Johan Storm (1836–1920)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Johan Storm (1836-1920))
Hopp til navigering Hopp til søk
Storm stående bak til venstre på et gruppebilde.

Johan Frederik Breda Storm (født 24. november 1836 i Lom, død 26. oktober 1920 i Kristiania), språkmann og dialektforsker og professor i romansk og engelsk filologi i årene 1873 til 1912, nesten 40 år.

Han var sønn av sokneprest Ole Johan Storm (1806–1850) og Hanna Jørgine Mathilde Storm f. Breda (1815–1869). Faren tilhørte en av slekta Storm med opphav i Agder. Han var bror av historikeren Gustav Storm (1845–1903).

Storm vokste opp dels i Rendalen, dels i Lardal. Etter farens død flyttet moren med barna til Christiania, og Johan tok examen artium i 1855 etter fem år på katedralskolen, hvor Knud Knudsen var overlærer. Storm skulle komme til å bli Knudsens argeste språkpolitiske motstander.

Han tok filologisk embetseksamen i 1864 og arbeidet noen år som lærer ved Aars og Voss skole før han i 1869–1870 reiste på stipendreise til Storbritannia, Frankrike, Italia og Spania. Mens han var i utlandet, gjorde universitetet ham til stipendiat i «levende Sprog». Han ble i 1873 utnevnt i et professorat i romansk og engelsk filologi, og satt i denne stillingen til han tok avskjed i 1912.

Han arbeidet for en langsom fornorskning av språket, og i målstriden gikk han ut mot både mot Ivar Aasen og Knud Knudsen, blant annet i skriftene: Det norske Maalstræv (1878), Det nynorske Landsmaal (1888), Norsk Sprog. Kraakemaal og Landsmaal (1896) og Landsmaalet som Kultursprog (1903).

Fra 1872 var han medlem av Videnskaps-Selskapet i Christiania og av flere utenlandske vitenskapsakademier. Han var æresdoktor ved universitetet i Edinburgh, og ble i 1889 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og fikk kommandørkorset av samme orden i 1904.

Storm har i ettertidens læreboktradisjon blitt stående som den som tapte striden, en bakstreber som motsatte seg den «naturnødvendige» fornorsking, mens hans motstandere, Moltke Moe og hans etterfølgere fikk det språkpolitiske overtak og formet ettertidens oppfatning. Imidlertid ble det en språkpolitisk kursendring ved overgangen til 2000-tallet, ut fra en erkjennelse om at et offentlig administrert fornorskings- og samnorskstrev ikke ga de ønskede resultater. Det kan derfor hevdes at Storm gjennom dette er blitt rehabilitert.

Kilder