Dalby (Vang gnr. 55): Forskjell mellom sideversjoner

| gateadr = Bjørgedalsvegen 1062

| postnr =  

}}

'''Dalby''' er en matrikkelgard i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]].   

== Forklaring på navn ==

{| class="wikitable"

|55.  Dalby. Udt. ''da`łby.'' ― Dalbye 1669. Dalby 1723.1/4.

'''<small>Bnr.</small>'''

|'''<small>Navn</small>'''

|'''<small>Utskilt  fra</small>'''

|'''<small>Etablert </small>'''  

|'''<small>Eier  2021</small>'''

|'''<small>Merknader   </small>'''  

|-

|<small>55/1</small>

|

|

|-

|<small>55/2</small>

|<small>Nedre Dalby</small>

|<small>1873</small>

|

|

|-

|<small>55/3</small>

|<small>Dalby</small>

|<small>1719</small>

|<small>Harald og Anita Olstad</small>

|-

|<small>55/4</small>

|<small>Else  Marie Haga</small>

|

|-

|<small>55/5</small>

|<small>Signe  Louise Berthelsen</small>

|<small>Børstad  gard</small>

|

|-

|<small>55/6</small>

|<small>1867</small>

|<small>Karin  Nordby (fra 2003)</small>

|<small>Skolebakken  33</small>

|-

|<small>55/7*)</small>

|<small>Øvre Dalby*)</small>

|<small>1886</small>

|<small>Ole  Helge Aalstad, Liberg</small>

|

|-

|<small>55/8</small>

|<small>Nedre Dalby</small>

|<small>1921</small>

|<small>Viggo  Vagnby og Siri Fuhre (fra 1997)</small>

|<small>Bjørgedalsvegen  1041</small>

|-

|<small>Agnete  Børresen (fra 2014)</small>

|-

|

|<small>Sammenslått med 55/9 Midtby 23.10.2000</small>

|-

|<small>55/11</small>

|<small>Vestby</small>

|<small>Karl-Even  Sannerhaugen Brukvangen (fra 2015)</small>

|<small>Skolebakken  44</small>

|-

|<small>55/12</small>

|<small>Nedre Dalby</small>

|<small>Tillegg  til Neby 55/8</small>

|<small>Bjørgedalsvegen  1041</small>

|<small>55/13</small>

|<small>Kjell Rune Løvbak og Jane Magni Løvbak (fra 18.10.2007)</small>

|-

|<small>Sunniva Fransplass og John Morten Stenberg Kristiansen (fra 2021)</small>

|<small>Skolebakken  12</small>

|-

|

|<small>Imerslundsmarka  351</small>

|-

|<small>55/16</small>

|<small>Nordby</small>

|<small>1987</small>

|<small>Jørgen  Nordby (fra 1989)</small>

|

|-

|<small>55/17</small>

|

|<small>Skolebakken  12</small>

|<small>55/18</small>

|

|<small>Nedre Dalby</small>

|<small>2019</small>

<small>Erlend Flo Bergsødegård</small>

|<small>Utgjør  tunet på Nedre Dalby</small>

|-

|

|<small>Imerslundsmarka  351</small>

|}

== Gardshistorie fram til delingen av Dalby i 1719 ==

Før [[reformasjonen]] i 1537 var hele 44% av all jord i Norge kirkegods. Etter reformasjonen ble en stor del av kirkegodset inndratt av Kronen, som fordelte deler av det som forleningsgods. Det lokalkirkelige godset ble imidlertid stort sett værende på kirkelige hender. I 1661 var ca. 21% av jorden kirkegods og ca. 31% krongods.

Inntil ca. 1700 var et flertall av bøndene leilendinger. En leilending leide skyldsatt jord, et gardsbruk, av jordeieren. Leievilkårene, både leietid og leilendingens plikter og rettigheter ellers, var fastsatt ved en lovgivning som ga rimelig godt rettsvern for leilendinger.

'''1649 Hammersgodset blir til'''<br>

Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldtynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer.

Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.  

''Det var Kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt; kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.''

Narffue og Marit hadde barna Gutte [Gaute] f. 1650, Olle f. 1651, Erich f. 1653 (1654?) og Gunild f. ca. 1655.

{| class="wikitable"

'''Hammergods (Storhamar)'''

'''1670'''<br>

'''1678-1680'''<br>

Narffues eldste sønn var Gaute; det mest naturlige hadde vel vært at han tok over som bruker/oppsitter, men det gjorde han ikke, utfra det vi kan finne ut. Gaute giftet seg 1.2.1685 og fikk barn i 1685 og 1687 som begge dør unge. Verken giftemål eller dåp kan knyttes direkte til Dalby. Inntil Gaute dør i 1729 på Dalby ser vi ikke mye til ham, annet enn eksempelvis som fadder for barn til senere bruker Lars Svendsen, da står han nevnt som Gaute Dalby – vi vet ikke om han bor på Dalby.  

Olle Dalby er eneste nevnte oppsitter i matrikkeldelen. Her gjengis leilendings-, proviant- og odelsskatt samt kjolpenge og rostieneste. Erich nevnes ikke i matrikkeldelen, men er oppført i tiendemanntallet sammen med Olle, hvor skatten av kornavlingen og erter angis.  

Fogderegnskapet for Hedemarken viser hvilke skatter oppsitterne måtte betale. De samme skattene ble pålagt gardenes oppsittere (leilendinger) hvert år fram til 1717.<br>

'''1697'''<br>

Også dette året har fogden ført opp '''Olle''' og '''Erich Dalbye''' som leilendinger – nå i Tiendemanntallet. Men Erich døde jo i 1696, så her var nok ikke fogdens skriver helt ajour.

{{thumb|Alf Erichsen - Tingbok 1697 s. 64b.JPG|Fra tingboka 1697. En håndskrift ubegripelig for folk flest, men Inger-Karin Martinsen ved Statsarkivet i Hamar har hjulpet oss med oversettelsen, se t. v.|}}

''= J denne Sag afstoed Olle Dalbye i hans Sted Tore  Marchestad Alf Erichsen Dalbye'' ''i Rette sin grande Olle Dalby for Kongens  Tiende =''

   

Lars Erichsen var gift med Marte Olsdatter. Lars døde i 1716 eller 1717. Det var [https://media.digitalarkivet.no/view/25185/301 skifte] etter ham 7. mai 1717. I skiftet opplyses at han og Marte hadde to barn: Lars f. 1717, død 1718 og Johanne som var 1½ år. Hun skulle da vært født i 1715,  jfr. skiftet i 1717. Men vi finner ikke hennes dåp i kirkeboka. For å komplisere dette enda litt mer, finner vi at Lars Dalby (farsnavn ikke oppgitt) hadde ei stedatter Johanna som ble begravet 15 år gammel 10.11.1726. Hun skulle da være født i 1711. Forklaringen på  dette finner vi ved at da Lars Erichsen døde, ble Marte i 1719 gift påny med en ny Lars Dalby, Lars Svendsen, senere bruker på Nedre Dalby. Johanne, f. 1711 som er nevnt ovenfor, er dermed den "nye" Lars sin stedatter.   

Dette året solgte eieren av Storhamar, assessor Jens Hansen Grønbech, Dalby til oberst ved det Oplandske Regiment, '''Jørgen Otto Brochenhuus'''.  Skjøtet ble datert 8. juli og tinglyst 13.09.1717.     

{| class="wikitable"

                       J.  Grømbeck                   Til  Viderlighed,   N. Dorph    N. Larsen

|}

'''1718  Leilendingstiden under Hammergodset er over'''<br>

== Brukere/leilendinger før Dalby blir delt i 1719 ==

De fikk barna:<br>

De fikk barna:<br>

1.    ''Alf'', f. 1659, død juni 1742 Dalby 83 år, begravet 17.6.1742.<br>

:Alf ble første selveiende bruker på Øvre Dalby fra 1719.

3.    ''Ingeborg'', f. ca. 1677 Dalby, død 1719 ektekvinne 42 år Suterud, begravet 30.4.1719.<br>

4.    ''Lars'', f. ca. 1681 Dalby, død 1717.<br>

5.    ''Anders'', f. ? Dalby, døpt i Vang kirke.<br>

De fikk barna:<br>

1.    ''Gutte'' [Gaute], f. ca. 1650 Dalby, død 1729 enkemann Gaute Dalby, begravet 7.8.1729.<br>

2.    Olle [Ole], f. ca. 1651. Se senere bruker.

3.    ''Erich'' ''[Erik],'' f. 1653 (1654?) Dalby, død 1696, Erik Busterud begravet 15.11.1696.<br>

4.    ''Gunild,'' f. ca. 1655 Dalby<br>

'''1671-'''<br>

Han giftet seg med ukjent kone, f. ca. 1650.

De fikk barna:<br>

1.   ''Marte'', f. 1682.<br>

:Barn:<br>

:Marte giftet seg 2. gang med ''Lars Svendsen Dalby'' 18. april 1719. Se bruker [[Nedre Dalby (Vang gnr. 55/1)#Brukere.2Feiere|Lars Svendsen 1717 – 1755]] Nedre Dalby.

2.   ''Gunild''''',''' f. 1689 Dalby, døpt 1. september 1689 Vang kirke.<br>

== Dalby blir delt 1719  ==

<br>

Men Christen Olsen ble ikke eier lenge. Allerede 2. desember samme år overdrar han den øvre delen av  Dalby til den gamle oppsitteren Alf Erichsen og hans hustru for samme sum som han selv betalte for auksjonsskjøtet, 223 rdr.

{| class="wikitable"

|I det påfølgende dokumentet, i panteboka, datert 2.  desember 1719, ''transporterer og overdrager'' Christen Olsen ''en mig paa Auctionen 25 October nestforløben tilkiøbte gaard Dalbye, som  skylder med Bøxel ½ Huud, af Høyædle og Velbaarne Hr. Obriste Brochenhuus,  hvilken besagde gaard som her udi Wangs Præstegield er beliggende, Jeg igien  overdrager til gaardens Opsidder '''Alf Erichsen''' med Hustrue  Anne Johannes Datter, deres Børn og Arfvinger imod derfoer at blive erlagt  den Summa som Ieg paa Auctionen have budet, næmbl. 223 rdr.''

Dalby er oppført med nr. 46 i kapitlet «Øde Gaarder» – en betegnelse som tilsvarer kvartgard. Brochenhuus er oppført som proprietær (eier) og Alf Erichsen som oppsitter. Hver med ½ huds bygsel, dvs. gardpartene anses jevnstore. Alf  Erichsen var tidligere leilending, men ble formell eier av den øvre delen  av Dalby i desember 1719 og burde derfor hatt samme status som Brochenhuus.

I mange år omtales begge gardene med det gamle gardsnavnet Dalby eller Dahlby. Vi finner ikke betegnelsene Nedre og Øvre i kildene før i et skjøte fra 1787.  

'''1723'''<br>

          

'''1733-1777'''<br>

'''Ole Larsen Slemsrud''' <br>

Ole giftet seg  28.2.1735 med '''Ane''' [Anne] '''Jacobsdatter Svenkerud'''. Hun var den forrige eieren Alf Erichsens barnebarn.  

'''1777- 1787'''<br>

'''Lars Olsen Dalby'''<br>

Av kjøpesummen betalte Lars 299 riksdaler til foreldrene ved overtakelsen. De resterende 200 rd. skulle stå uten rentetillegg i garden så lenge foreldrene levde. Når en forelder døde, skulle 100 rd. fordeles mellom Lars og søsknene. De siste 100 rd. skulle deles på samme måte når den andre døde. Det ble klausulert at dersom Lars ønsket å selge garden, skulle søsknene hans tilbys garden først for samme sum som fastsatt i dette skjøtet.

Ole Larsen [[Vestre Narmo (Vang gnr. 33/1)#Brukere.2Feiere|Narmo]] (1760-1844''')''' fikk skjøte datert 9.4.1787, tinglyst 2.7.1787.   

{| class="wikitable"

|''Kiendes  Jeg Undertegnede Ole Larsen øvre Dahlbye og hermed vitterlig giør, at jeg med  frie Villie og velberaad Hue, samt med min Kones Ja og Samtykke, haver solgt  og og skiødet, ligesom jeg hermed sælger, skiøder og afænder min hidentil  ejende og i Wangs Præstegield beliggende Gaard øvre Dahlbye af Skyld 6 Skind,  og det til Velmand faste Soldat Ole Larsen Narmoe og hans i sin Tid  tilkommende Hustrue og deres Arvinger, for den accorderede Kiøbe Summa 699  rd., av hvilken accorderede Kiøbe Summa er mig Lars Olsen øvre Dahlbye er rigtig betalt 599 rd., 100 rd som i Gaarden staar  Rente fri og tilhører min Moder Føderaads Qvinden Anne Jacobsdatter, efter  oprrettede Contract af  30. Juli 1784, men  naar hun ved Døden afgaar, falder Føderaadet til Gaarden igjen, og de 100 rd.  udbetales til hendes Børn og Arvinger.''

Det var vanlig for gardbrukerne å ta opp lån til ulike behov. Det skjedde også ofte at tilbakebetalingen ble vanskelig. Av panteregisteret og panteboka ser vi at Anders Olsen lånte 55 spesidaler 4 ort 10 skilling av Mons Mikkelsen Mangerud på Dystvoll. Anders greide ikke å innfri lånet til fastsatt tid, hvorfor Mons meldte saken inn for forlikskommisjonen.

Maris bror Simen Nielsen, som var eier og bruker på Øvre Lageråen, døde 29.11.1832. Mari og Anders flyttet da til Lageraaen og tok over garden der. Anders tok også i bruk navn etter garden. Ole Olsen fra Gammelsveen ønsket å overta Øvre Dalby til kjøpesum på 569 spesidaler 100 skilling. Ole Olsen bosatte seg på Øvre Dalby og tok garden i bruk. Han tok også navn etter garden. Men også han fikk problemer med betalingen, og det ble derfor ikke skrevet ut noe skjøte. Også her ble det forlikssak, denne gang med Anders Olsen Lageraaen som initiativtaker. Saksbehandlingen fant sted på Nordre Hoel (sjefsgarden) 6. november 1833.          Forlikskommissæren foreslo slik ordlyd, som ble akseptert av partene:

{| class="wikitable"

|}

{| class="wikitable"

|''Executionsforretning,  datert 20. juni, thl. 3. sept. 1835, hvorum der Mari Nielsdatter Ø. Lageraaen  er givet Udlæg i Gaarden, i dens Avling for 1835, samt i endeel Løsøre for  Sum 569 Spd.100 Sk.  ''

'''1836-1861'''<br>

'''Ole Olsen Gammelsveen'''<br>

Med i handelen fulgte sæter på Brumund, som tidligere hadde tilhørt Lageråen.

'''1868-1895'''<br>

'''Anders Engebretsen Skjeset'''<br>

Anders Engebretsen var sønn av Engebret Andersen og Inge Johannesdatter, Nedre Skjeset. I 1854 giftet han seg med '''Gunnor Larsdatter''' f. 1829 på Dalseng, død 1861 som inderstkone på Dalseng. Hun var datter av gardmann Lars Johannesen og Mari Gulbrandsdatter på Dalseng.

Anders Engebretsen Skjeseth overdro Øvre Dalby, gnr. 55 bnr. 3, av skyld 4 mark 7 øre til sønnen Johannes Andersen Dalby (1868-)  ved en ikke tinglyst kjøpekontrakt av 14. april 1895. Kjøpesum kr. 5000.- + føderåd. Føderådets verdi ansettes til kr. 400 årlig.

De harde 1930-årene fikk konsekvenser også for Dalby. For brukeren Johannes Andersen Dalby ble gjelda til slutt for stor. Han ble slått konkurs høsten 1932.<br>

{{thumb|Gønner Dalseng sammen med sønnesønn Oddvar Dalby, ca 1943.jpg| Oddvar Dalby sammen med farmor Gønner Dalseng, ca. 1943. Privat bilde.|}}

Historien gir en fin tidsskildring av livet på en gard og juleskikker i 1948:

|}   

Alf og Anne Arnesdatter fikk barna:<br>

1.    ''Klara,'' f. 1686 Dalby.<br>

      Klara og Jacob fikk barna:<br>

       1.     ''Ane [Anne]'', f. 1716 Svencherud, Vang, død 1800 86 år Dalby, begravet 1.2.1800 Vang kirke. Se neste bruker.<br>

2.    ''Ole'', f. 1692 Dalby, død 1750, 58 år, begravet 14.6.1750 Vang kirke.<br>

3.    ''Kari'', f. 1694 Dalby, døpt 18. april 1694 Vang.<br>

::Han giftet seg med ''Marte Larsdatter,'' 1738 Vang kirke, f. 1708 Dalfarmen, død 1784 Nedre Skålerud, Vang kirke.

4.    ''Arne'', f. 1696 Dalby, død 1751 Holseie, begravet 1.4.1751 Vang.<br>

::Arne og Anne fikk barnet:<br>

::''Erik'', f. 1722 Dalby, døpt 19. juli 1722 Vang.  

       4.     ''Erik,'' f.1732 Stor Dørumeie, Vang, død 1742 Åltomteneie, Vang.<br>

       5.     ''Alf,'' f. 1736 Dørumeie store, Vang.<br>

       7.     ''Anders'' f. 1743 tvilling Stor-Dørumeie Vang, død 1744 barn Hol 15 uker, begravet 12.4.1744 Vang.<br>

       8.     ''Kari'' f. 1743 tvilling Stor Dørumeie, død 1809 Diseneie. Hun giftet seg med ''Erik Andersen'', f. 1752.<br>

5.    ''Erik'', f. 1698 Dalby, døpt 21. april 1698 Vang, død 1730 ungkar 31 år Dalby, begravet Vang 15.10.1730.<br>

6.    ''Eli'', f. 1700 i Dalby, døpt 27. desember 1700 Vang, død 1776, 78 år Narmo.<br>

'''1733 –1777'''<br>

Han giftet seg med '''''Ane Jacobsdatter''''', 28. februar 1735 Vang krk, f. 1716 Svenkerud (datter av Jacob Larsen Svenkerud og Klara Alfsdatter), d. 1800 86 år Dalby, gravlagt juli 1800 Vang krk. Se Vangsboka 2, s. 150 Gran og [https://www.nb.no/items/6f32e06adadca9aee56d8c2f207e1264?page=51&searchText=vangsboka <u>Vangsboka 4</u>], s. 49 Slemsrud,

Barn:<br>

4.    ''Anne'', f. 1742 Dalby, d. 1747 pike 4 år 9 mdr. Dalby, begravet 29. januar 1747 Vang.

6.    ''Ane'', f. 1747 Øvre Dalby, d.? Ane ble ikke gift.<br>

::''Mons'' f. 1775, døpt 5. juli samme år. 

9.    ''Johannis'', f. 1754 Øvre Dalby, d. 1756 barn 1,5 år Dalby, begravet 1.8.1756 Vang.

   

'''1777-1787'''<br>

Barn:<br>

2.    ''Niels'', f. 1768 Øvre Dalby, d. 1770 Barn 1 år Dalby begravet 29. juli 1770 Vang.

'''1787-1820 '''<br>

Han giftet seg 2. g. med '''''Ragnhild Kristensdatter''''' 20. mai 1812 Vang, f. 1771 Øvre Dalby, d. 5. juli 1857 føderådskone Øvre Dalby.

''Ole'' og ''Marte'' fikk barna:<br>

2.    ''Marte,'' f. 1791 Øvre Dalby, d. januar 1791 Øvre Dalby, gravlagt 23. januar 1791.  

5.    ''Anders,'' f. 23. januar 1797 Øvre Dalby – se neste bruker  

7.    ''Lisbet,'' f. 8. februar 1803 Øvre Dalby, død før oktober 1806.  

'''1836-1861'''<br>

Han giftet seg med '''''Oliv Børresdatter''''' 10. juni 1824 Vang, f. 9. november 1803 Slæberud (datter av Børre Olsen Slæberud og Anne Kristoffersdatter Melby), d. 15. mars 1861 gmd enke 58 år Dalby.  

Barn:<br>

2.    ''Børre'', f. 23. juli 1827 Svenkerud, Vang – se neste bruker.  

4.    ''Ole'', f. 15. oktober 1832 Stor Ingeberg, d. 24. november 1834 Dalby.  

'''1861-1868 '''<br>

''Børre'' og ''Maria Olsdatter'' hadde dattera:<br>

''Børre'' og ''Marte Eriksdatter'' Huse eie hadde dattera:<br>

[[Fil:Agnethe Andersdatter Dalby.jpg|miniatyr|Agnete dør i juni 1925. Obit (nekrolog) i The Minneapolis Star 22.06.1925, Minnesota, U.S. - ''Death Index, 1908-2017 - Ancestry.com''|alt=]]

Børre giftet seg med '''''Agnethe Andersdatter''''' 28. desember 1859 Vang krk, f. 10. august 1840 i Moldstadengen, Veldre, Ringsaker (datter av Anders Eriksen og Kari Andersdatter), konfirmert 22. oktober 1854 i Ringsaker, d. 21. juni 1925 i Hennepin, Minnesota.

''Børre og Agnethe'' fikk barna:<br>

2.    ''Andreas,'' f. 15. mai 1864 Øvre Dalby, d. 25. oktober 1920 i Hennepin.

4.    ''Annie,'' f. 1872 i USA.  Hun giftet seg med ''William Jay'' Hall, 5, mars 1900 i Cass, North Dakota, USA.

1.    ''Marte,'' f. 21. september 1856 Nedre Skjeset, d. 18. desember 1860 Nedre Skjeset.  

2.    ''Johannes''',''''' f. 16. januar 1868 Øvre Dalby, neste bruker.

'''1895-1932'''<br>

Johannes Dalbys bo ble tatt under konkursbehandling i 1932.

:Barn:<br>

:2. ''Thea'', f. 13. mai 2007.  

:Barn:<br>

:3. ''Vida'', f. 23. april 2015.  

:Barn:<br>

:2. ''Kaja,'' f. 2. mai 2013.

:Barn:<br>

:2. ''Edvard'', f. 18. august 2014.  

:1. ''Martinus'', f. 19. oktober 2017.  

== Anno Domkirkeoddens bildebase ==

|-

|[[Dalbyrønningen under Nedre Dalby|'''Dalbyrønningen''']]

også kalt Dortheabakken og Gorobakken

|[[Søby under Vestby|Søbystua]]

|-

|[[Dalbystuen under Nedre Dalby|'''Dalbystuen''']]

|[[Vestbybakken under Vestby|Vestbybakken]] (Snippen eller Snippa)

|-

|

|[[Vestbyengen under Vestby|Vestbyengen]] (Engen av Svenkerud, gnr. 56 bnr. 4)

|-

I 1723 oppgis det i matrikkelen at Dalby har sæter på Brumund og at den har ''måtelig seterhavn.<br>''Etter fogdens ordre fikk H[aagen] Jocumsen, f. 1737, lensmann i Vang, i oppdrag å utarbeide en ny fortegnelse over sætrer i Vang og Furnes. Her oppgis at Ole og Svend Dahlbye på Brumund sæter hver kan føre 1 ½ lass høy hjem.

Øvre Dalbys sæterløkke på Brumund lå rett nord for Libergs sæter. I 1886 ble Anders Engebretsen (eier av Øvre Dalby) og Helge Olsen Liberg enige om at Liberg skulle få overta Øvre Dalbys sæterløkke – Brumundløkken.  

{| class="wikitable"

''Hvorda blev fremlagt  fogderiets opnævnelse af lagrættesmænd af 16. August d.å.''

                                  ................................................................

|}

Helge Olsen Liberg var oppført som eier av 55/7 Brumundløkken i 1886 og 1903.

<u>Feilen ble rettet i 1921</u>:<br>

En gards matrikkelnummer kan ikke «plantes» i allmenningen. Det er forunderlig at denne delingen i det hele tatt kunne skje, og enda merkeligere er det at det gikk hele 35 år før feilen ble rettet: I den gamle grunnboka for 55/3 Øvre Dalby, pkt. 2 u/heftelser, er det notert at gnr. 55 bnr. 7 er slettet av matrikkelen i henhold til Finansdepartementets skriv av 12/5 tgl. 7/6 1921.  Brevet fra Finansdepartementet omfattet krav om annullering av ni feilregistrerte og matrikkelførte sæterløkker i Vang og Furnes Almenning.<br>

   

Nedre Dalbys sæterløkke er forlengst tilbakeført allmenningen.

* Gardsmappe for Dalby. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m. Gardsmappa inneholder bl.a. følgende dokumenter:

* Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.

* Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen, 20.06.1996. Manuskript gitt i gave til Vang historielag

* Anders Andersson, skriftlig og muntlig orientering på vandringer i Veståsen 1994 og 1996.

* Anders Skiset, Vang Hedemarken, Dalbygarden  -  En bygdebeskrivelse.

[[Kategori:Garder]]

[[Kategori:Hamar kommune]]

[[Kategori:Vang på Hedmarken]]