Danmarks riksråd

Danmarks riksråd, formelt bare Riksrådet (Rigsrådet), var en forsamling av adel og geistlighet som fungerte som kongens råd og i praksis som en regjering. Medlemmene av rådet ble omtalt som riksråd, og var utnevnt for livstid.

Det ble opprettet på 1200-tallet som en forsamling av stormenn. Frem til reformasjonen var det 30 medlemmer, og deretter var det 23 ettersom geistligheten ikke lenger hadde noen selvskrevet plass.

Maktforholdet mellom konge og riksråd endret seg gjennom tiden. Rådet hadde i de fleste tilfeller innflytelse på lovendringer og ansettelser og avskjedigelser av embetsmenn, men kongen kunne i noen tilfeller overstyre rådet. Riksrådet hadde også ansvar for å styre riket under et tronskifte, og for å sørge for at ny konge ble valgt. Var monarken mindreårig utnevnte riksrådet en formynderregjering, og da fortrinnsvis blant sine egne medlemmer. I lovsaker fungerte det som et overhus, mens stendermøtene fra 1400-tallet fungerte som underhus.

Riksrådet kunne legge føringer på kongens styre gjennom håndfestningen som måtte undertegnes ved hans tiltredelse. Hadde man et sterkt riksråd og en svak konge kunne håndfestningen bli svært streng. Man har også eksempler på konger som i lange perioder overså rådet, som Christian IV som førte krig mot rådets vilje. Først da han hadde ført landet ut i krise under tredveårskrigen ble han tvunget til å innrette seg etter rådet.

Det danske riksrådet ble oppløst i 1660, da Frederik III innførte enevelde.