Dagmar Blix: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Dagmar Ingerda Marie Blix, f. Wulff (født 28. september 1900 i [[Hol kommune|Hol]] i Lofoten, død 3. april 1984 i [[Storfjord kommune|Storfjord]]) var lærer, forfatter og folkeminnesamler. Med over 20 bokutgivelser regnes Blix som en av de mest sentrale barnebokforfatterne i Nord-Norge.
{{thumb|Dagmar (2).jpg| Faksimile fra Lofotposten 6. desember 1977: utsnitt fra artikkel om at Dagmar Blix var første mottaker av kulturprisen i Vestvågøy.}}
'''[[Dagmar Blix|Dagmar Ingerda Marie Blix]]''' (født Wulff 28. september 1900 i [[Hol i Lofoten]], død 3. april 1984 i [[Storfjord kommune|Storfjord]]) var lærer, forfatter og folkeminnesamler. Med over 20 bokutgivelser regnes Blix som en av de mest sentrale barnebokforfatterne i Nord-Norge.


== Slekt og familie ==
== Slekt og familie ==
Blix var datter av Ingeborg Marie Kristensdatter (født 12. august 1875 i [[Buksnes kommune|Buksnes]])<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012162992 Ingeborg Marie Kristensdtr]. i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913 fra [[Digitalarkivet]].</ref> og Fredrik Wulff (født i 1859).<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pv00000006800581 Fredrik Wulf] i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913, [[Digitalarkivet]].</ref> Den 20. mai 1929 giftet hun seg med Ingvald Johan Blix (født 4. mai 1905 i Buksnes).
Blix var datter av Ingeborg Marie Kristensdatter (født 12. august 1875 i [[Buksnes kommune|Buksnes]])<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012162992 Ingeborg Marie Kristensdtr]. i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913 fra [[Digitalarkivet]].</ref> og Fredrik Wulff (født i 1859).<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pv00000006800581 Fredrik Wulf] i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913, [[Digitalarkivet]].</ref> Den 20. mai 1929 giftet hun seg med Ingvald Johan Blix (født 4. mai 1905 i Buksnes, død 23.10.1991).<ref>[https://histreg.no/index.php/person/daid/pv00000006800578 Ingvald Johan Blix], Historisk befolkningsregister. Lest 15.05.2021.</ref><ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/5f17180b-a7e0-4869-8343-449a56a15f3b Dagmar Blix], Gravminner, Slekt og data. Lest 15.06.2021.</ref>


== Liv og virke ==
== Virke ==
Blix tok eksamen ved Tromsø lærerskole i 1922. I 40 år arbeidet hun som lærer ved folkeskolen i Stamsund i Lofoten.
Blix tok eksamen ved [[Tromsø lærerskole]] i 1922. I 40 år arbeidet hun som lærer ved folkeskolen i [[Stamsund]] i [[Lofoten]].


Videre var hun aktiv bidragsyter i [[Norsk Målførearkiv]] ved Universitetet i Oslo. Hun mente at nynorsken lå nærmere den nordnorske dialekten enn bokmålet. Gjennom årene holdt hun en rekke radiokåseri i NRK. I 1977 fikk hun kulturprisen fra [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] kommune, og i 1979 ble hun tildelt Blixprisen.<ref>[https://www.allkunne.no/framside/biografiar/b/dagmar-blix/85/1603/ Dagmar Blix] på Allkunne, lest 14.06.2021.</ref><ref>[https://nn.wikipedia.org/wiki/Dagmar_Blix Dagmar Blix], Wikipedia, lest 14.06.2021.</ref>
Videre var hun aktiv bidragsyter i [[Norsk Målførearkiv]] ved Universitetet i Oslo. Hun mente at nynorsken lå nærmere den nordnorske dialekten enn bokmålet. Gjennom årene holdt hun en rekke radiokåseri i NRK. I 1977 fikk hun kulturprisen fra [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] kommune, og i 1979 ble hun tildelt Blixprisen.<ref>[https://www.allkunne.no/framside/biografiar/b/dagmar-blix/85/1603/ Dagmar Blix] på Allkunne, lest 14. juni 2021.</ref><ref>{{WP-lenke|Dagmar Blix|nn}} lest 14. juni 2021.</ref>


Blix er gravlagt med sin mann på Stamsund urnelund.<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/5f17180b-a7e0-4869-8343-449a56a15f3b Dagmar Blix], Gravminner, Slekt og data. Lest 14.06.2021.</ref>
Blix er gravlagt med sin mann på Stamsund urnelund.<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/5f17180b-a7e0-4869-8343-449a56a15f3b Dagmar Blix], Gravminner, Slekt og data. Lest 14. juni 2021.</ref>


=== Folkeminnesamler ===
== Folkeminnesamler ==
Blix bidro også i innsamling av folkeminner fra Lofoten, som ble formidlet blant annet i bøkene Draugen skreik (1965) og Gamle Lofoten (1975). Manuskriptet til sistnevnte sendte hun inn til arkivet [[Norsk Folkeminnesamling]]. Her skildres folkeminner fra Lofoten to århundrer tilbake i tid. I kapittelet "Reinsemd i gamledager" beskrives renslighetsstellet i fordums tid, med tilhørende og stadig aktuelle problemstillinger:
Blix bidro også i innsamling av folkeminner fra Lofoten, som ble formidlet blant annet i bøkene ''Draugen skreik'' (1965) og ''Gamle Lofoten'' (1975). Manuskriptet til sistnevnte sendte hun inn til arkivet [[Norsk Folkeminnesamling]]. Her skildres folkeminner fra Lofoten to århundrer tilbake i tid. I kapittelet «Reinsemd i gamledager» beskrives renslighetsstellet i fordums tid, med tilhørende og stadig aktuelle problemstillinger:


"Det var ikkje så lett å vere reinferdig før i tia (...) for det første visste dei ingen ting om bakteriar og smitte og slikt. (...) "Eg er vel rein i munnen," sa dei. Dei drakk mange av samme kopp og drikkehorn, og åt av samme grautfat. På ein måte var dei nok reine i munnen og, for friske gode tenner hadde dei, og sjeldan var dei forkjølt (...) Vel nok kunne dei bli svarte både i og omkring munnen av snus og skrå, men det kalla dei for "rein skit". Når det kom epidemiar (...) så gjekk smitten som eld i tørt gras, for folk visste ikkje korleis dei skulle verje seg mot dei. Sjuke og friske låg ofte i samme seng, og med sengklevask var det smått stell".<ref>[https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/ NFS] Blix 1, s. 128.</ref>
{{sitat|Det var ikkje så lett å vere reinferdig før i tia (...) for det første visste dei ingen ting om bakteriar og smitte og slikt. (...) "Eg er vel rein i munnen," sa dei. Dei drakk mange av samme kopp og drikkehorn, og åt av samme grautfat. På ein måte var dei nok reine i munnen og, for friske gode tenner hadde dei, og sjeldan var dei forkjølt (...) Vel nok kunne dei bli svarte både i og omkring munnen av snus og skrå, men det kalla dei for "rein skit". Når det kom epidemiar (...) så gjekk smitten som eld i tørt gras, for folk visste ikkje korleis dei skulle verje seg mot dei. Sjuke og friske låg ofte i samme seng, og med sengklevask var det smått stell.<ref>[https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/ NFS] Blix 1, s. 128.</ref>}}


== Kilder ==
== Referanser ==
<references />
<references />
{{DEFAULTSORT:Blix, Dagmar}}
[[Kategori:Personer]]
== Litteratur og kilder ==
* {{Hbr1-1|pc00000003878193|Dagmar Blix}}.
{{bm}}
{{KL}}
[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
[[Kategori:Fødsler i 1900]]
[[Kategori:Dødsfall i 1984]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Vestvågøy kommune]]
[[Kategori:Storfjord kommune]]
[[Kategori:Norsk Folkeminnesamling]]

Nåværende revisjon fra 26. apr. 2024 kl. 11:17

Faksimile fra Lofotposten 6. desember 1977: utsnitt fra artikkel om at Dagmar Blix var første mottaker av kulturprisen i Vestvågøy.

Dagmar Ingerda Marie Blix (født Wulff 28. september 1900 i Hol i Lofoten, død 3. april 1984 i Storfjord) var lærer, forfatter og folkeminnesamler. Med over 20 bokutgivelser regnes Blix som en av de mest sentrale barnebokforfatterne i Nord-Norge.

Slekt og familie

Blix var datter av Ingeborg Marie Kristensdatter (født 12. august 1875 i Buksnes)[1] og Fredrik Wulff (født i 1859).[2] Den 20. mai 1929 giftet hun seg med Ingvald Johan Blix (født 4. mai 1905 i Buksnes, død 23.10.1991).[3][4]

Virke

Blix tok eksamen ved Tromsø lærerskole i 1922. I 40 år arbeidet hun som lærer ved folkeskolen i Stamsund i Lofoten.

Videre var hun aktiv bidragsyter i Norsk Målførearkiv ved Universitetet i Oslo. Hun mente at nynorsken lå nærmere den nordnorske dialekten enn bokmålet. Gjennom årene holdt hun en rekke radiokåseri i NRK. I 1977 fikk hun kulturprisen fra Vestvågøy kommune, og i 1979 ble hun tildelt Blixprisen.[5][6]

Blix er gravlagt med sin mann på Stamsund urnelund.[7]

Folkeminnesamler

Blix bidro også i innsamling av folkeminner fra Lofoten, som ble formidlet blant annet i bøkene Draugen skreik (1965) og Gamle Lofoten (1975). Manuskriptet til sistnevnte sendte hun inn til arkivet Norsk Folkeminnesamling. Her skildres folkeminner fra Lofoten to århundrer tilbake i tid. I kapittelet «Reinsemd i gamledager» beskrives renslighetsstellet i fordums tid, med tilhørende og stadig aktuelle problemstillinger:

Det var ikkje så lett å vere reinferdig før i tia (...) for det første visste dei ingen ting om bakteriar og smitte og slikt. (...) "Eg er vel rein i munnen," sa dei. Dei drakk mange av samme kopp og drikkehorn, og åt av samme grautfat. På ein måte var dei nok reine i munnen og, for friske gode tenner hadde dei, og sjeldan var dei forkjølt (...) Vel nok kunne dei bli svarte både i og omkring munnen av snus og skrå, men det kalla dei for "rein skit". Når det kom epidemiar (...) så gjekk smitten som eld i tørt gras, for folk visste ikkje korleis dei skulle verje seg mot dei. Sjuke og friske låg ofte i samme seng, og med sengklevask var det smått stell.[8]

Referanser

  1. Ingeborg Marie Kristensdtr. i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913 fra Digitalarkivet.
  2. Fredrik Wulf i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913, Digitalarkivet.
  3. Ingvald Johan Blix, Historisk befolkningsregister. Lest 15.05.2021.
  4. Dagmar Blix, Gravminner, Slekt og data. Lest 15.06.2021.
  5. Dagmar Blix på Allkunne, lest 14. juni 2021.
  6. Dagmar BlixWikipedia på nynorsk lest 14. juni 2021.
  7. Dagmar Blix, Gravminner, Slekt og data. Lest 14. juni 2021.
  8. NFS Blix 1, s. 128.

Litteratur og kilder