, liste 110: Dorgebro (LN 360)]</ref> Ti år seinere bodde de to fortsatt alene på den nordre delen av plassen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123013428 Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 30, liste 9: Lundteigen Dørgebro]</ref> Siri døde i 1881, 86 år gammel,<ref>Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallmeldinger</ref> og fire år seinere solgte Borger Arnesen sin del av plassen til naboen, Ole Kristiansen, men han forbeholdt seg føderåd av plassen for resten av sin levetid.<ref>Panteregister V-10,s.329: Skjøte fra Borger Arnesen til Ole Kristiansen tinglyst 6/9-1885. Ifølge skjøtet tilkommer Siri Nilsdtr. føderåd av eiendommen. Pantebok fol.721.</ref>
<br>
===1885-1907: Ole Kristiansen og Ellen Dorthea Nielsdatter===
Den nye eieren var gift med Ellen Dorthea Nielsdatter, som var en datter av Siris bror, og siden 1872 hadde han vært eier av den [[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/8)|søndre delen av Dørjebruplassen]]. Dermed ble den nordre og søndre halvdelen av Dørjebruplassen i praksis slått sammen til én eiendom igjen, selv om de beholdt hvert sitt matrikkelløpenummer - 360 og 361 - og fikk hvert sitt bruksnummer i den nye matrikkelen fra 1887: bnr.7 og bnr.8 under gnr.163 Lundteigen.
Ole Kristiansen vokste opp på [[Skjelbredplassen (Eiker)|Skjelbredplassen]], en husmannsplass som lå et par kilometer fra Dørjebru, hos foreldrene, som het Kristian Ingebrigtsen og Sara Syversdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000430057 Ministerialbok for Eiker: Konfirmasjon 16/7-1854]</ref> Alr ganske ung begynte han som skomaker,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091016234 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 28, liste 95: Skjelbredpladsen]</ref> og i romjula [[1866]] giftet han seg med Ellen Dorthea Nielsdatter i Dørjebru.[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000280492 Ministerialbok for Eiker - vielse 27/12-1866]. De fikk de tre døtre:
*Dina Sofie Olsdatter, født 1869.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000582964 Ministerialbok for Eiker - dåp 23/5-1869]</ref> Gift med gårdbruker Kristoffer Hansen Mosnes på Lundebakken.
*Anna Marie Olsdatter, født 1875.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000583193 Ministerialbok for Eiker - dåp 8/8-1875]</ref> Gift med skomaker Hjalmar Skarrud. De overtok Dørjebruplassen.
*Karoline, født 1877.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000583280 Ministerialbok for Eiker - dåp 30/12-1877]</ref> Hun døde 3 år gammel.
Den omvandrende journalisten [[Anders Mæhlum (1848-1942)|Anders Mæhlum]], som besøkte Dørjebruplassen i [[1907]], gjenga en historie han var blitt fortalt om søstrene Dina og Anna:
''«Anna og Dina trak en Dag, medens de var Smaajenter, nerover Elven Dørja, som rinder forbi Dørjebru. De ok paa Skjøjter foran Vedlæsset. Men ret som det var plumpede de uti aapent Vatn. Dina saakk, men Anna havde et Stikskjørt paa. Der kom luft under Stikskjørtet, saa Anna flaut som en Fjær paa Vatnet. Hun fik ogsaa Tak i Dina, og begge kom dyvaate op paa Isen. Deres Mor var enda, just som de laa og plaskede i Dørja, blevet saa fælt søvnig, at hun kom ikke til aa se efter dem. De turde ikke fortælle om Ulykken til sin Far. Men Anna mistede sine Vaatter. En Dag sagde hun til sin Far: Jeg mista Vaatta mine i Elven, men du find dem vel atte i Sommer. Saa fik Faderen vite det lel. Ungerne har ikke let for at tie, og det er bra.»''<ref>Sitert etter Eikerminne 2004. Andreas Mæhlums artikkel sto opprinnelig i bladet «Nu» i oktober 1907.</ref>
Med Ole Kristiansen ble Dørjebru også kjent som «skomakerplassen». Ved folketellingen i 1891 er han oppført som ''Skomagermester og selveier'', mens Ellen Dorthea og den hjemmeværende datteren Anna Marie var sysselsatt med ''Husgjerning og kreaturstel''. Dessuten bodde fortsatt den 80 år gamle Borger Arnesen på plassen som føderådmann. 
<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001192 Folketellingen 1891. Fiskum sogn - krets 1, liste 37]</ref> Han døde året etter.
Ved siden av skomakerarbeidet var Ole Kristiansen også grisekremmer. ''«Han gjorde Rejser til Hadeland og Hedemarken, hvor han kjøpte Grise, som han igjen solgte i Fiskum»'', skrev  [[Anders Mæhlum (1848-1942)|Anders Mæhlum]] i bladet «Nu». ''«I sine sidste Aar dreiv han Grisehandelen mere end Skomakeriet.»''
Ved [[folketellingen 1900]] bodde Ole og Elen Dorthea alene i Dørjebru.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119001398 Folketellingen 1900. Øvre Eker herred - krets 7, liste 44]</ref>  På dette tidspunktet var begge døtrene gift. Dina... Anna hadde flyttet til Kristiania og giftet seg med skomaker [[Nils Hjalmar Skarud (1876-1960)|Hjalmar Skarud]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045040875 Folketellingen 1900. Kristiania kjøpstad - krets 94, liste 5b: Holbergsgade 11</ref> Anders Mæhlum nevner også dette i sin artikkel: ''«Hendes Mor drejv med Saum, og Anna begyndte aa bruke Naalen fra den Tid hun ikke selv var stort større end en Naal. Da hun var 16 Aar begyndte hun aa sy Kvindedragter paa egen Hand. Derpaa gjennemgik hun et Kursus i Norsk Husflidsforretning i Kristiania, arbejdede derefter 3 Aar i Grosserer Jacob Paulsens Syforretning i Karljohansgd.»'' I Kristiania traff Anna altså en gammel kjenning fra oppveksten, [[Nils Hjalmar Skarud (1876-1960)|Nils Hjalmar]] fra gården [[Skarud (Øvbre Eiker)|Skarud]] på [[Fiskum]]. Det var han som ble hennes ektemann, og den andre og siste skomakeren i Dørjebru.
<br>
===1907-1960: Hjalmar Skarrud og Anna Marie Olsdatter===
[[Fil:Dørjebruplassen i 1935 (oeb-180331).jpg|miniatyr|Hjalmar Skarrud foran våningshuset i 1935, med datteren Berlgjot og datterdatter Kjellaug på venstre side og halvbroren Otto Andersen på høyre side.]]
Ole Kristiansen døde i Dørjebru i 1906.<ref>Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger</ref> Da flyttet Hjalmar og Anna tilbake til Dørjebru og overtok plassen og skomakerpraksisen.<ref>Panteregister V-10,s.329: Skjøte fra Ole Kristiansen til Hjalmar Olausen Skarud dat 17/8-1907 og tinglyst 2/5-1917. Pantebok 7-549</ref> Ellen Dorthea fikk innredet sin egen leilighet i 2. etasje, der hun bodde til hun døde i [[1928]].
Hjalmar og Anna hadde altså ganske nylig flyttet inn da de fikk besøk av journalisten fra bladet «Nu». Slik skildret [[Anders Mæhlum (1848-1942)|Anders Mæhlum]] stedet:
''«Ved Hougsund paa øvre Ejker tager man vestover med eller langs Kongsbergbanen til Vestfossen, der er som en liten By paalag. Tæt ova Byen er man i Fiskum. Man gaar opover en Høgd, hvorpaa der ligger vakre Austlandsgaarde, og saa ned en Bakke til Dørja, og straks er man i Dørjebru. Der er ganske fladt. Aaen rinder forbi, Hæg og Rogn blomstrer ved den lykkelige og trivelige Handverkerhejm. Hjalmar og Anna Skarud har løst alle sosciale Spørgsmaal og lever i Travlhed, Fred og stor Lykke. Opover fra deres Hejm ligger den breje Fiskumdal med granklædd, men ikke høg Aas paa Vestsiden. Midt i Dalen ligger det store, vene Bygdevatn Ekern som en stor Kringle, idet det fra Fiskum kroker sig borti Hof i Jarlsberg.»''
[[Nils Hjalmar Skarrud (1875-1960)|Hjalmar Skarrud]] kom opprinnelig fra gården [[Skarud (Øvre Eiker)|Skarud]] på motsatt side av [[Fiskumvannet]]. Foreldrene var Olaves Nilsen Skarud og Bergitte Johnsdatter Dammen fra [[Tinn]] i [[Telemark]]. Mæhlum forteller at han også bare med nød og neppe overlevde barndommen:
''«Som Smaagut maakede Nils Hj. Skarud hejme paa Skarud en Vinterdag en lang Tunnel i en Sneskavl. Medens han holdt paa som ivrigst, vart det en Sneskrej i Tunnellen, saa Gutten vart begravet derinde. Hans Fætter Nils Bogen kom akkurat tidsnok til aa grave ham utatt. Ellers vilde han være bleven kvalt i Sneen.»''
Hjalmar ble farløs da han var 8 år gammel, og etter at moren giftet seg på nytt, vokste han opp på husmannsplasser under [[Skjelbred (Øvre Eiker)|Skjelbred]] og [[Lundteigen (Øvre Eiker)|Lundteigen]]. Han og [[Anna Marie Skarrud (1875-1932)|Anna Olsdatter]] i Dørjebru hadde derfor kjent hverandre siden de var barn.
I Dørjebru fortsatte Hjalmar som skomaker, mens Anna arbeidet som syerske. Hjalmar var kjent som en dyktig skomaker, og det fantes folk i Vestfossen som valgte å ga de tre kilometrene til Dørjebru for å få reparert skoene sine framfor å bruke en av de mange skomakerne i Vestfossen. På plassen hadde de også ei kue, åtte høns og en gris, samt en ganske stor og veldrevet have med mange frukttrær: ''«Stedet ligger klods ind til den stærkt trafikerede Almandsvej, som gaar fra Kongsberg og Sandsvær utover Eker, og Stedet ligger derfor meget bekvemt til for Handverksfolk. Begge har alle Hænder fulde af Arbejde baade Sommer og Vinter, og de driver derfor særdeles godt.  Skarud gjør det lange Aar Sko, saa han gjerne kunde hejte Skorud istedet for Skarud, og Anna syr Damedragter baade efter Byens og Bygdens fineste Mønstre. Begge er fuldt optagne og har mere Arbejde, end de rækker over. Paa sin Jord avler de Kufor, Poteter nok og Havesaker baade til eget Bruk og til Salg." Vi kan også legge til at Hjalmar ble lærer i skomakersløyd - et fag som for lengst er tatt av timeplanen - på folkeskolene i og rundt Vestfossen og på Fiskum.»''<ref>Mæhlum, sitert etter Eikerminne 2004.</ref>
[[Fil:Anna Skarrud i Dørjebruplassen (oeb-180334).jpg|miniatyr|Anna Skarrud utenfor Dørjebruplassen i 1920.]]
I 1903 fikk Hjalmar og Anna en datter, som ble døpt Ellen Bergliot.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000005268678 Ministerialbok for Eiker - dåp 19/7-1903]</ref>. Hun ble gift med gårdbruker Olaf Lunde, som eide gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)|Søndre Lunde]].
[[Anna Marie Skarrud (1875-1932)|Anna Skarrud]] døde [[6. juli]] [[1932]], og etter dette ble Hjalmar boende i Dørjebru i nesten 30 år, til han døde [[1. august]] [[1960]]. Han ble regnet som en svært dyktig skomaker, og det fantes folk i [[Vestfossen]] som heller gikk de tre kilometrene til Dørjebru for å få reparert skopene sine enn å bruke en av de mange skomakerne i [[Vestfosssen]]. Han var en rolig og stillferdig mann, men når han hadde tatt en dram i selskap med gode naboer, kunen han også underholde med sang.<ref>Eikerminne 2004</ref>
<br>
===Underbruk av Søndre Lunde===
Da Hjalmar Skarud døde, tilfalt eiendommen den eneste arvin gen, Bergljot Lunde, og den har siden vært drevet som et underbruk av gården [[Lunde søndre (Øvre Eiker, 46/1)|Søndre Lunde]]. På denne tida ble også veien forbi plassen - som var hovedveien mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]] ([[Riksveg 10]]) - lagt om og utvidet, slik at uthusene måtte rives. Våningshuset ble stående mellom den gamle og den nye veitraséen, og det var ikke bebodd etter at Hjalmar Skarud døde. Det ble likevel stående helt til midten av 1970-tallet, da det ble revet.


==Bilder==
==Bilder==
Linje 50: Linje 194:
==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
<br />
 
<br />
 


==Kilder==
==Kilder==
*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3048/163/7/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIO gårdskart: Øvre Eiker gnr.163 bnr.7]
*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3048/163/7/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIO gårdskart: Øvre Eiker gnr.163 bnr.7]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300277 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 259]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300637 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 178] og [https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300637 s. 178]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300637 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 178] og [https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300637 s. 178]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390404 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 329-330] og [https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390405 s. 331-332].
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390404 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0010: Panteregister nr. V 10, s. 329-330] og [https://www.digitalarkivet.no/tl20070108390405 s. 331-332].
<br />
*[[Nu - tidsskrift|Bladet «Nu»]] 29/10-1927. Artikkel av [[Anders Mæhlum (1848-1942)|Anders Mæhlum]]
<br />
*[[Dørjebruskomakeren (Ek 2004)|«Dørjebruskomakeren»]]. Artikkel av [[Bent Ek]] i [[Eikerminne 2004]].
 
 


[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]{{bm}}
[[Kategori: Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]{{bm}}
{{Eiker Leksikon}}
{{Eiker Leksikon}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1568009...2055911»