Agnes Mathilde Wergeland

Agnes Mathilde Wergeland (til høyre) på biblioteket på University of Wyoming, sammen med Grace R. Hebard (i midten) og ei ukjent kvinne.

Foto: Ukjent (1902–1914).

Melding om Agnes Mathilde Wergelands død i Aftenposten 31. mars 1914.

Agnes Mathilde Wergeland (født 8. mai 1857 i Christiania, død 6. mars 1914 i Wyoming, USA) var historiker og lyriker. Hun var første norske kvinne som tok en doktorgrad. Da det ikke var lett for henne i Norge emigrerte hun til USA der hun ble professor i historie.

Slekt

Hun var datter av typograf Sverre Nicolai Wergeland (1817–1896) og oldfrue Anne Margrethe Larsen (1817–1889). Faren var fetter av blant annet Henrik Wergeland og Camilla Collett. Agnes Mathilde var søster av styrmann Erik Nicolai Wergeland og kunstmaleren Oscar Arnold Wergeland (1844–1910). Det ble totalt seks barn i familien, men de tre andre døde da de var svært unge.

Liv

Hun tilhørte den kjente slekta Wergeland, og hadde av den grunn gode kontakter fra starten av. Samtidig vokste hun opp i et hjem der det var nokså trange kår. Faren hadde for lav inntekt som typograf til å fø familien, og mora tok jobb som oldfrue på Gaustad asyl. Faren var en tid i USA for å søke lykken der, men vendte hjem til Norge. I folketellinga 1865 finner vi henne sammen med mora, bosatt på Gaustad. Hvor faren bodde vites ikke; han har så langt ikke blitt funnet i denne folketellinga, så trolig var han i USA på det tidspunktet. I 1871 mista hun sin bror Erik Nicolai da skuta «Madammen» gikk under en seilas mot Dieppe.

Med hjelp fra venner av familien fikk Agnes Mathilde Wergeland gått et år på Nissens pikeskole i Christiania, men det var ikke råd til mer enn det. Mot slutten av 1870-åra fikk hun pianotimer av selveste Edvard Grieg. Hennes bror Oscar studerte kunst i München, og hun så at for å komme videre med utdanning måtte hun til utlandet. Hun fulgte broren, selv om det riktignok ikke ser ut til å ha vært så mye kontakt mellom dem.

I München studerte hun historie og rettshistorie under Konrad Maurer fra 1884 til 1886. Deretter bar det hjem til Kristiania, der hun studerte norrønt språk på egen hånd. For å få en inntekt søkte hun jobb som lærer. Det hadde hun ikke hell med. En ting er at hun var kvinne, det var rom for lærerinner. Det største hinderet var nok at hun var kjent for å ha kontakt med radikale miljøer. For å komme videre fikk hun hjelp fra professor Maurer og andre til å søke seg til Sveits. I 1890 tok hun doktorgrad på rettshistorie i norrøn middelalder ved Universitetet i Zürich. De to neste norske kvinnene som tok doktorgrad, Elizabeth Stephansen og Emily Arnesen, disputerte også i Zürich.

Det viste seg at en doktorgrad ikke var nok. I Norge var det ingen stillinger som var åpne for henne, og hun begynte å se mot utlandet igjen. Etter råd fra Aasta Hansteen søkte hun seg mot USA; Hansteen sa at USA var det beste stedet for kvinner, mens Kristiania var som en kald kjeller. Hun fikk stipend og en assistentstilling ved Bryn Mawr College i Pennsylvania, og foreleste der fra 1890 til 1893. Colleget var en høgskole for kvinner.

Etter at tiden ved Bryn Mawr var over, viste det seg at også i USA var det ikke enkelt å finne en stilling. Hun bodde en tid hos Sarah Bull, enka etter Ole Bull, i Massachusetts. Fra 1896 til 1902 var hun ved University of Chicago, men fikk ikke fast stilling. For å bedre sine muligheter foretok hun en forskningsreise i Europa, og hun publiserte en artikkel om slaveri i middelalderen. Hun ble også kjent med Thorstein Veblen, og skrev artikler i tidsskriftene Journal of Political Economy og The Dial. I 1902 kom så løsninga på jobbproblemet da hun fikk et professorat ved University of Wyoming i Laramie. Dette var et lite universitet med et par hundre studenter, i en by med rundt 8000 innbyggere. Akademisk var det noe av ei bakevje, men det var en fast jobb hvor hun kunne bruke sine evner fullt ut. Wyoming var en progressiv stat, den første i USA som innførte stemmerett for kvinner. Fra 1904 kom dette henne til gode, da hun ble amerikansk statsborger. På universitetet i Laramie underviste hun i historie og fransk, og hun foreleste også om Henrik Ibsens drama.

Hun var også lyriker. Hennes tidlige dikt var gjerne på engelsk, men etter hvert skrev hun også på norsk. Den første diktsamlinga, Amerika og andre digte, ble utgitt i 1912, mens den andre var den posthume Efterladte digte fra 1914, redigert av Maren Michelet. En viktig publikasjon er også den posthume artikkelsamlinga Leaders in Norway and Other Essays.

Wergeland opprettholdt kontakten med Norge, og spesielt med kvinnebevegelsen. Hun skrev flere tekster til kvinnesaksbladet Nylænde. Innafor kvinnesaken var hennes filletanten Camilla Collett hennes store ideal. Som ung jente hadde hun en kort periode bodd hos Camilla Collett, og hun hadde besøkt henne mange ganger. Både Collett og Aasta Hansteen opptrer i et av hennes dikt, «Enebo»:

og nu kan jeg se, det er gamle venner som seiler forbi i sin herlighets glorie, de smiler til mig, og jeg dem gjenkjender: Aasta Hansteen, fru Collet, de andre store.

– Fra «Enebo» i Amerika og andre digte, 1912

I Laramie bodde hun sammen med dr. Grace Raymond Hebard. Hun beskrives gjerne som ei venninne, men en kan vel tillate seg å gjøre seg sine tanker om at det var følelser ut over vennskap involvert når man leser noen linjer fra et dikt Agnes Wergeland skrev til Grace: «My eye swept thee up in a motion most fleet / And kissed thy sweet self from head to feet». Dette er ikke det eneste diktet til dr. Hebard som peker mot varme følelser og tiltrekning. Maren Michelet ga i 1916 ut boka Glimt fra Agnes Mathilde Michelets liv, der hun forteller mye om forholdet mellom de to, men forholdet omtales alltid som et vennskap. Skeivt arkiv har lagt inn en artikkel Wergeland med bilde av de to, der det beskrives som et samboerforhold, og det nevnes også at Wergeland hadde bodd sammen med ei annen kvinne i flere år i Chicago.

Hennes boksamling ble testamentert til University of Wyoming, og det er satt opp ei minnetavle over henne i biblioteket der. Grace Hebard ga i 1915 et legat til Det kgl. Frederiks Universitet i Kristiania, «Professor dr. Agnes Mathilde Wergelands Legat», der rentene skille gå til en kvinnelig student ved universitetet som studerte eller hadde studert historie.

Ingen av de tre søsknene etterlot seg barn, og det er dermed ingen etterkommere av denne greina av slekta Wergeland.

Se også artikkelen: De første norske kvinnene med doktorgrad

Litteratur og kilder

• Agnes Mathilde Wergeland i Historisk befolkningsregister.
• Gulliksen, Øyvind T.: Agnes Wergeland i Norsk biografisk leksikon.
• Michelet, Maren: Glimt fra Agnes Matilde Wergelands liv. Minneapolis. 1916. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Wergeland, Agnes Matilde: Amerika og andre digte. Decorah. 1912. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Wergeland, Agnes Mathile: Efterladte digte. Minneapolis. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.