Dakky Kiær: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Dakky Kiær''', egentlig '''Dagny Caroline Kiær''' (født 19. august 1892 i Aker, død 21. juli 1980 i Oslo) var sosialskoleleder og kvinnesak...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Frits Kiær gravminne.jpg|Dakky Kiær er gravlagt sammen med foreldrene i Løvenskiolds familiegravsted på Ullern kirkegård.|Stig Rune Pedersen|2012}}
'''[[Dakky Kiær]]''', egentlig '''Dagny Caroline Kiær''' (født [[19. august]] [[1892]] i [[Aker herred|Aker]], død [[21. juli]] [[1980]] i [[Oslo]]) var sosialskoleleder og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av de ledende personene i [[Norske Kvinners Nasjonalråd]] og [[Norsk Kvinnesaksforening]].  
'''[[Dakky Kiær]]''', egentlig '''Dagny Caroline Kiær''' (født [[19. august]] [[1892]] i [[Aker herred|Aker]], død [[21. juli]] [[1980]] i [[Oslo]]) var sosialskoleleder og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av de ledende personene i [[Norske Kvinners Nasjonalråd]] og [[Norsk Kvinnesaksforening]].  


Linje 17: Linje 18:
Mens hun gikk gjennom kursene begynte hun også å engasjere seg i kvinnesaksarbeidet. Hun holdt foredrag rundt om i landet om blant annet enslige mødres problemer, barnetrygd og kvinners rett til eget erhverv. I en tid med høy arbeidsløshet var det spesielt vanskelig for kvinner å komme inn i arbeidslivet, og for gifte kvinner var det nesten umulig å bli stående i jobb. Som leder i Norsk Kvinnesaksforening tok hun særlig tak i abortspørsmålet og kampen for å fjerne samskatten, som hindra gifte kvinner fra å være i arbeid. I abortstriden hadde hun allerede i 1934 skrevet en artikkel i ''Samtiden'' om at kvinner selv måtte få bestemme. Dette førte til at hun ikke fikk fortsette som vikar ved de sosiale kursene, men etter krigen fikk hun mer gjennomslag i organisasjonen for sin linje i abortkampen gjennom [[Norske Kvinneorganisasjoners Samarbeidsnemnd]]. Dette samarbeidsorganet ble etter en tid splitta nettopp av abortsaken, noe Dakky Kiær beklaga sterkt. Dette var en kamp hun førte gjennom mange år; som 82-åring skrev hun i 1974 en ny artikkel i ''Samtiden'' om temaet. Hun rakk å oppleve at loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978.
Mens hun gikk gjennom kursene begynte hun også å engasjere seg i kvinnesaksarbeidet. Hun holdt foredrag rundt om i landet om blant annet enslige mødres problemer, barnetrygd og kvinners rett til eget erhverv. I en tid med høy arbeidsløshet var det spesielt vanskelig for kvinner å komme inn i arbeidslivet, og for gifte kvinner var det nesten umulig å bli stående i jobb. Som leder i Norsk Kvinnesaksforening tok hun særlig tak i abortspørsmålet og kampen for å fjerne samskatten, som hindra gifte kvinner fra å være i arbeid. I abortstriden hadde hun allerede i 1934 skrevet en artikkel i ''Samtiden'' om at kvinner selv måtte få bestemme. Dette førte til at hun ikke fikk fortsette som vikar ved de sosiale kursene, men etter krigen fikk hun mer gjennomslag i organisasjonen for sin linje i abortkampen gjennom [[Norske Kvinneorganisasjoners Samarbeidsnemnd]]. Dette samarbeidsorganet ble etter en tid splitta nettopp av abortsaken, noe Dakky Kiær beklaga sterkt. Dette var en kamp hun førte gjennom mange år; som 82-åring skrev hun i 1974 en ny artikkel i ''Samtiden'' om temaet. Hun rakk å oppleve at loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978.


Hun ble gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.
Hun ble gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo, der hun ligger sammen med foreldrene på [[Løvenskiold]]s familiegravsted.


==Referanser==
==Referanser==