Skribenter
10 435
redigeringer
→Sætrer
(→Sætrer) |
|||
| Linje 1 355: | Linje 1 355: | ||
Her er en liste over personer som har hatt bosted på Dalseng uten at boplassen er kjent. Opplysningene er hentet fra kirkebøker, folketellinger og fra langlisten* utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 – 1883, også fra Anders Andersons dokument. Se [[Andre personer som har hatt tilknytning til Dalseng]] | Her er en liste over personer som har hatt bosted på Dalseng uten at boplassen er kjent. Opplysningene er hentet fra kirkebøker, folketellinger og fra langlisten* utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 – 1883, også fra Anders Andersons dokument. Se [[Andre personer som har hatt tilknytning til Dalseng]] | ||
== | ==Sæter== | ||
Dalseng har hatt sæterrett på Nysetra i Vang almenning i alle år. | |||
I matrikkelen fra 1668-1669 er det oppgitt at sæterløkka ga 1,5 lass høy. I 1771 oppgis sammen mengde høy. | |||
Fra en rettssak<ref>Tingbok 9 f 22 1674 9/7</ref> mellom naboene på Nysetra i 1674 kan vi lese følgende: | |||
{| class="wikitable" | |||
|Hans Bjørtomten, Lars Rogstad, Amund Imislund, Ole L. Hubred, Peder Lier, Johannes Gjørsli, Erik Skjeset, Hans Dufset, Lars Ås og Nils Skjeset stevnes for fortrengsel i setra for Truls [Trugels] Dalseng. | |||
|} | |||
I samme matrikkel (1668-1669) oppgis det at disse gardene hadde sæterrett på Nysetra: | |||
Imislund, Lier, Gjørsli, Imislund, Dalseng, Huse, Jæsen, Blystad, Bjørtomten, Ingvoldstad, Dørum, Rogstad og Hubred. | |||
I oversikt fra 1918 er det oppgitt at sæterløkka er på 8 da. I 1934 er sætra fortsatt i bruk. | |||
Fra Aksel Røhr sin tid brukte ikke garden sætra selv, men Osvald Røhr husker at den ble bortleid til bl.a. Martinus og Regine Nordby, se [[Nordby (Vang gnr. 55/6)|Nordby]]. | |||
Sæterhuset er gammelt, men ombygget, men tømmeret og stilen har sin tidligere form. | |||
==Fotnoter== | ==Fotnoter== | ||