De første norske kvinnene med doktorgrad: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 10 des 1903 Clara Holst.jpg|Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1903: Utsnitt av omtalen av Clara Holsts doktordisputas i Universitetets festsal, den første kvinnelige disputas i Norge.}}
<onlyinclude>{{Thumb| Faksimile Aftenposten 10 des 1903 Clara Holst.jpg|Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1903: Utsnitt av omtalen av Clara Holsts doktordisputas i Universitetets festsal, den første kvinnelige disputas i Norge.}}
'''[[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''' er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første kvinnelige doktorgradene ble tatt i [[Sveits]].
'''[[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''' er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første kvinnelige doktorgradene ble tatt i [[Sveits]].


Den aller første norske kvinnen som tok en doktorgrad, var [[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857-1914), som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i ''Norge'', var tyskfilologen [[Clara Holst]], som disputerte i [[Kristiania]] i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk. </onlyinclude>
Den aller første norske kvinnen som tok en doktorgrad, var [[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857-1914), som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i ''Norge'', var tyskfilologen [[Clara Holst]], som disputerte i [[Kristiania]] i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk.  


== Agnes Mathilde Wergeland  ==
</onlyinclude>== Agnes Mathilde Wergeland  ==
[[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857-1914) var søster av maleren [[Oscar Wergeland]], og dermed en slektning av [[Henrik Wergeland]] og [[Camilla Collett]]. Hun studerte historie og rettshistorie i München, og deretter ved Universitetet i Zürich, hvor hun disputerte i 1890 på en avhandling om rettshistorie i norrøn middelalder. Hun hadde vanskelig for å skaffe seg jobb i Norge, og etter råd fra [[Aasta Hansteen]] dro hun til USA, hvor hun ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i 1902. Hun ble senere amerikansk statsborger.
[[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857-1914) var søster av maleren [[Oscar Wergeland]], og dermed en slektning av [[Henrik Wergeland]] og [[Camilla Collett]]. Hun studerte historie og rettshistorie i München, og deretter ved Universitetet i Zürich, hvor hun disputerte i 1890 på en avhandling om rettshistorie i norrøn middelalder. Hun hadde vanskelig for å skaffe seg jobb i Norge, og etter råd fra [[Aasta Hansteen]] dro hun til USA, hvor hun ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i 1902. Hun ble senere amerikansk statsborger.


Linje 14: Linje 14:


== Clara Holst ==  
== Clara Holst ==  
<onlyinclude>[[Clara Holst]] (1868-1935) var språkforsker. Hun var den første kvinnelige filologistudenten ved universitetet i Kristiania (1890) og den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (1896).</onlyinclude> Holst var også den første kvinne som disputerte for doktorgraden ''i Norge'' (10. desember 1903). Hun fikk likevel ingen akademisk karriere i Norge, og trakk seg tilbake fra det akademiske liv rundt 40 år gammel.
<onlyinclude>[[Clara Holst]] (1868-1935) var språkforsker. Hun var den første kvinnelige filologistudenten ved universitetet i Kristiania (1890) og den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (1896). Holst var også den første kvinne som disputerte for doktorgraden ''i Norge'' (10. desember 1903). Hun fikk likevel ingen akademisk karriere i Norge, og trakk seg tilbake fra det akademiske liv rundt 40 år gammel.</onlyinclude>


== Kristine Bonnevie ==
== Kristine Bonnevie ==
Linje 56: Linje 56:
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110400066 Hag og Lindqvist: Elizabeth Stephansen : a pioneer. Tapir, Trondheim, 1997].
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110400066 Hag og Lindqvist: Elizabeth Stephansen : a pioneer. Tapir, Trondheim, 1997].


[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Sveits]]
[[Kategori:Sveits]]
[[Kategori:Kvinnesak]]
[[Kategori:Kvinnesak]]