Den katolske kirke: Forskjell mellom sideversjoner

'''Den katolske kirke''' er en samlebetegnelse på de [[kristendom|kristne]] kirker som har [[paven]] som sitt overhode. Den er en verdenskirke, på tvers av landgrenser og statsdannelser. Den består av 22 særkirker, hvorav «vestkirken» (egentlig: Den latinske kirke, ofte noe tvetydig omtalt som ''den romersk-katolske kirke'') er langt den største med omkring 1&nbsp;285&nbsp;000&nbsp;000 medlemmer ([[2015]]). De andre 21 særkirker har samlebetegnelsen ''katolske kirker av orientalske riter'', eller ''orientalske katolske kirker'' ('orientalsk' kan erstattes av 'østlig'). Ordet katolsk kommer av [[gresk]] ''katholikos'', som betyr ''allmenn'' eller ''universell''.</onlyinclude>  

<onlyinclude>Kirken ble etablert i Norge i det [[10. århundre]], og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra [[de britiske øyer]]. Med [[Olav den hellige]] ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i [[1030]] ble kristendommen den dominerende og etterhvert eneste tro. I [[1153]] ble [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til [[Reformasjonen]] i [[1537]], da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I [[1843]] ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Det var per 2008 ca 46&nbsp;000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1 % av befolkningen. Flertallet, omkring 27&nbsp;000, hadde innvandrerbakgrunn.  

Pr. 2014 hadde medlemstallet økt til omkring 108&nbsp;000, og innvandrerandelen hadde også økt som følge av økt arbeidsinnvandring fra Polen og andre land med stor andel katolikker. I 2015 utløste denne veksten en omfattende granskning av Den katolske kirkes rutiner for medlemsregistrering, og det ble strid om hvorvidt kirken hadde rett til støtte for så mange medlemmer. Uavhengig av støtteberettigelse etter gjeldende lovverk ble det under granskninga bekrefta at det var så mange katolikker i Norge, og trolig er det flere som ikke er registrert. Hvor mye av dette som er egentlig vekst og hvor mye av økninga som skyldes underregistrering i tidligere år er uklart. Etter rydding i medlemsregistrene og utstrakt kontakt med de enkelte, hadde antall medlemmer pr 1. januar 2016 økt til rundt 145&nbsp;000 katolikker i Norge, det vil si litt over 2,8&nbsp;% av befolkningen. Et år senere, ved inngangen til 2017 hadde dette antallet økt til rundt 167&nbsp;000 katolikker i Norge, rundt 3,1&nbsp;% av befolkningen. Årlig blir rundt 1&nbsp;000 barn døpt katolsk.

I Norge er det tre områder på bispedømmenivå. [[Oslo katolske bispedømme]] dekker området sør for [[Midt-Norge]]. Dette hadde pr 1. januar 2017 med 145&nbsp;432 registrerte katolikker. De to andre områdene har en noe lavere status, ''personalprelatur''. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. [[Trondheim katolske stift|Trondheim stift]] omfatter Midt-Norge med 15&nbsp;142 registrerte katolikker, mens [[Tromsø katolske stift|Tromsø stift]] omfatter [[Nord-Norge]] med 6&nbsp;821 registrerte katolikker.

Den katolske kirke i Norge vil pr mars 2018 bestå av 37 menigheter eller sogn, og ett kapelldistrikt. Menighetene dekker flere kommuner enn den sognekirken ligger i.

|[[St. Magnus kirke|St. Magnus]]

<nowiki>*</nowiki> Fjordenes Dronning lagt ned 1. oktober 2019, beboerne fyttet til Polen.

== Eksterne lenker ==

*Dokumentar-serie på NRK: [https://www.youtube.com/watch?v=14zA4tR-clI Kirken, Roma og paven] [https://www.youtube.com/watch?v=TRDpBcHPUPA de 7 sakramentene og messen] [https://www.youtube.com/watch?v=sI-LYUsBe0E del 3]