Formynderregjering
Formynderregjeringer ble valgt i de tilfeller hvor tronarvingen var mindreårig ved kongens død, for eksempel da den tolv år gamle Eirik Magnusson ble konge etter faren Magnus Lagabøtes død i 1280. Myndighetsalderen var i middelalderen og unionstiden gjerne regnet til fjorten år.
En formynderregjering ble valgt av riksrådet, og da fortrinnsvis blant dens egne medlemmer. Denne ordningen var den samme både før og etter at Norge ble et dansk lydrike i 1536, og fram til oppløsningen av riksrådet i 1660.
I Kongeloven av 1665, der myndighetsalder som før er satt til fjorten år, skal formynderregjeringen primært utnevnes av kongen før hans død. Dersom dette ikke var gjort gjennom forordning eller testamentet skulle enkedronningen være regent, og medlemmene av kongens råd skulle bistå henne i formynderskapet. I formynderregjeringen skulle enkedronningen ha to stemmer mens de andre hadde en hver. Samtidlig medlemmer av regjeringen måtte sammen med regenten undertegne skriv som ble utstedt i kongens navn.
I dagens lovgivning velger Stortinget i henhold til Grunnlovens § 43 en formynderregjering dersom tronarvingen er mindreårig. Inntil dette valget er foretatt styrer statsrådet riket i henhold til Grunnlovens § 40. Formynderregjeringen opphører når kongen oppnår myndighetalder, som i lov om Kongens myndighetsalder av 13. mai 1921 er satt til 18 år.
Kilder
- Riksrådet i Norsk historisk leksikon
- Kongeloven av 1665
- Formynderregjering i Store norske leksikon
- Lov om Kongens myndighetsalder av 13. mai 1921 fra Lovdata