Dagmar Bosse

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Dagmar Bosse som fru Dagmar Sterky
Foto: Fra magasinet Idun 2/1893

Dagmar Bosse (1866-1956) var kjent som sangerinne over hele Skandinavia. Edvard Grieg dedikerte Haugtussa til henne. Hun arbeidet også som sangpedagog i Stockholm.

Dagmar Bosse ble født 19/12 1866 i Kristiania som datter av forlagsbokhandler Heinerik Bosse og Marie Bosse. I 1875 bor familien i Carl 12tes gate 15 i Kristiania.[1]

Hun ble senere gift med den svenske arkitekten Carl Oskar Møller, og kalte seg senere Dagmar Møller.

Dagmar Bosse

I "Nationalteatret gjennem 25 aar. 1899-1924" omtales søsteren alma Isabella Fahlstrøm. Der omtales også at tre døtre "er blitt betydelige scenekunsnterinder: Operasangerinden Dagmar Sterky, skuespillerinderne Harriet Bosse og Alma Fahlstrøm". Det fortelles samme sted om tyske foreldre, "hos hvem kunstnerisk begavelse har ligget i blodet".

Les også søsteren Alma Fahlstrøms memoarbok 1878-1917; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041104032.

Fra Dagmar Bosses kunstnerliv

1886

  • "frk. Dagmar Bosse" deltar i Folkekonsert i Brødrene Hals's kosnertsal andre påskedag.[2]

1887

  • Våren 1887 debuterer hun i Stockholm ved en soiree 25/3 1887.[3]
  • I september deltar hun i en forestilling på Christiania Theater.[4]

1888

  • Dagmar Sterky medvirker i "Aftenunderholdning" sammen med søsteren Alma Bosse i Kristiania 19/8 1888.[5] Dagmar synger Adams "Arie af "La reine d'un jour" og Chopin-Viardots "Mazurka".[6]

1891

  • I mars 1891 opptrer Dagmar Sterky som "Angela" i Aubers "Den sorte Domino" på Stockholms kongelige opera.[7]
  • I mai 1891 spiller Dagmar Sterky "Angela" i "Den sorte Domino". Dette er en benefice-forestilling for Hans Brun på Kristiania teater.[8]
  • Tirsdag 9. juni deltar hun i en Aftenunderholdning i Fæstningens Gymnastiksal. Det er Skuespiller Garmann som har satt sammen programmet, og Dagmar Sterky, Fru Bosse-Fahlstrøm, Constance Bruun, Bjørn Bjørnson, Henrik Klausen, Olaf Hansen, Nicolai Halvorsen og Johan Fahlstrøm deltar.[9] Dagmar bidrar med Griegs "Vandring i Skoven" og "Ragna", og Sødermanns "Dans ropte Felen".[10]
  • I desember 1891 spiller Dagmar Sterky flere ganger "Angela" i "Den sorte Domino" på Christiania Theater.[11]

1892

  • I januar og februar 1892 spiller Dagmar Sterky "Madelaine" i forestillingen "Postilongen i Longeumeau" på Christiania Thetaer.[12] Denne forestillingen spilles også i april samme år.
  • 30. januar deltar hun i Musikforeningens 5te Concert.[13]
  • 13. februar medvirker hun i konsert sammen med Agathe Grøndahl.[14]
  • I februar medvirker hun i forestillinger på Christiania Theater bl.a. som Betty i Schweitzerhytten.[15]
  • 7. april er hun øverst på plakaten for en konsert sammen med Agathe Grøndahl, Wilhelm Kloed og Albert riefling i Brødrene Hals Konsertsal.[16]
  • I april og mai opptrer hun som Camilla i operaen Zampa eller Marmorbruden på Christiania Theater.[17]

1893

  • I januar 1893 spiller hun igjen Madelaine i Postiljongen i Lonjumeau.[18]
  • Torsdag 2. februar er det premiere på Christiania Theater på den komiske operaen "Viliars Dragoner", der Dagmar Sterky har hovedrollen som Rose Friquet.[19]

1896

  • Fru Dagmar Bosse-Sterky spiller Julie i Romeo og Juli på Eldorado teater. Romeo spilles av Emil Adami.[20]

1898

  • "Fru Dagmar Møller" deltar 30/11/1898 i Agathe Grøndals 2den Koncert i Logens store sal.[21]

1899

  • 7. september 1899 setter Agathe Grøndahl opp en større konsert i "Møllerops Festivitetslokale". Det er Agathe Grøndahl og Dagmar Møller som er de medvirkende. Møller bidrar med flere romanser, alle komponert av Agathe Grøndahl. Flere av romansene er tilegnet Dagmar Møller.[22] Det er sannsynligvis det samme programmet som presenteres i Stavanger teater 16/9 1899.[23]
  • I november 1899 er Edvard Grieg i Stockholm og presenterer sin musikk. nn. Linden, Dagmar Møller og nn Lundqvist deltar. Avisa "Den 17de mai" omtaler konserten i svært positive vendinger.[24]

1901

  • 9/11 1901 medvirker Dagmar Møller i Musikkforeningens konsert i Kristiania.[25]

1903

  • 10. februar presenterer Alma Falstrøm "Aftenunderholdning" i Turnforeningens festsal. Søsteren, Dagmar Møller, deltar.[26]

1916

  • 6. mars 1916 ble Agathe Backer Grøndahls komposisjoner presentert i en egen konsert i Akademiets store sal i Stockholm. Alle numrene ble sunget av Dagmar Møller.[27]

Minner fra Dagmar Bosses kunstnerliv

Fra svensk Wikipedia[28]

Dagmar Henriette Möller, född Bosse den 19 december 1866, död 13 januari 1956, var en svensk sångare (sopran) och sångpedagog.[1]

Möller studerade vid Stockholms musikkonservatorium 1882–1887 och var anställd vid Kungliga Teatern 1887–1894. Hon var lärare i sång vid musikkonservatoriet 1900–1926 och vid Operaskolan 1903–1913 samt i scenisk framställning 1900–1913.[1]

Dagmar Möller studerade för Désirée Artôt i Paris och debuterade på Kungliga Teatern 1887. Hon hade stor framgång i komiska roller i Stockholm och i Oslo 1891–1893. Hon hade stor betydelse för spridandet av nordisk romanssång och sjöng gärna verk av Grieg. Denne tillägnade henne sina Haugtussa-sånger. Hon hade även sånger av Emil Sjögren, Wilhelm Stenhammar och Peterson-Berger på repertoaren. [2]

Dagmar Möller invaldes som ledamot 507 av Kungliga Musikaliska Akademien den 26 mars 1903 och tilldelades Litteris et Artibus 1911.[1]

Möller gifte sig 1888 med musikern Adolf Sterky[3][4] och 1896 med arkitekten, generaldirektör Carl Möller.[5] Hon var syster till Harriet Bosse[6] och Alma Fahlstrøm.

Referanser

<References>

  1. FT1875 Kristiania
  2. Aftenposten 20/4 1886
  3. Bergens Adressecontoirs Efterretninger 15/3 1887
  4. Aftenposten 29/9 1887
  5. Aftenposten 15/8 1888
  6. Aftenposten 17/8/1888
  7. Dagbladet 8/3 1891.
  8. Dagbladet 26/5 1891
  9. Aftenposten 6/4 1891
  10. Aftenposten 7/6 1891
  11. Aftenposten 10/12 1891.
  12. Aftenposten 31/12 1891
  13. Aftenposten 23/1/1892
  14. Aftenposten 6/2 1892
  15. Aftenposten 8/2 1892
  16. Aftenposten 2/4 1892
  17. Aftenposten 20/4 1892
  18. Aftenposten 26/1 1893
  19. Aftenposten 1/2 1893
  20. Aftenposten 29/3 1896
  21. Aftenposten 21/11/1898
  22. Romsdals Amtstidende 30/8/1899
  23. Stavanger Aftenblad 9/9 1899
  24. Den 17de mai 6/11/1899
  25. Aftenposen 8/11 1901
  26. Aftenposten 1/2/1903
  27. Aftenposten 7/3 1916
  28. sv.wikipedia 29/10/2015