323 358
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(42 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb| Faksimile Aftenposten 10 des 1903 Clara Holst.jpg|Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1903: Utsnitt av omtalen av Clara Holsts doktordisputas i Universitetets festsal, den første kvinnelige disputas i Norge.}} | ||
'''[[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''' er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første doktorgradene ble tatt i [[Sveits]]. | '''[[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''' er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første kvinnelige doktorgradene ble tatt i [[Sveits]]. | ||
Den aller første norske kvinnen som tok en doktorgrad, var [[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857-1914), som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i ''Norge'', var tyskfilologen [[Clara Holst]], som disputerte i [[Kristiania]] i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk. | Den aller første norske kvinnen som tok en doktorgrad, var [[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857-1914), som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i ''Norge'', var tyskfilologen [[Clara Holst]], som disputerte i [[Kristiania]] i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk. | ||
== Agnes Mathilde Wergeland == | </onlyinclude>== Agnes Mathilde Wergeland == | ||
[[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857-1914) var søster av maleren [[Oscar Wergeland]], og dermed en slektning av [[Henrik Wergeland]] og [[Camilla Collett]]. Hun studerte historie og rettshistorie i München, og deretter ved Universitetet i Zürich, hvor hun disputerte i 1890 på en avhandling om rettshistorie i norrøn middelalder. Hun hadde vanskelig for å skaffe seg jobb i Norge, og etter råd fra [[Aasta Hansteen]] dro hun til USA, hvor hun ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i 1902. Hun ble senere amerikansk statsborger. | [[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857-1914) var søster av maleren [[Oscar Wergeland]], og dermed en slektning av [[Henrik Wergeland]] og [[Camilla Collett]]. Hun studerte historie og rettshistorie i München, og deretter ved Universitetet i Zürich, hvor hun disputerte i 1890 på en avhandling om rettshistorie i norrøn middelalder. Hun hadde vanskelig for å skaffe seg jobb i Norge, og etter råd fra [[Aasta Hansteen]] dro hun til USA, hvor hun ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i 1902. Hun ble senere amerikansk statsborger. | ||
Linje 11: | Linje 11: | ||
== Emily Arnesen == | == Emily Arnesen == | ||
[[Emily Arnesen]] (1867-1928) tok anneneksamen ved universitetet i Kristiania i 1891. Etter en tid som guvernante for statsminister [[Otto Blehr]] i [[Stockholm]] studerte hun under [[Johan Hjort]] på Zootomisk laboratorium, før hun i 1901 dro til Zürich for å studere videre. Arnesen disputerte på emnet ''svampdyr'' i Zürich i 1903. Hun ble midlertidig ansatt som konservator ved [[Universitetet i Kristiania]] fra 1905, fast fra 1911. | [[Emily Arnesen (1867–1928)|Emily Arnesen]] (1867-1928) tok anneneksamen ved universitetet i Kristiania i 1891. Etter en tid som guvernante for statsminister [[Otto Blehr]] i [[Stockholm]] studerte hun under [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]] på Zootomisk laboratorium, før hun i 1901 dro til Zürich for å studere videre. Arnesen disputerte på emnet ''svampdyr'' i Zürich i 1903. Hun ble midlertidig ansatt som konservator ved [[Universitetet i Kristiania]] fra 1905, fast fra 1911. | ||
== Clara Holst == | == Clara Holst == | ||
<onlyinclude>[[Clara Holst]] (1868-1935) var språkforsker. Hun var den første kvinnelige filologistudenten ved universitetet i Kristiania (1890) og den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (1896). | <onlyinclude>[[Clara Holst]] (1868-1935) var språkforsker. Hun var den første kvinnelige filologistudenten ved universitetet i Kristiania (1890) og den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (1896). Holst var også den første kvinne som disputerte for doktorgraden ''i Norge'' (10. desember 1903). Hun fikk likevel ingen akademisk karriere i Norge, og trakk seg tilbake fra det akademiske liv rundt 40 år gammel.</onlyinclude> | ||
== Kristine Bonnevie == | == Kristine Bonnevie == | ||
Linje 22: | Linje 22: | ||
[[Helga Eng|Helga Kristine Eng]] (1875-1966) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Avhandlingen hadde tittelen ''Abstrakte begreper i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]]. | [[Helga Eng|Helga Kristine Eng]] (1875-1966) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Avhandlingen hadde tittelen ''Abstrakte begreper i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]]. | ||
== Alexandra Ingier == | |||
[[Alexandra Ingier]] (1867-1940) var en av de første kvinnene som tok medisinsk embetseksamen i Norge (1899). I 1914 ble hun den første kvinne som tok en medisinsk doktorgrad her i landet. Etter noen år som assistent i patologisk anatomi ved Gaustad Asyl drev hun privat praksis som spesialist i kvinnesykdommer i Oslo. Doktoravhandlingen hennes, ''Beiträge zur Kenntnis der Barlowschen Krankheit'', tok for seg en ernæringssykdom som forekommer hos barn. | |||
== Thekla Resvoll == | |||
[[Thekla Resvoll]] (1871-1948) var botaniker, en av pionerne i faget her i landet. Hun tok realartium i 1892 og hovedfag i botanikk i 1899. I 1902 fikk hun stilling som amanuensis ved Botanisk laboratorium ved universitetet i Kristiania. Hun tok sin doktorgrad i 1918, som den andre kvinnelige realisten. Avhandlingen hadde tittelen ''Om planter som passer til kort og kold sommer''. Resvoll forble i sin stilling til hun gikk av med pensjon i 1936. | |||
== Milda Dorothea Prytz == | |||
[[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977) var kjemiker (uorganisk kjemi). Hun tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var den tredje realisten blant kvinnene (etter Kristine Bonnevie og Thekla Resvoll). Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)|Heinrich Jacob Goldschmidt]]. I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent. Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
Linje 29: | Linje 37: | ||
Fil:Kristine Bonnevie portrett.jpg|[[Kristine Bonnevie]] ca. 1910. Foto: Rude & Hilfling/Oslo Museum. | Fil:Kristine Bonnevie portrett.jpg|[[Kristine Bonnevie]] ca. 1910. Foto: Rude & Hilfling/Oslo Museum. | ||
Fil:Faksimile Aftenposten 1912 Kristine Bonnevie.JPG|Faksimile Aftenposten 4. juli 1912: Omtale av [[Kristine Bonnevie]]s professorutnevnelse. | Fil:Faksimile Aftenposten 1912 Kristine Bonnevie.JPG|Faksimile Aftenposten 4. juli 1912: Omtale av [[Kristine Bonnevie]]s professorutnevnelse. | ||
Fil:Faksimile Aftenposten 1902 Emily Arnesen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 5. september 1902: Annonse for lærebok i zoologi av [[Emily Arnesen]], den tredje norske kvinne med doktorgrad. | Fil:Faksimile Aftenposten 1902 Emily Arnesen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 5. september 1902: Annonse for lærebok i zoologi av [[Emily Arnesen (1867–1928)]], den tredje norske kvinne med doktorgrad. | ||
Fil:Elizabeth Stephansen foto.JPG|Foto av [[Elizabeth Stephansen]]. Fra Hag og Lindqvist 1997. | Fil:Elizabeth Stephansen foto.JPG|Foto av [[Elizabeth Stephansen]]. Fra Hag og Lindqvist 1997. | ||
Fil:Elizabeth Stephansen AFtenposten 1. mars 1961.JPG |Faksimile fra 1. mars Aftenposten 1961: Nekrolog over [[Elizabeth Stephansen]]. | Fil:Elizabeth Stephansen AFtenposten 1. mars 1961.JPG |Faksimile fra 1. mars Aftenposten 1961: Nekrolog over [[Elizabeth Stephansen]]. | ||
Fil:Helga Eng foto.jpg|[[Helga Eng]] var den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, i 1913.}} | Fil:Thekla Resvoll - no-nb digifoto 20160622 00006 bldsa TRAH01 00001.jpg|[[Thekla Resvoll]], med kniv i beltet, fotografert på 1890-tallet.{{byline|Axel Leverin/Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:Helga Eng foto.jpg|[[Helga Eng]] var den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, i 1913. Foto: Ukjent/Oslo Museum. | |||
Fil:Helga Eng Aftenposten 1913 doktorgrad.JPG|Faksimile fra Aftenposten 26. jan. 1913 om kreeringen av Helga Eng til dr. philos. | |||
Fil:Milda Prytz faksimile Aftenposten 1936.jpg|Faksimile fra en artikkel i Aftenposten 9. september 1936 om [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)|Milda Prytz]], den gang amanuensis i kjemi i Oslo. | |||
Fil:Milda Prytz Aftenposten 1925.jpg|Aftenposten omtalte Milda Prytz' disputas i sitt aftennummer 7. desember 1925, og slo blant annet fast: ''I formiddag oplevet den gamle festsal en av sine mer sjeldne timer. Doktoranden var en kvinde, frøken Milda Prytz''. | |||
Fil:Alexandra Ingier lege.jpg|[[Alexandra Ingier]].{{byline|Fra ''Studenterne fra 1886'' (1911)}} | |||
Fil:Alexandra Ingier doktorgrad 1914 klipp.jpg|Utsnitt av omtale av Alexandra Ingier i ''Tidens Tegn'' 16. desember 1914 etter hennes doktordisputas. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Linje 42: | Linje 56: | ||
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110400066 Hag og Lindqvist: Elizabeth Stephansen : a pioneer. Tapir, Trondheim, 1997]. | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110400066 Hag og Lindqvist: Elizabeth Stephansen : a pioneer. Tapir, Trondheim, 1997]. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Utdanning]] | ||
[[Kategori:Sveits]] | [[Kategori:Sveits]] | ||
[[Kategori:Kvinnesak]] | [[Kategori:Kvinnesak]] | ||
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] | ||
{{ | {{F2}} | ||
{{Kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{bm}} |
redigeringer