Dalby (Vang gnr. 55): Forskjell mellom sideversjoner

I mange år omtales begge gardene med det gamle gardsnavnet Dalby eller Dahlby. Vi finner ikke betegnelsene Nedre og Øvre i kildene før i et skjøte fra 1787.  

'''1723'''<br>

          

'''1733-1777'''<br>

'''Ole Larsen Slemsrud''' <br>

Ole giftet seg  28.2.1735 med '''Ane''' [Anne] '''Jacobsdatter Svenkerud'''. Hun var den forrige eieren Alf Erichsens barnebarn.  

'''1777- 1787'''<br>

'''Lars Olsen Dalby'''<br>

Av kjøpesummen betalte Lars 299 riksdaler til foreldrene ved overtakelsen. De resterende 200 rd. skulle stå uten rentetillegg i garden så lenge foreldrene levde. Når en forelder døde, skulle 100 rd. fordeles mellom Lars og søsknene. De siste 100 rd. skulle deles på samme måte når den andre døde. Det ble klausulert at dersom Lars ønsket å selge garden, skulle søsknene hans tilbys garden først for samme sum som fastsatt i dette skjøtet.

Ole Larsen [[Vestre Narmo (Vang gnr. 33/1)#Brukere.2Feiere|Narmo]] (1760-1844''')''' fikk skjøte datert 9.4.1787, tinglyst 2.7.1787.   

{| class="wikitable"

|''Kiendes  Jeg Undertegnede Ole Larsen øvre Dahlbye og hermed vitterlig giør, at jeg med  frie Villie og velberaad Hue, samt med min Kones Ja og Samtykke, haver solgt  og og skiødet, ligesom jeg hermed sælger, skiøder og afænder min hidentil  ejende og i Wangs Præstegield beliggende Gaard øvre Dahlbye af Skyld 6 Skind,  og det til Velmand faste Soldat Ole Larsen Narmoe og hans i sin Tid  tilkommende Hustrue og deres Arvinger, for den accorderede Kiøbe Summa 699  rd., av hvilken accorderede Kiøbe Summa er mig Lars Olsen øvre Dahlbye er rigtig betalt 599 rd., 100 rd som i Gaarden staar  Rente fri og tilhører min Moder Føderaads Qvinden Anne Jacobsdatter, efter  oprrettede Contract af  30. Juli 1784, men  naar hun ved Døden afgaar, falder Føderaadet til Gaarden igjen, og de 100 rd.  udbetales til hendes Børn og Arvinger.''

Det var vanlig for gardbrukerne å ta opp lån til ulike behov. Det skjedde også ofte at tilbakebetalingen ble vanskelig. Av panteregisteret og panteboka ser vi at Anders Olsen lånte 55 spesidaler 4 ort 10 skilling av Mons Mikkelsen Mangerud på Dystvoll. Anders greide ikke å innfri lånet til fastsatt tid, hvorfor Mons meldte saken inn for forlikskommisjonen.

Maris bror Simen Nielsen, som var eier og bruker på Øvre Lageråen, døde 29.11.1832. Mari og Anders flyttet da til Lageraaen og tok over garden der. Anders tok også i bruk navn etter garden. Ole Olsen fra Gammelsveen ønsket å overta Øvre Dalby til kjøpesum på 569 spesidaler 100 skilling. Ole Olsen bosatte seg på Øvre Dalby og tok garden i bruk. Han tok også navn etter garden. Men også han fikk problemer med betalingen, og det ble derfor ikke skrevet ut noe skjøte. Også her ble det forlikssak, denne gang med Anders Olsen Lageraaen som initiativtaker. Saksbehandlingen fant sted på Nordre Hoel (sjefsgarden) 6. november 1833.          Forlikskommissæren foreslo slik ordlyd, som ble akseptert av partene:

{| class="wikitable"

|}

{| class="wikitable"

|''Executionsforretning,  datert 20. juni, thl. 3. sept. 1835, hvorum der Mari Nielsdatter Ø. Lageraaen  er givet Udlæg i Gaarden, i dens Avling for 1835, samt i endeel Løsøre for  Sum 569 Spd.100 Sk.  ''

'''1836-1861'''<br>

'''Ole Olsen Gammelsveen'''<br>

Med i handelen fulgte sæter på Brumund, som tidligere hadde tilhørt Lageråen.

Anders Engebretsen Skjeseth overdro Øvre Dalby, gnr. 55 bnr. 3, av skyld 4 mark 7 øre til sønnen Johannes Andersen Dalby (1868-)  ved en ikke tinglyst kjøpekontrakt av 14. april 1895. Kjøpesum kr. 5000.- + føderåd. Føderådets verdi ansettes til kr. 400 årlig.

De harde 1930-årene fikk konsekvenser også for Dalby. For brukeren Johannes Andersen Dalby ble gjelda til slutt for stor. Han ble slått konkurs høsten 1932.<br>

{{thumb|Gønner Dalseng sammen med sønnesønn Oddvar Dalby, ca 1943.jpg| Oddvar Dalby sammen med farmor Gønner Dalseng, ca. 1943. Privat bilde.|}}

Historien gir en fin tidsskildring av livet på en gard og juleskikker i 1948:

|}