Den grevelige Hielmstierne-Rosencroneske Stiftelse: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
[[Agnethe Marie af Rosencrone|Agnethe Marie]] og [[Marcus Gerhard af Rosencrone]] stiftet i [[1811]] ''Den grevelige Hielmstierne-Rosencroneske Stiftelse'' ved [[fundas]] av den [[9. november]]. Grunnleggelse av [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Oslo]] ble tilgodesett med store beløp. Videre skulle det støttes formål av kulturell og humanitær art i [[Danmark–Norge]], herunder fremme av vitenskap.
[[Agnethe Marie af Rosencrone|Agnethe Marie]] og [[Marcus Gerhard af Rosencrone]] stiftet i [[1811]] ''Den grevelige Hielmstierne-Rosencroneske Stiftelse'' ved [[fundas]] av den [[9. november]]. Grunnleggelse av [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Oslo]] ble tilgodesett med store beløp. Videre skulle det støttes formål av kulturell og humanitær art i [[Danmark–Norge]], herunder fremme av vitenskap.


Fundasen forble uendret etter at [[Danmark]] og [[Norge]] i [[1814]] skilte lag. Dermed synes Danmarks politiske klima etter 1814, herunder kongens krav om at Norge skulle glemmes, ikke å ha berørt stiftelsens norske del. Men den [[12. januar]] [[1822]] endret grevinne Rosencrone, som da var blitt enke, fundasen slik at stiftelsens norske del nesten fullstendig ble strøket. Kanskje var det forårsaket av [[Stortinget i 1821|1821-Stortinget]], som noen måneder tidligere hadde vedtatt å [[Adelsloven|avvikle offentlig adelskap]], herunder Rosencrones egen grevinneverdighet i Norge. I alle fall forblir det nok uklart hvorfor Rosencrone valgte å omdisponere sine penger slik.
Fundasen forble uendret etter at [[Danmark]] og [[Norge]] i [[1814]] skilte lag. Dermed synes Danmarks politiske klima etter 1814, herunder kongens krav om at Norge skulle glemmes, ikke å ha berørt stiftelsens norske del. Men den [[12. januar]] [[1822]] endret grevinne Rosencrone, som da var blitt enke, fundasen slik at stiftelsens norske del nesten fullstendig ble strøket. Kanskje var dette forårsaket av [[Stortinget i 1821|1821-Stortinget]], som noen måneder tidligere hadde vedtatt å [[Adelsloven|avvikle offentlig adelskap]], herunder Rosencrones egen grevinneverdighet i Norge. I alle fall forblir det nok uklart hvorfor Rosencrone valgte å omdisponere sine penger slik.


Rettssaker i [[1860-årene|1860-]] og [[1870-årene]] førte likevel til at den opprinnelige fordelingen fra [[1811]] ble gjenopprettet. Tross alt var grevinne Rosencrone kun medstifter, så enkeformuen ble antakelig oppfattet som [[uskiftet bo]] som ikke helt kunne forvaltes fritt. I [[1975]] ble en del av stiftelsens kapital utskilt som tre selvstendige stiftelser i Norge.
Rettssaker i [[1860-årene|1860-]] og [[1870-årene]] førte likevel til at den opprinnelige fordelingen fra [[1811]] ble gjenopprettet. Tross alt var grevinne Rosencrone kun medstifter, så enkeformuen ble antakelig oppfattet som [[uskiftet bo]] som ikke helt kunne forvaltes fritt. I [[1975]] ble en del av stiftelsens kapital utskilt som tre selvstendige stiftelser i Norge.