323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|St. Olav domkirke i Oslo - Helligdomsarmen.JPG|Helligdomsarmen i St. Olav domkirke i Oslo anses å være et relikvie fra Olav den hellige. Fra innføringa av kristendommen til reformasjonen var kirken i Norge en del av Den katolske kirke.|Chris Nyborg|2013}} | <onlyinclude>{{thumb|St. Olav domkirke i Oslo - Helligdomsarmen.JPG|Helligdomsarmen i St. Olav domkirke i Oslo anses å være et relikvie fra Olav den hellige. Fra innføringa av kristendommen til reformasjonen var kirken i Norge en del av Den katolske kirke.|Chris Nyborg|2013}} | ||
'''[[Den katolske kirke]]''' er en samlebetegnelse på de [[kristendom|kristne]] kirker som har [[paven]] som sitt overhode. Den er en verdenskirke, på tvers av landgrenser og statsdannelser. Den består av 22 særkirker, hvorav «vestkirken» (egentlig: Den latinske kirke, ofte noe tvetydig omtalt som ''den romersk-katolske kirke'') er langt den største med omkring 1 | '''[[Den katolske kirke]]''' er en samlebetegnelse på de [[kristendom|kristne]] kirker som har [[paven]] som sitt overhode. Den er en verdenskirke, på tvers av landgrenser og statsdannelser. Den består av 22 særkirker, hvorav «vestkirken» (egentlig: Den latinske kirke, ofte noe tvetydig omtalt som ''den romersk-katolske kirke'') er langt den største med omkring 1 378 000 000 medlemmer ([[2022]]), rundt halvparten av alle kristne. De andre 21 særkirker har samlebetegnelsen ''katolske kirker av orientalske riter'', eller ''orientalske katolske kirker'' ('orientalsk' kan erstattes av 'østlig'). Ordet katolsk kommer av [[gresk]] ''katholikos'', som betyr ''allmenn'' eller ''universell''.</onlyinclude> | ||
== Historisk bakgrunn == | == Historisk bakgrunn == | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
{{utdypende artikkel|Katolsk kirkehistorie|Kloster}} | {{utdypende artikkel|Katolsk kirkehistorie|Kloster}} | ||
<onlyinclude>Kirken ble etablert i Norge i det [[10. århundre]], og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra [[de britiske øyer]]. Med [[Olav den hellige]] ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i [[1030]] ble kristendommen den dominerende og | <onlyinclude>Kirken ble etablert i Norge i det [[10. århundre]], og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra [[de britiske øyer]]. Med [[Olav den hellige]] ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i [[1030]] ble kristendommen den dominerende og etter hvert eneste tro. I [[1153]] ble [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til [[Reformasjonen]] i [[1537]], da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I [[1843]] ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Det var per 2008 ca 46 000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1 % av befolkningen. Flertallet, omkring 27 000, hadde innvandrerbakgrunn. | ||
{{thumb|Roma, Peterplassen 1. påskedag. Peterskirken i bakgrunnen - no-nb digifoto 20150123 00024 NB MIT FNR 19893.jpg|Petersplassen i Roma første påskedag 1961. Paven skal gi sin velsignelse fra balkongen på Peterskirkens fasade.}} | {{thumb|Roma, Peterplassen 1. påskedag. Peterskirken i bakgrunnen - no-nb digifoto 20150123 00024 NB MIT FNR 19893.jpg|Petersplassen i Roma første påskedag 1961. Paven skal gi sin velsignelse fra balkongen på Peterskirkens fasade.}} | ||
Pr. 2014 hadde medlemstallet økt til omkring 108 000, og innvandrerandelen hadde også økt som følge av økt arbeidsinnvandring fra Polen og andre land med stor andel katolikker. I 2015 utløste denne veksten en omfattende granskning av Den katolske kirkes rutiner for medlemsregistrering, og det ble strid om hvorvidt kirken hadde rett til støtte for så mange medlemmer. Uavhengig av støtteberettigelse etter gjeldende lovverk ble det under granskninga bekrefta at det var så mange katolikker i Norge, og trolig er det flere som ikke er registrert. Hvor mye av dette som er egentlig vekst og hvor mye av økninga som skyldes underregistrering i tidligere år er uklart. Støttegrunnlaget ble rettslig bestridt, og kirken måtte foreta en omfattende opprydding hvor medlemmene måtte bekrefte medlemsskapet også ved rapportering av personnummer. | Pr. 2014 hadde medlemstallet økt til omkring 108 000, og innvandrerandelen hadde også økt som følge av økt arbeidsinnvandring fra Polen og andre land med stor andel katolikker. I 2015 utløste denne veksten en omfattende granskning av Den katolske kirkes rutiner for medlemsregistrering, og det ble strid om hvorvidt kirken hadde rett til støtte for så mange medlemmer. Uavhengig av støtteberettigelse etter gjeldende lovverk ble det under granskninga bekrefta at det var så mange katolikker i Norge, og trolig er det flere som ikke er registrert. Hvor mye av dette som er egentlig vekst og hvor mye av økninga som skyldes underregistrering i tidligere år er uklart. Støttegrunnlaget ble rettslig bestridt, og kirken måtte foreta en omfattende opprydding hvor medlemmene måtte bekrefte medlemsskapet også ved rapportering av personnummer. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|- | |- | ||
! 2015 !! 2016 !! 2017 !! 2018 !! 2019 | ! 2015 !! 2016 !! 2017 !! 2018 !! 2019 !! 2020 !! 2022 !! 2024 | ||
|- | |- | ||
| 95 655 || 144 856 || 152 022 || 157 220 || 160 844 | | 95 655 || 144 856 || 152 022 || 157 220 || 160 844 || 165 254 || 168 679 || 169 224 | ||
|} | |} | ||
| Linje 416: | Linje 416: | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
<nowiki>*</nowiki> Fjordenes Dronning lagt ned 1. oktober 2019, beboerne | <nowiki>*</nowiki> Fjordenes Dronning lagt ned 1. oktober 2019, beboerne flyttet til Polen. | ||
== Troslære == | == Troslære == | ||
| Linje 426: | Linje 426: | ||
Det som for utenforstående gjerne er det mest synlige trekk ved Den katolske kirke er forholdet til helgenene, og spesielt til [[Jomfru Maria]]. Den lærer at de hellige, personer som etter sin død kom rett til Himmelen, går i forbønn for de levende. Helgenene æres derfor gjennom festdager, ikoner og relikvier. Under [[Reformasjonen]] var en av hovedanklagene mot Den katolske kirke at dette utgjorde avgudsdyrkelse. Katolsk lære definerer på sin side den pietet som tilkommer helgenene (lat. ''venerare'') som essensielt helt annerledes enn den som tilkommer Gud alene (lat. ''adorare''). | Det som for utenforstående gjerne er det mest synlige trekk ved Den katolske kirke er forholdet til helgenene, og spesielt til [[Jomfru Maria]]. Den lærer at de hellige, personer som etter sin død kom rett til Himmelen, går i forbønn for de levende. Helgenene æres derfor gjennom festdager, ikoner og relikvier. Under [[Reformasjonen]] var en av hovedanklagene mot Den katolske kirke at dette utgjorde avgudsdyrkelse. Katolsk lære definerer på sin side den pietet som tilkommer helgenene (lat. ''venerare'') som essensielt helt annerledes enn den som tilkommer Gud alene (lat. ''adorare''). | ||
== | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://www.katolsk.no Den katolske kirke i Norge] | *[http://www.katolsk.no Den katolske kirke i Norge] | ||
*[http://www.vatican.va Vatikanet] | *[http://www.vatican.va Vatikanet] | ||