Skribenter
10 572
redigeringer
Linje 666: | Linje 666: | ||
I mange år omtales begge gardene med det gamle gardsnavnet Dalby eller Dahlby. Vi finner ikke betegnelsene Nedre og Øvre i kildene før i et skjøte fra 1787. | I mange år omtales begge gardene med det gamle gardsnavnet Dalby eller Dahlby. Vi finner ikke betegnelsene Nedre og Øvre i kildene før i et skjøte fra 1787. | ||
Jørgen Otto Brochenhuus, oberst ved det Oplandske Regiment, innløste Dalby fra Storhamargodset i 1717. To år senere delte han garden i to jevnstore deler ved å fradele den nordre delen, som ble Øvre Dalby. Krav om skylddelingsforretning var ennå ikke innført, man kunne derfor bare skrive ut skjøte på en nærmere angitt del av eiendommen. Brochenhuus valgte å få etablert den nye eiendommen via en offentlig auksjon. Den ble holdt på Hjellum 25. oktober 1719. '''Christen Olsen''', dragon i kaptein Møllerups kompani, fikk tilslaget for 223 riksdaler. Referatet i [https://www.digitalarkivet.no/tl20070316340630 | Jørgen Otto Brochenhuus, oberst ved det Oplandske Regiment, innløste Dalby fra Storhamargodset i 1717. To år senere delte han garden i to jevnstore deler ved å fradele den nordre delen, som ble Øvre Dalby. Krav om skylddelingsforretning var ennå ikke innført, man kunne derfor bare skrive ut skjøte på en nærmere angitt del av eiendommen. Brochenhuus valgte å få etablert den nye eiendommen via en offentlig auksjon. Den ble holdt på Hjellum 25. oktober 1719. '''Christen Olsen''', dragon i kaptein Møllerups kompani, fikk tilslaget for 223 riksdaler. Referatet i panteboka <ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070316340630 Pantebok nr. 2, 1713-1723, s. 248]</ref>inneholder opplysninger både om auksjonen og overdragelsen. | ||
Linje 683: | Linje 683: | ||
'''1723'''<br> | '''1723'''<br> | ||
I [https:// | I matrikkelutkastet av 1723<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20090817630324 Matrikkelutkast 1723]</ref> er Dalby oppført under kapittel «Ødegaarder» – som én gard med to oppsittere: Oberst Jørgen Otto Brochenhuus og Alv Erichsen, hver med ½ huds bøxel. Ordet oppsitter kan bety både leilending og eier. | ||
Det nevnes skog til gjerdefang og kvern «hvorpaa man maler lidet til huusfornødenhed». Gardene hadde sæter på Brumund. Se kapittel ''[ | Det nevnes skog til gjerdefang og kvern «hvorpaa man maler lidet til huusfornødenhed». Gardene hadde sæter på Brumund. Se kapittel ''[[Dalby (Vang gnr. 55)#Sætrer|Sætrer]]''. | ||
'''1733-1777'''<br> | '''1733-1777'''<br> | ||
'''Ole Larsen Slemsrud''' <br> | '''Ole Larsen Slemsrud''' <br> | ||
Ole Larsen Slemsrud (1707-1784) fikk altså en skriftlig erklæring fra Alf Erichsen, datert 29.7.1733, der Alf Erichsen bekrefter å ha solgt sin del av Dalby til nevnte Ole. Teksten inneholder imidlertid en bestemmelse om at Alf og kona Anne Johannesdatter skulle kunne fortsette å bo der og bruke en nærmere spesifisert del av jordvegen. Dagen etter, den 30. juli, skrev Alf ut skjøte til Ole på sin andel av garden, nemlig 4½ skinn, mens Anne, Oles tante, samme dato testamenterte sin del – 1½ skinn, til nevøen. Dermed ble Ole Larsen Slemsrud eier av garden som snart ble omtalt som Øvre Dalby. De tre dokumentene kan leses i [https://www.digitalarkivet.no/tl20070319300057 | Ole Larsen Slemsrud (1707-1784) fikk altså en skriftlig erklæring fra Alf Erichsen, datert 29.7.1733, der Alf Erichsen bekrefter å ha solgt sin del av Dalby til nevnte Ole. Teksten inneholder imidlertid en bestemmelse om at Alf og kona Anne Johannesdatter skulle kunne fortsette å bo der og bruke en nærmere spesifisert del av jordvegen. Dagen etter, den 30. juli, skrev Alf ut skjøte til Ole på sin andel av garden, nemlig 4½ skinn, mens Anne, Oles tante, samme dato testamenterte sin del – 1½ skinn, til nevøen. Dermed ble Ole Larsen Slemsrud eier av garden som snart ble omtalt som Øvre Dalby. De tre dokumentene kan leses i ''Hedemarken sorenskriveris pantebok 4a'' på sidene 66 og 67<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319300057 Pantebok nr. 4a, 1732-1735, s. 67]</ref>. | ||
Ole giftet seg 28.2.1735 med '''Ane''' [Anne] '''Jacobsdatter Svenkerud'''. Hun var den forrige eieren Alf Erichsens barnebarn. | Ole giftet seg 28.2.1735 med '''Ane''' [Anne] '''Jacobsdatter Svenkerud'''. Hun var den forrige eieren Alf Erichsens barnebarn. | ||
Linje 701: | Linje 701: | ||
'''1777- 1787'''<br> | '''1777- 1787'''<br> | ||
'''Lars Olsen Dalby'''<br> | '''Lars Olsen Dalby'''<br> | ||
Lars Olsen (1736-1800) fikk [[Kjeldearkiv:Skjøte 1777 Øvre Dalby i Vang på Hedmarken|<u>skjøte</u>]] | Lars Olsen (1736-1800) fikk [[Kjeldearkiv:Skjøte 1777 Øvre Dalby i Vang på Hedmarken|<u>skjøte</u>]] av sin far 18. mars 1777, tinglyst 3. juli 1777. Kjøpesummen var 499 riksdaler. Med kjøpet fulgte 1 tønne bygg, 1 tønne blandkorn, 1 tønne havre «samt Panden, Gryden og de fleere Gaardens Sætre mig tilhørende Kiøreler og Skyd». | ||
Av kjøpesummen betalte Lars 299 riksdaler til foreldrene ved overtakelsen. De resterende 200 rd. skulle stå uten rentetillegg i garden så lenge foreldrene levde. Når en forelder døde, skulle 100 rd. fordeles mellom Lars og søsknene. De siste 100 rd. skulle deles på samme måte når den andre døde. Det ble klausulert at dersom Lars ønsket å selge garden, skulle søsknene hans tilbys garden først for samme sum som fastsatt i dette skjøtet. | Av kjøpesummen betalte Lars 299 riksdaler til foreldrene ved overtakelsen. De resterende 200 rd. skulle stå uten rentetillegg i garden så lenge foreldrene levde. Når en forelder døde, skulle 100 rd. fordeles mellom Lars og søsknene. De siste 100 rd. skulle deles på samme måte når den andre døde. Det ble klausulert at dersom Lars ønsket å selge garden, skulle søsknene hans tilbys garden først for samme sum som fastsatt i dette skjøtet. | ||
Linje 724: | Linje 724: | ||
Ole Larsen [[Vestre Narmo (Vang gnr. 33/1)#Brukere.2Feiere|Narmo]] (1760-1844''')''' fikk skjøte datert 9.4.1787, tinglyst 2.7.1787. | Ole Larsen [[Vestre Narmo (Vang gnr. 33/1)#Brukere.2Feiere|Narmo]] (1760-1844''')''' fikk skjøte datert 9.4.1787, tinglyst 2.7.1787. | ||
[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319330503 | <u>Skjøtet</u><ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319330503 Pantebok nr. 1b, 1786-1794, s. 499]</ref> starter med feil navn på selgeren: | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|''Kiendes Jeg Undertegnede Ole Larsen øvre Dahlbye og hermed vitterlig giør, at jeg med frie Villie og velberaad Hue, samt med min Kones Ja og Samtykke, haver solgt og og skiødet, ligesom jeg hermed sælger, skiøder og afænder min hidentil ejende og i Wangs Præstegield beliggende Gaard øvre Dahlbye af Skyld 6 Skind, og det til Velmand faste Soldat Ole Larsen Narmoe og hans i sin Tid tilkommende Hustrue og deres Arvinger, for den accorderede Kiøbe Summa 699 rd., av hvilken accorderede Kiøbe Summa er mig Lars Olsen øvre Dahlbye er rigtig betalt 599 rd., 100 rd som i Gaarden staar Rente fri og tilhører min Moder Føderaads Qvinden Anne Jacobsdatter, efter oprrettede Contract af 30. Juli 1784, men naar hun ved Døden afgaar, falder Føderaadet til Gaarden igjen, og de 100 rd. udbetales til hendes Børn og Arvinger.'' | |''Kiendes Jeg Undertegnede Ole Larsen øvre Dahlbye og hermed vitterlig giør, at jeg med frie Villie og velberaad Hue, samt med min Kones Ja og Samtykke, haver solgt og og skiødet, ligesom jeg hermed sælger, skiøder og afænder min hidentil ejende og i Wangs Præstegield beliggende Gaard øvre Dahlbye af Skyld 6 Skind, og det til Velmand faste Soldat Ole Larsen Narmoe og hans i sin Tid tilkommende Hustrue og deres Arvinger, for den accorderede Kiøbe Summa 699 rd., av hvilken accorderede Kiøbe Summa er mig Lars Olsen øvre Dahlbye er rigtig betalt 599 rd., 100 rd som i Gaarden staar Rente fri og tilhører min Moder Føderaads Qvinden Anne Jacobsdatter, efter oprrettede Contract af 30. Juli 1784, men naar hun ved Døden afgaar, falder Føderaadet til Gaarden igjen, og de 100 rd. udbetales til hendes Børn og Arvinger.'' | ||
Linje 748: | Linje 748: | ||
Det var vanlig for gardbrukerne å ta opp lån til ulike behov. Det skjedde også ofte at tilbakebetalingen ble vanskelig. Av panteregisteret og panteboka ser vi at Anders Olsen lånte 55 spesidaler 4 ort 10 skilling av Mons Mikkelsen Mangerud på Dystvoll. Anders greide ikke å innfri lånet til fastsatt tid, hvorfor Mons meldte saken inn for forlikskommisjonen. | Det var vanlig for gardbrukerne å ta opp lån til ulike behov. Det skjedde også ofte at tilbakebetalingen ble vanskelig. Av panteregisteret og panteboka ser vi at Anders Olsen lånte 55 spesidaler 4 ort 10 skilling av Mons Mikkelsen Mangerud på Dystvoll. Anders greide ikke å innfri lånet til fastsatt tid, hvorfor Mons meldte saken inn for forlikskommisjonen. | ||
7. desember 1831 behandlet kommisjonen [https://www.digitalarkivet.no/tl20070319360061 | 7. desember 1831 behandlet kommisjonen saken<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319360061 Pantebok nr. 4a, 1831-1835, s. 60]</ref> på Møystad med lensmann Tøsti som forlikskommissær. Forliket gikk ut på at Anders Olsen under eksekusjons tvang forpliktet seg til å betale gjelden pluss renter fram til betaling skjer, senest 14. april 1832. | ||
Maris bror Simen Nielsen, som var eier og bruker på Øvre Lageråen, døde 29.11.1832. Mari og Anders flyttet da til Lageraaen og tok over garden der. Anders tok også i bruk navn etter garden. Ole Olsen fra Gammelsveen ønsket å overta Øvre Dalby til kjøpesum på 569 spesidaler 100 skilling. Ole Olsen bosatte seg på Øvre Dalby og tok garden i bruk. Han tok også navn etter garden. Men også han fikk problemer med betalingen, og det ble derfor ikke skrevet ut noe skjøte. Også her ble det forlikssak, denne gang med Anders Olsen Lageraaen som initiativtaker. Saksbehandlingen fant sted på Nordre Hoel (sjefsgarden) 6. november 1833. Forlikskommissæren foreslo slik ordlyd, som ble akseptert av partene: | Maris bror Simen Nielsen, som var eier og bruker på Øvre Lageråen, døde 29.11.1832. Mari og Anders flyttet da til Lageraaen og tok over garden der. Anders tok også i bruk navn etter garden. Ole Olsen fra Gammelsveen ønsket å overta Øvre Dalby til kjøpesum på 569 spesidaler 100 skilling. Ole Olsen bosatte seg på Øvre Dalby og tok garden i bruk. Han tok også navn etter garden. Men også han fikk problemer med betalingen, og det ble derfor ikke skrevet ut noe skjøte. Også her ble det forlikssak, denne gang med Anders Olsen Lageraaen som initiativtaker. Saksbehandlingen fant sted på Nordre Hoel (sjefsgarden) 6. november 1833. Forlikskommissæren foreslo slik ordlyd, som ble akseptert av partene: | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|''Ole Olsen øvre-Dahlbye forpligter sig under Executions Tvang til 14 April 1835 at betale til Anders Olsen Lageraaen hvad der staaer til Rest paa Kjøbesummen for Gaarden øvre-Dalby med 550 Spd, hvoraf til hvert Aars 14 April erlegges lovlige Renter, beregned fra 14 April sidsleden til Betaling skeer. Partene erklærede dermed Sagen afgjort. [https://www.digitalarkivet.no/tl20070319360216 Pantebok nr. | |''Ole Olsen øvre-Dahlbye forpligter sig under Executions Tvang til 14 April 1835 at betale til Anders Olsen Lageraaen hvad der staaer til Rest paa Kjøbesummen for Gaarden øvre-Dalby med 550 Spd, hvoraf til hvert Aars 14 April erlegges lovlige Renter, beregned fra 14 April sidsleden til Betaling skeer. Partene erklærede dermed Sagen afgjort. Pantebok nr. 4a, 1831-1835''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319360216 Pantebok nr. 4a, 1831-1835, s. 215]</ref> | ||
|} | |} | ||
Anders beholdt eierskapet til Øvre Dalby fram til sin død i februar 1835 selv om han bodde på Lageråen. | Anders beholdt eierskapet til Øvre Dalby fram til sin død i februar 1835 selv om han bodde på Lageråen. Mari Nielsdatter arvet eierretten til Øvre Dalby. Hun giftet seg 2. gang i november 1835 med 38-årige Poul Andersen (1797-1869) fra Østre Arnset, som overtok Øvre Lageråen. Se [https://www.nb.no/nbsok/nb/52f7140d1c1727dee1e0d8c5ee8f9ba3?index=2#313 Vangsboka 2] «Rokk», Øver-Lageråa, s. 310. | ||
'''1835''' Ole Olsen hadde ikke betalt hele kjøpesummen da Anders døde, og saken gikk til rettslig innkreving. Eksekusjonsforretning ble avholdt 20. juni 1835 hvor følgende ble besluttet – jfr. [https://www.digitalarkivet.no/tl20070319360364 | '''1835''' Ole Olsen hadde ikke betalt hele kjøpesummen da Anders døde, og saken gikk til rettslig innkreving. Eksekusjonsforretning ble avholdt 20. juni 1835 hvor følgende ble besluttet – jfr. notat i panteregisteret<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319360364 Pantebok nr. 4a, 1831-1835, s. 363]</ref>: | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|''Executionsforretning, datert 20. juni, thl. 3. sept. 1835, hvorum der Mari Nielsdatter Ø. Lageraaen er givet Udlæg i Gaarden, i dens Avling for 1835, samt i endeel Løsøre for Sum 569 Spd.100 Sk. '' | |''Executionsforretning, datert 20. juni, thl. 3. sept. 1835, hvorum der Mari Nielsdatter Ø. Lageraaen er givet Udlæg i Gaarden, i dens Avling for 1835, samt i endeel Løsøre for Sum 569 Spd.100 Sk. '' | ||
Linje 764: | Linje 764: | ||
'''1836-1861'''<br> | '''1836-1861'''<br> | ||
'''Ole Olsen Gammelsveen'''<br> | '''Ole Olsen Gammelsveen'''<br> | ||
Ole Olsen (1803-1852) ble ny eier på Øvre Dalby. Han må på dette tidspunktet ha fått satt kjøpesummen noe ned, for i skjøtet utstedt på Nashaug 30.4.1836, tinglyst 4.5.1836, overdrar Mari Nielsdatters nye ektemann Poul Andersen garden Øvre Dalby til Ole Olsen Gammelsveen for 500 spesidaler. Poul Andersen hadde aldri skjøte på Øvre Dalby; det var kona Mari Nielsdatter som var den faktiske eieren. Men den gangen var det vanlig, og tillatt, at ektemannen opptrådte som eier på vegne av kona. Så han skriver i [https://www.digitalarkivet.no/tl20070319360429 | Ole Olsen (1803-1852) ble ny eier på Øvre Dalby. Han må på dette tidspunktet ha fått satt kjøpesummen noe ned, for i skjøtet utstedt på Nashaug 30.4.1836, tinglyst 4.5.1836, overdrar Mari Nielsdatters nye ektemann Poul Andersen garden Øvre Dalby til Ole Olsen Gammelsveen for 500 spesidaler. Poul Andersen hadde aldri skjøte på Øvre Dalby; det var kona Mari Nielsdatter som var den faktiske eieren. Men den gangen var det vanlig, og tillatt, at ektemannen opptrådte som eier på vegne av kona. Så han skriver i skjøtet<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319360429 Pantebok nr. 4b, 1835-1838, s. 426]</ref>at han «sælger, skiøder og afhænder den mig tilhørende i Wangs Præstegield beliggende Gaard Øvre Dahlbye ....». | ||
Med i handelen fulgte sæter på Brumund, som tidligere hadde tilhørt Lageråen. | Med i handelen fulgte sæter på Brumund, som tidligere hadde tilhørt Lageråen. | ||
Linje 812: | Linje 812: | ||
Anders Engebretsen Skjeseth overdro Øvre Dalby, gnr. 55 bnr. 3, av skyld 4 mark 7 øre til sønnen Johannes Andersen Dalby (1868-) ved en ikke tinglyst kjøpekontrakt av 14. april 1895. Kjøpesum kr. 5000.- + føderåd. Føderådets verdi ansettes til kr. 400 årlig. | Anders Engebretsen Skjeseth overdro Øvre Dalby, gnr. 55 bnr. 3, av skyld 4 mark 7 øre til sønnen Johannes Andersen Dalby (1868-) ved en ikke tinglyst kjøpekontrakt av 14. april 1895. Kjøpesum kr. 5000.- + føderåd. Føderådets verdi ansettes til kr. 400 årlig. | ||
Både [https://www.digitalarkivet.no/tl20070321330968 | Både skjøtet og føderådskontrakten<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070321330968 Pantebok nr. 35, 1924-1925, s. 157]</ref> ble tinglyst først 20.3.1925. | ||
De harde 1930-årene fikk konsekvenser også for Dalby. For brukeren Johannes Andersen Dalby ble gjelda til slutt for stor. Han ble slått konkurs høsten 1932.<br> | De harde 1930-årene fikk konsekvenser også for Dalby. For brukeren Johannes Andersen Dalby ble gjelda til slutt for stor. Han ble slått konkurs høsten 1932.<br> | ||
Linje 843: | Linje 843: | ||
{{thumb|Gønner Dalseng sammen med sønnesønn Oddvar Dalby, ca 1943.jpg| Oddvar Dalby sammen med farmor Gønner Dalseng, ca. 1943. Privat bilde.|}} | {{thumb|Gønner Dalseng sammen med sønnesønn Oddvar Dalby, ca 1943.jpg| Oddvar Dalby sammen med farmor Gønner Dalseng, ca. 1943. Privat bilde.|}} | ||
I 1969 kan vi lese om Dalby i dette årets utgave av ''[https://www.nb.no/items/6f465ec4668f99a9a564ec593c37e5f9?page=367&searchText=norske%20gardsbruk | I 1969 kan vi lese om Dalby i dette årets utgave av ''Norske gardsbruk'', ''Hedmark fylke b. 1.''<ref>[https://www.nb.no/items/6f465ec4668f99a9a564ec593c37e5f9?page=367&searchText=norske%20gardsbruk Norske gardsbruk : Hedmark fylke. 1]</ref> | ||
Linje 882: | Linje 883: | ||
Historien gir en fin tidsskildring av livet på en gard og juleskikker i 1948: | Historien gir en fin tidsskildring av livet på en gard og juleskikker i 1948: | ||
'''[ | '''[[Kjeldearkiv:Julefeiring med sine tradisjoner og gjøremål på en gard i Vangsåsen (1948)|Min barndoms jul]]''' | ||
|} | |} | ||