Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «`» til «'»
(Satt inn bilde) |
m (Teksterstatting – «`» til «'») |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Oppstarten == | == Oppstarten == | ||
Fra [[1965]] ser vi at alle kalott-nasjonene har dannet sine respektive komiteer: I Finland ble den sterkt nasjonalt preget, med deltagelse av riksdagsmenn fra Nord-Finland med partipolitisk tilhørighet. I Sverige fikk den også partipolitisk, men større grad av regional tilknytning. I Russland ble den sentral-dirigert og knyttet til det internasjonale kontor i Murmansk. Men i Norge ble det dannet en komité med langt større «folkelig» tilknytning. | Fra [[1965]] ser vi at alle kalott-nasjonene har dannet sine respektive komiteer: I Finland ble den sterkt nasjonalt preget, med deltagelse av riksdagsmenn fra Nord-Finland med partipolitisk tilhørighet. I Sverige fikk den også partipolitisk, men større grad av regional tilknytning. I Russland ble den sentral-dirigert og knyttet til det internasjonale kontor i [[Murmansk]]. Men i Norge ble det dannet en komité med langt større «folkelig» tilknytning. | ||
De som startet arbeidet med Den Norske Kalottkomiteen var selvsagt oppmerksomme på den personlige risiko de løp ved slik å invitere alle nabofolkene i øst til å samarbeide med det for øye å samtale med hverandre for å nå målsettingen om fredelig sameksistens. Den kalde krigen var som kjent i full blomst, og framveksten av denne verkebyllen – helt fra [[1948]], viser oss at den eskalerer voldsomt. Ser vi med gode briller på [[1960]]-åras Norge, er det mye som kan forklare hvorfor Den norske kalottkomiteen ble nærmest kjemisk fri for sentrale politikere. Den vesentligste årsaken var nok at dersom en norsk politiker ville ha en framtid i politikken, så kunne han ikke ha samvirke på noe plan med russerne. | De som startet arbeidet med Den Norske Kalottkomiteen var selvsagt oppmerksomme på den personlige risiko de løp ved slik å invitere alle nabofolkene i øst til å samarbeide med det for øye å samtale med hverandre for å nå målsettingen om fredelig sameksistens. Den kalde krigen var som kjent i full blomst, og framveksten av denne verkebyllen – helt fra [[1948]], viser oss at den eskalerer voldsomt. Ser vi med gode briller på [[1960]]-åras Norge, er det mye som kan forklare hvorfor Den norske kalottkomiteen ble nærmest kjemisk fri for sentrale politikere. Den vesentligste årsaken var nok at dersom en norsk politiker ville ha en framtid i politikken, så kunne han ikke ha samvirke på noe plan med russerne. | ||
| Linje 38: | Linje 39: | ||
== Overvåking == | == Overvåking == | ||
{{thumb|Povl Simonsen.jpg|Povl Simonsen, samfunnsengasjert arkelog. Kommiteens leder i flere år.|[[ | {{thumb|Povl Simonsen.jpg|Povl Simonsen, samfunnsengasjert arkelog. Kommiteens leder i flere år.|[[Tromsø museum Universitetsmuseet]]}} | ||
Da Lund-kommisjonens rapport om de hemmelige tjenester ble lagt fram i [[1996]] fikk Kalottkomiteen bekreftet det den hadde forstått om hva som foregikk under stevnet i 1968: «Romavlytting ble foretatt i to tilfeller i Tromsø. Begge ganger dreier det seg om møter i Nordkalottkomiteen forut for Nordkalottstevnet i Tromsø i 1968.» (…) «Under Nordkalott-stevnet i Tromsø i juli 1968 ble det gjennomført telefonkontroll av telefonene til stevnets hovedkontor i Tromsø - Dessuten avlyttet overvåkingstjenesten en telefonlinje som gikk fra hovedkontoret til et russisk passasjerskip der norske og russiske deltakere bodde.» | Da Lund-kommisjonens rapport om de hemmelige tjenester ble lagt fram i [[1996]] fikk Kalottkomiteen bekreftet det den hadde forstått om hva som foregikk under stevnet i 1968: «Romavlytting ble foretatt i to tilfeller i Tromsø. Begge ganger dreier det seg om møter i Nordkalottkomiteen forut for Nordkalottstevnet i Tromsø i 1968.» (…) «Under Nordkalott-stevnet i Tromsø i juli 1968 ble det gjennomført telefonkontroll av telefonene til stevnets hovedkontor i Tromsø - Dessuten avlyttet overvåkingstjenesten en telefonlinje som gikk fra hovedkontoret til et russisk passasjerskip der norske og russiske deltakere bodde.» | ||
| Linje 77: | Linje 78: | ||
Dette var en organisasjon som sto på i håp om å få dialogene til å virke som motmakt og inspirasjon. Motmakt i forståelsen av at maktens organer lar seg påvirke – av fornuft, og inspirasjon til å gå et par skritt videre etter hvert som skritt-telleren gikk. Nordkalotten er det eneste området der Russland møter Vesten som var og er «utsatt for» grenseoverskridende virksomhet i den dobbeltbetydning av begrepet vi her ønsker å få fram. Her møtte de Nato-landet Norge, det nøytrale Sverige og Finland med sine spesielle relasjoner til Den Russiske Bjørn. Så var det da også nettopp her at Moskva tillot og lot slike aktiviteter fortsette. | Dette var en organisasjon som sto på i håp om å få dialogene til å virke som motmakt og inspirasjon. Motmakt i forståelsen av at maktens organer lar seg påvirke – av fornuft, og inspirasjon til å gå et par skritt videre etter hvert som skritt-telleren gikk. Nordkalotten er det eneste området der Russland møter Vesten som var og er «utsatt for» grenseoverskridende virksomhet i den dobbeltbetydning av begrepet vi her ønsker å få fram. Her møtte de Nato-landet Norge, det nøytrale Sverige og Finland med sine spesielle relasjoner til Den Russiske Bjørn. Så var det da også nettopp her at Moskva tillot og lot slike aktiviteter fortsette. | ||
Da Fagbevegelsen kom med i organiserte former fra 1984, fikk arbeidet et mer legalt preg. Det bidro i stor grad til å fjerne kritikernes motstand. Den ros og respektive kritikk som norsk LO via Samorganisasjonen i Tromsø utøvde, bidro til større troverdighet overfor det øvrige samfunn. Fra 1987 ble både russisk, finsk og svensk LO med, og fra 1990 deltok blant andre LO | Da Fagbevegelsen kom med i organiserte former fra 1984, fikk arbeidet et mer legalt preg. Det bidro i stor grad til å fjerne kritikernes motstand. Den ros og respektive kritikk som norsk LO via Samorganisasjonen i Tromsø utøvde, bidro til større troverdighet overfor det øvrige samfunn. Fra 1987 ble både russisk, finsk og svensk LO med, og fra 1990 deltok blant andre LO's internasjonale sekretær, som derved styrket komiteenes uavhengige status ytterligere. Denne utviklingen styrket også mulighetene til å få i gang det nyttige og nødvendige samvirket etter «Det nye Russland». | ||
På et møte der alle kalottkomiteene var innkalt; 15. og 16. november 2002 møtte tre delegater fra Sverige, åtte fra Norge og tre fra Russland til drøftinger på Saga Hotell i Tromsø. På første dags møte ble det lagt fram en oppsummert status som viste at det fra svensk side ikke var planlagt nye aktiviteter. Russerne inviterte til Fredsdager i Murmansk fra 6. til 9. juni [[2003]] med deltakelse av 10 komitemedlemmer fra hvert av de øvrige land som ville bli innkvartert på hotell Meridian, betalt av Murmansk fylke. Olav Lindrupsen orienterte om den historieskriving om Den Norske Kalottkomite som til da var gjort. På møtets andre dag fortsatte Lindrupsen gjennomgangen av det historiske materialet hvor han spesielt vektla sluttdokumentene, men pekte også på komiteens vanskelig økonomi og den overvåking som komitemedlemmene hadde vært utsatt for. En av russerne; Nikolai Mikhalenko gikk så igjennom historien sett fra russisk side. Her presiserte han at kalottarbeidet egentlig hadde starta på et møte i regi av [[Foreningen Norden]] den 25. august [[1962]]. Han pekte så på de mange kriser; Cubakrisen, Tsjekkoslovakia, Afghanistan og Balkan – som ledet til store spenninger stormaktene imellom. Men der det dette til tross ble gjennomført fredsleire og fredsmarsjer med 2000 deltakere på Nordkalotten. | På et møte der alle kalottkomiteene var innkalt; 15. og 16. november 2002 møtte tre delegater fra Sverige, åtte fra Norge og tre fra Russland til drøftinger på Saga Hotell i Tromsø. På første dags møte ble det lagt fram en oppsummert status som viste at det fra svensk side ikke var planlagt nye aktiviteter. Russerne inviterte til Fredsdager i Murmansk fra 6. til 9. juni [[2003]] med deltakelse av 10 komitemedlemmer fra hvert av de øvrige land som ville bli innkvartert på hotell Meridian, betalt av Murmansk fylke. Olav Lindrupsen orienterte om den historieskriving om Den Norske Kalottkomite som til da var gjort. På møtets andre dag fortsatte Lindrupsen gjennomgangen av det historiske materialet hvor han spesielt vektla sluttdokumentene, men pekte også på komiteens vanskelig økonomi og den overvåking som komitemedlemmene hadde vært utsatt for. En av russerne; Nikolai Mikhalenko gikk så igjennom historien sett fra russisk side. Her presiserte han at kalottarbeidet egentlig hadde starta på et møte i regi av [[Foreningen Norden]] den 25. august [[1962]]. Han pekte så på de mange kriser; Cubakrisen, Tsjekkoslovakia, Afghanistan og Balkan – som ledet til store spenninger stormaktene imellom. Men der det dette til tross ble gjennomført fredsleire og fredsmarsjer med 2000 deltakere på Nordkalotten. | ||
| Linje 111: | Linje 112: | ||
[[Kategori:Den Norske Kalottkomite]] | [[Kategori:Den Norske Kalottkomite]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1964]] | [[Kategori:Etableringer i 1964]] | ||
{{bm}} | |||