De første norske kvinnene med doktorgrad

Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1903: Utsnitt av omtalen av Clara Holsts doktordisputas i Universitetets festsal, den første kvinnelige disputas i Norge.

De første norske kvinnene med doktorgrad er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første kvinnelige doktorgradene ble tatt i Sveits.

Den aller første norske kvinnen som tok en doktorgrad, var Agnes Mathilde Wergeland (1857-1914), som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i Norge, var tyskfilologen Clara Holst, som disputerte i Kristiania i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk.

Agnes Mathilde Wergeland

Agnes Mathilde Wergeland (1857-1914) var søster av maleren Oscar Wergeland, og dermed en slektning av Henrik Wergeland og Camilla Collett. Hun studerte historie og rettshistorie i München, og deretter ved Universitetet i Zürich, hvor hun disputerte i 1890 på en avhandling om rettshistorie i norrøn middelalder. Hun hadde vanskelig for å skaffe seg jobb i Norge, og etter råd fra Aasta Hansteen dro hun til USA, hvor hun ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i 1902. Hun ble senere amerikansk statsborger.

Elizabeth Stephansen

Elizabeth «Betsy» Stephansen (1872-1961) var matematiker. Hun tok eksamen ved Bergen katedralskole i 1891, og studerte deretter matematikk ved den tekniske høgskolen ETH i Zürich, hvor hun tok eksamen i 1896. Hun var deretter en periode lektor i matematikk og naturfag i Bergen, mens hun fortsatte sin forskning. Hun ble tildelt doktorgraden ved Universitetet i Zürich i 1902. 1 1906 ble hun tilknyttet Norges Landbrukshøgskole som vitenskapelig assistent, og var 1921 til 1937 var hun dosent samme sted.

Emily Arnesen

Emily Arnesen (1867-1928) tok anneneksamen ved universitetet i Kristiania i 1891. Etter en tid som guvernante for statsminister Otto Blehr i Stockholm studerte hun under Johan Hjort på Zootomisk laboratorium, før hun i 1901 dro til Zürich for å studere videre. Arnesen disputerte på emnet svampdyr i Zürich i 1903. Hun ble midlertidig ansatt som konservator ved Universitetet i Kristiania fra 1905, fast fra 1911.

Clara Holst

Clara Holst (1868-1935) var språkforsker. Hun var den første kvinnelige filologistudenten ved universitetet i Kristiania (1890) og den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (1896). Holst var også den første kvinne som disputerte for doktorgraden i Norge (10. desember 1903). Hun fikk likevel ingen akademisk karriere i Norge, og trakk seg tilbake fra det akademiske liv rundt 40 år gammel.

Kristine Bonnevie

Kristine Bonnevie (1872-1948) var zoolog. Hun begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi. Hun vikarierte som konservator ved universitetets zootomiske museum, og ble fast ansatt i 1900. Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni». 1912 ble Kristine Bonnevie ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo). Hun fikk fast professorat fra 1919. Bonnevie var eneste kvinnelige professor fram til kjemikeren Ellen Gleditsch ble utnevnt i 1929.

Helga Eng

Helga Kristine Eng (1875-1966) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Avhandlingen hadde tittelen Abstrakte begreper i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo.

Alexandra Ingier

Alexandra Ingier (1867-1940) var en av de første kvinnene som tok medisinsk embetseksamen i Norge (1899). I 1914 ble hun den første kvinne som tok en medisinsk doktorgrad her i landet. Etter noen år som assistent i patologisk anatomi ved Gaustad Asyl drev hun privat praksis som spesialist i kvinnesykdommer i Oslo. Doktoravhandlingen hennes, Beiträge zur Kenntnis der Barlowschen Krankheit, tok for seg en ernæringssykdom som forekommer hos barn.

Thekla Resvoll

Thekla Resvoll (1871-1948) var botaniker, en av pionerne i faget her i landet. Hun tok realartium i 1892 og hovedfag i botanikk i 1899. I 1902 fikk hun stilling som amanuensis ved Botanisk laboratorium ved universitetet i Kristiania. Hun tok sin doktorgrad i 1918, som den andre kvinnelige realisten. Avhandlingen hadde tittelen Om planter som passer til kort og kold sommer. Resvoll forble i sin stilling til hun gikk av med pensjon i 1936.

Milda Dorothea Prytz

Milda Dorothea Prytz (1891–1977) var kjemiker (uorganisk kjemi). Hun tok eksamen artium ved Bergen katedralskole i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var den tredje realisten blant kvinnene (etter Kristine Bonnevie og Thekla Resvoll). Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi i Kristiania 1918-1919 under professor Heinrich Jacob Goldschmidt. I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent. Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon.

Galleri

Faksimile Aftenposten 31. mars 1914: Omtale av Agnes Mathilde Wergelands dødsfall i USA.
Foto av Clara Holst. Ukjent dato og fotograf. Hentet fra artikkel om Holst i Uniforum 11. des. 2003.
Kristine Bonnevie ca. 1910. Foto: Rude & Hilfling/Oslo Museum.
Faksimile Aftenposten 4. juli 1912: Omtale av Kristine Bonnevies professorutnevnelse.
Faksimile fra Aftenposten 5. september 1902: Annonse for lærebok i zoologi av Emily Arnesen (1867–1928), den tredje norske kvinne med doktorgrad.
Foto av Elizabeth Stephansen. Fra Hag og Lindqvist 1997.
Thekla Resvoll, med kniv i beltet, fotografert på 1890-tallet.
Foto: Axel Leverin/Nasjonalbiblioteket
Helga Eng var den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, i 1913. Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Faksimile fra Aftenposten 26. jan. 1913 om kreeringen av Helga Eng til dr. philos.
Faksimile fra en artikkel i Aftenposten 9. september 1936 om Milda Prytz, den gang amanuensis i kjemi i Oslo.
Aftenposten omtalte Milda Prytz' disputas i sitt aftennummer 7. desember 1925, og slo blant annet fast: I formiddag oplevet den gamle festsal en av sine mer sjeldne timer. Doktoranden var en kvinde, frøken Milda Prytz.
Alexandra Ingier.
Foto: Fra Studenterne fra 1886 (1911)
Utsnitt av omtale av Alexandra Ingier i Tidens Tegn 16. desember 1914 etter hennes doktordisputas.