Clara Holst

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Foto av Clara Holst. Ukjent dato og fotograf. Hentet fra artikkel om Holst i Uniforum 11. des. 2003.

Clara Holst (født 4. juni 1868 i Christiania, død 15. november 1935 i Oslo) var språkforsker, den første kvinnelige filologistudenten ved Universitetet i Kristiania (1890), den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (1896), og den første kvinnen som disputerte for doktorgraden i Norge, i 1903 (det var den fjerde doktorgrad tatt av en norsk kvinne, de tre første ble tatt i utlandet). Hun fikk likevel ingen akademisk karriere i Norge, og trakk seg tilbake fra det akademiske liv rundt 40 år gammel.

Familie

Clara Holst var datter av korpslege Axel Holst (1826-80) og Anna Mathilde Charlotte Flemming (1832–97), og forble ugift. Hun var sønnedatter til lege Frederik Holst (1791-1871), den første som tok en norsk doktorgrad, og søster til lege Axel Holst (1860-1931).

Liv og virke

Clara Holst gikk på Nissens pikeskole og tok latinartium som privatist i 1889. Samme år ble hun immatrikulert ved universitetet i Kristiania, der hun begynte å studere språk med professor Johan Storm som veileder. Hun studerte ved Cambridge i 1892 og ved Sorbonne i 1893. I 1896 tok hun filologisk embetseksamen med fagene engelsk, fransk, norsk og tysk.

I 1897 studerte Clara Holst i Leipzig og 1898–99 i København. 10. desember 1903 disputerte hun i Kristiania, som den første kvinne som forsvarte en norsk doktorgrad (forøvrig samme dag som Bjørnstjerne Bjørnson mottok Nobelprisen i litteratur). Hun var den fjerde norske kvinne med doktorgrad, de tre første hadde disputert i Zürich i Sveits: Agnes Mathilde Wergeland (1890), Elizabeth «Betsy» Stephansen (1902), og Emily Arnesen (1903).

Professorene Johan Storm (hennes tidligere veileder) og Hjalmar Falk var hovedopponenter ved Clara Holst disputas, og professor Sophus Bugge var opponent ex auditorio. Doktoravhandlingen hennes tok for seg tyske låneord i dansk språk.

Disputasen ble omtalt i Aftenposten samme ettermiddag. Avisen refererte ganske detaljert fra de språkfaglige diskusjonene under disputasen, men omtalen ble innledet slik (utdrag):

Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1903: Utsnitt av omtalen av Clara Holsts doktordisputas, den første av en kvinne i Norge.
Universitetets festsal var iformiddag fyldt af en livlig interesseret tilskuerskare, som paahørte kand. mag. Clara Holsts forsvar af sin for den filosofiske doktorgrad indgivne afhandling: «Studier over middelnedertyske laaneord i dansk i det 14de og 15de aarhundrede». … Første opponent, professor Storm, hilste doktoranden med et hjertelig velkommen og udtalte, at den tid længst var forbi, da den største ros over en kvinde var den gravskrift, en gammel romer satte over sin afdøde hustru: «Hun sad hjemme og spandt». … Baade mænd og kvinder maatte kunne naa den høieste udvikling i loyal kappestrid, og dette, at kvinderne deltog i vort aandelige arbeide, var ham en glæde. Blant professorens elever havde Clara Holst været af dem, som havde gjort ham mest glæde ved sin grundighed, sine solide studier og sin klarhed. Men da der i denne ros også fandtes smaa torne, gik professoren nu i gang med disse. Han fandt afhandlingens grundlag fyldestgjørende og paalidelig, men var uenig i et par punkter.

I 1904 og 1906 hadde Holst engasjement ved Universitetet i Kristiania (i tysk uttale). I 1904 var hun også tysklærer ved Aars og Voss skole. Sommeren 1906 dro hun til Amerika og underviste 1906/07 ved Wellesley College ved Boston. 1907/08 var hun assistant professor i germanske språk ved University of Kansas, Lawrence.

Etter ett år i Kansas reiste hun hjem, og trakk seg helt tilbake fra den akademiske verden, rundt 40 år gammel. Hun fikk i 1910 tilbud om en middelskolelærer stilling i Hamar, en stilling hun var overkvalifisert til, og hun takket nei. Resten av livet bodde hun med to søstre i Kristiania, og levde en anonym tilværelse.

I folketellingen for 1910 er hun registrert på adressen Wolffs gate 2 på Fagerborg i Kristiania sammen med de to eldre søstrene Anna Amalie og Dorthea Christiane. Under yrke er formue oppført for alle tre, for Clara Holst er tittelen dr. phil oppført i tillegg. I adresseboken for Oslo for 1934, året før hun døde, er hun oppført på adressen Colletts gate 39B ved St. Hanshaugen.

Ettermæle

Clara Holst er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Dr. phil. er benyttet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I sin artikkel om Clara Holst i Norsk biografisk leksikon, skriver Ernst Håkon Jahr (språkprofessor ved Universitetet i Agder, og forfatter av en biografi om Clara Holst) blant annet:

At ho valde å trekkje seg tilbake så tidleg, er ei gåte. Med si internasjonale røynsle var ho blant dei mest oppdaterte språkforskarane i Noreg. Ho kunne såleis ha vori ein viktig formidlar mellom forskingsmiljø ute og heime. I eit brev frå 1901 omtaler Sophus Bugge henne som “meget beskeden og tilbageholdende”. Kanskje var ho i 1908 likevel bitter for ikkje å ha fått noko tilbod om vitskapeleg arbeid i Noreg? Det var eit stort tap for norsk språkforsking at Clara Holst ikkje fekk stilling ved universitetet.

Universitetet i Agder har hedret Clara Holst med Clara Holsts auditorium, der doktordisputasene holdes.

Clara Holst er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. På gravminnet hennes er tittelen Dr. phil. benyttet.

Kilder og referanser

Eksterne lenker