De første norske kvinnene med doktorgrad: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
(setter inn Alexandra Ingier, som manglet i listen) |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
== Helga Eng == | == Helga Eng == | ||
[[Helga Eng|Helga Kristine Eng]] (1875-1966) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Avhandlingen hadde tittelen ''Abstrakte begreper i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]]. | [[Helga Eng|Helga Kristine Eng]] (1875-1966) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Avhandlingen hadde tittelen ''Abstrakte begreper i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]]. | ||
== Alexandra Ingier == | |||
[[Alexandra Ingier]] (1867-1940) var en av de første kvinnene som tok medisinsk embetseksamen i Norge (1899). I 1914 ble hun den første kvinne som tok en medisinsk doktorgrad i Norge. Etter noen år som assistent i patologisk anatomi ved Gaustad Asyl drev hun privat praksis som spesialist i kvinnesykdommer i Oslo. Doktoravhandlingen hennes, ''Beiträge zur Kenntnis der Barlowschen Krankheit'', tok for seg en ernæringssykdom som forekommer hos barn. | |||
== Thekla Resvoll == | == Thekla Resvoll == | ||
[[Thekla Resvoll]] (1871-1948) var botaniker, en av pionerne i faget her i landet. Hun tok realartium i 1892 og hovedfag i botanikk i 1899. I 1902 fikk hun stilling som amanuensis ved Botanisk laboratorium ved universitetet i Kristiania. Hun tok sin doktorgrad i 1918, som | [[Thekla Resvoll]] (1871-1948) var botaniker, en av pionerne i faget her i landet. Hun tok realartium i 1892 og hovedfag i botanikk i 1899. I 1902 fikk hun stilling som amanuensis ved Botanisk laboratorium ved universitetet i Kristiania. Hun tok sin doktorgrad i 1918, som den andre kvinnelige realisten. Avhandlingen hadde tittelen ''Om planter som passer til kort og kold sommer''. Resvoll forble i sin stilling til hun gikk av med pensjon i 1936. | ||
== Milda Dorothea Prytz == | == Milda Dorothea Prytz == | ||
[[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977) var kjemiker (uorganisk kjemi). Hun tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var | [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977) var kjemiker (uorganisk kjemi). Hun tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var den tredje realisten (etter Kristine Bonnevie og Thekla Resvoll). Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)|Heinrich Jacob Goldschmidt]]. I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent. Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||