De første norske kvinnene med doktorgrad: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 10 des 1903 Clara Holst.jpg|Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1903: Utsnitt av omtalen av Clara Holsts doktordisputas i Universitetets festsal, den første kvinnelige disputas i Norge.}}

'''[[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''' er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første doktorgradene ble tatt i [[Sveits]].

Den aller første norske kvinnen som tok en doktorgrad, var [[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857-1914), som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i ''Norge'', var tyskfilologen [[Clara Holst]], som disputerte i [[Kristiania]] i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk. </onlyinclude>

== Agnes Mathilde Wergeland  ==

<onlyinclude>[[Clara Holst]] (1868-1935) var språkforsker. Hun var den første kvinnelige filologistudenten ved universitetet i Kristiania (1890) og den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (1896).</onlyinclude> Holst var også den første kvinne som disputerte for doktorgraden ''i Norge'' (10. desember 1903). Hun fikk likevel ingen akademisk karriere i Norge, og trakk seg tilbake fra det akademiske liv rundt 40 år gammel.

[[Alexandra Ingier]] (1867-1940) var en av de første kvinnene som tok medisinsk embetseksamen i Norge (1899). I 1914 ble hun den første kvinne som tok en medisinsk doktorgrad i Norge.  Etter noen år som assistent i patologisk anatomi ved Gaustad Asyl drev hun privat praksis som spesialist i kvinnesykdommer i Oslo. Doktoravhandlingen hennes, ''Beiträge zur Kenntnis der Barlowschen Krankheit'', tok for seg en ernæringssykdom som forekommer hos barn.

[[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977) var kjemiker (uorganisk kjemi). Hun tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var den tredje realisten (etter Kristine Bonnevie og Thekla Resvoll). Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)|Heinrich Jacob Goldschmidt]].  I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent. Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. 

Fil:Alexandra Ingier lege.jpg|Alexandra Ingier.{{byline|Fra ''Studenterne fra 1886'' (1911)}}

[[Kategori:Professorer]]