Dale (Luster): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
{{nn}}
m ({{nn}})
 
(5 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
[[Bilde:Dale Luster.jpg|thumb|Dale kyrkje]]
[[Bilde:Dale Luster.jpg|thumb|Dale kyrkje]]


'''[[Dale (Luster)|Dale]]''' er ei bygd, eit kyrkjesokn og ein skulekrins i [[Luster kommune]] i [[Sogn og Fjordane]]. Dale ligg ved [[Lustrafjorden]], ved munningen av [[Dalsdalen]].
'''[[Dale (Luster)|Dale]]''' er ei bygd, eit kyrkjesokn og ein skulekrins i [[Luster kommune]] i [[Sogn og Fjordane]]. Dale ligg ved [[Lustrafjorden]], ved munningen av [[Dalsdalen]]. I eldre tid kunne ''Dale'' bli nytta som nemning på heile Luster prestegjeld. I nyare tid er derimot ''Luster'' ofte nytta som namn på bygda Dale.</onlyinclude>
 
I nyare tid er ''Luster'' ofte nytta som namn på bygda Dale.</onlyinclude>


==Kyrkje og sokn==
==Kyrkje og sokn==
Linje 10: Linje 8:


==Administrasjonssentrum==
==Administrasjonssentrum==
I 1565 vart Dale skipreide skilt ut frå [[Sogn len]] som eit eige len med eigen lensherre. [[Dale len]] vart like etter utvida til å femne om heile Dale (Luster) prestegjeld, det vil seie også [[Gaupne]]. Lenet eksisterte til 1614 då det vart lagt under [[Bergenhus len]] att.
I 1565 vart Dale skipreide skilt ut frå [[Bergenhus len]] og [[Sogn futedøme]] som eit eige len med eigen lensherre. [[Dale len]] vart like etter utvida til å femne om heile Luster prestegjeld, det vil seie også [[Gaupne]]. Prestegjeldet var på denne tida oftast kalla ''Dale''. Lenet eksisterte til 1614 då det vart lagt under [[Bergenhus len]] att.
 
Soknepresten i Luster heldt til i [[Dale prestegard]], og i Dale her var tingstad for [[Luster]]. Her låg dessutan handelsstaden [[Døsen (Dale)|Døsen]], og i periodar budde òg futen, sorenskrivaren i Indre Sogn og kapteinen som var sjef for [[Lysterske kompani]] på gardar i nærleiken av Dale, som [[For (Dale)|For]], [[Flahamar (Dale)|Flahamar]] og [[Talla (Dale)|Talla]].


Soknepresten i Luster heldt til i [[Dale prestegard]], og her var òg tingstad for [[Luster]] og [[Jostedalen]] og handelsstad (Dale og [[Døsen (Dale)|Døsen]]). I periodar budde dessutan futen og sorenskrivaren i Indre Sogn på gardar i nærleiken av Dale, som [[For (Dale)|For]], [[Flahamar (Dale)|Flahamar]] og [[Talla (Dale)|Talla]].
Då den fyrste distriktslækjaren kom til Luster i 1877, Herman Riddervold Smith, flytte han og huslyden inn på Nygård ved Døsen. Dette var distriktslækjarbustad fram til kommunen i 1916 kjøpte ei stove i Steinabakken under Fuhr som ny lækjarbustad.


==Sentrum for jostedølene==
==Sentrum for jostedølene==
Fram til det vart køyreveg til [[Gaupne]] på 1800-talet, var Dale eit vel så viktig sentrum for innlands-prestegjeldet [[Jostedalen]] som [[Røneid (Gaupne)|Røneid]] og [[Marifjøra]]. Dale var ikkje berre fast tingstad for Jostedalen, men òg staden der [[Visitasar i Jostedalen|bispe- og prostevisitasar]] vart gjennomførte og handelsstad. Den gamle ferdslevegen til Jostedalen gjekk opp Dalsdalen til garden  [[Kilen (Dale)|Kilen]], over Storehaugen til [[Vigdal (Gaupne)|Vigdalen]] og ned til [[Myklemyr (Jostedalen)|Myklemyr]] i Jostedalen.
Fram til det vart køyreveg til [[Gaupne]] på 1800-talet, var Dale eit vel så viktig sentrum for innlands-prestegjeldet [[Jostedalen]] som [[Røneid (Gaupne)|Røneid]] og [[Marifjøra]]. Frå slutten av 1600-talet byrja Jostedalen å ha bygdetinga i Dale i lag med Luster i staden for i Marifjøra. I Dale vart og [[Visitasar i Jostedalen|bispe- og prostevisitasane]] for Jostedalen haldne, og Dale var ein viktig handelsstad for jostedølene. Den gamle ferdslevegen til Jostedalen gjekk opp Dalsdalen til garden  [[Kilen (Dale)|Kilen]], over Storehaugen til [[Vigdal (Gaupne)|Vigdalen]] og ned til [[Myklemyr (Jostedalen)|Myklemyr]] i Jostedalen.


==Kommunesentrum==
==Kommunesentrum==
Linje 32: Linje 32:


[[Kategori:Luster kommune]]
[[Kategori:Luster kommune]]
{{nn}}

Navigasjonsmeny