Den kommunistiske motstandsbevegelse: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Ingen redigeringsforklaring
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Den kommunistiske motstandsbevegelse''' under [[andre verdenskrig]] besto av en rekke forskjellige grupper. Mange av dem var formelt tilknyttet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), mens andre var uavhengige. De hadde en aktivistisk linje, med sabotasje som en viktig kampmetode.  
<onlyinclude>'''[[Den kommunistiske motstandsbevegelse]]''' under [[andre verdenskrig]] besto av en rekke forskjellige grupper. Mange av dem var formelt tilknyttet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), mens andre var uavhengige. De hadde en aktivistisk linje, med sabotasje som en viktig kampmetode. Kommunistene valgte å legge opp sine egne strategier, mens de andre partiene søkte sammen i programfellesskap. Dette ble av mange sett som partibyggende aktivitet, og spesielt tiltak som [[Frihetsrådet]] har klare trekk av å være partibyggende.</onlyinclude>


Da alle politiske partier med unntak av [[Nasjonal Samling]] ble forbudt den [[25. september]] [[1940]] var det bare kommunistene som hadde et apparat for å drive undergrunnsarbeid. De valgte å legge opp sine egne strategier, mens de andre partiene søkte sammen i programfellesskap. Dette ble av mange sett som partibyggende aktivitet, og spesielt tiltak som [[Frihetsrådet]] har klare trekk av å være partibyggende.
==Struktur==


I det første krigsåret var det nokså liten aktivitet fra kommunistene, på grunn av ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen. Men etter Tysklands angrep Sovjetunionen i juni [[1941]] la kommunistene alle krefter inn i motstandsarbeidet. I perioden 1941&ndash;1944 drev den offisielle motstandsbevegelsen, [[Milorg]], i svært liten grad med sabotasje, og kommunistene var dermed nesten enerådende på det feltet. Blant de mest kjente gruppene var [[Osvald-gruppa]], [[Pelle-gruppa]], [[Saborg/Bergen]] og [[Saborg/Vestfold]].
Da alle politiske partier med unntak av [[Nasjonal Samling]] ble forbudt den [[25. september]] [[1940]] var det bare kommunistene som hadde et apparat for å drive undergrunnsarbeid. NKP hadde blitt forbudt allerede [[16. august]] 1940, og hadde da allerede plass ordninger for illegalt arbeid. Mange kjente kommunister ble innbrakt av [[Gestapo]] og forhørt.
 
Fram til juni [[1941]] hadde partiet en lav profil. Dette skyldtes ikke-angrepspakten mellom Sovjetunionen og Tyskland, som førte til at alle kommunistpartier som var Moskva-tro ikke gikk i åpen kamp med nazistene. Dette var et paradoks i forhold til at [[Wollweberorganisasjonen]] allerede siden [[1938]] hadde drevet sabotasje rettet mot tyske skip som gikk fra norske havner.  
 
Da Tyskland angrep Sovjetunionen skiftet strategien umiddelbart. Tyskland skulle nå angripes med alle midler, og sabotasjegruppene kom i full aktivitet. Partiorganisasjonen ble bygget opp igjen, og generalsekretær [[Peder Furubotn]] fikk alle fullmakter fra Moskva slik at han hadde full kontroll over partiet.
 
==Komorg og andre grupper==
 
Partiets motstandsbevegelse kalles ofte ''Komorg'', som en parallell til [[Milorg]]. I tillegg fantes det flere uavhengige kommunistiske grupper. Disse oppsto blant annet på grunn av indre splittelser i partiet, særlig knyttet til Furubotns lederskap. I perioden 1941&ndash;1944 drev den offisielle motstandsbevegelsen Milorg i svært liten grad med sabotasje, og kommunistene var dermed nesten enerådende på det feltet. Blant de mest kjente gruppene var [[Osvald-gruppa]], [[Pelle-gruppa]], [[Saborg/Bergen]] og [[Saborg/Vestfold]].
 
Furubotn og andre ledere levde i dekning. Det viktigste hovedkvarteret for NKP var i [[Øystre Slidre]]. Dette ble raidet i [[Operation Almenrausch]] den [[13. juni]] [[1944]] av en tysk styrke på minst 800 mann. Furubotn, [[Ørnulf Egge]], [[Roald Halvorsen]], [[Samuel Titlestad]] og andre ledere kom seg unna, mens åtte personer ble tatt; en av dem ble senere henrettet. Tyskerne kom også i kamp med Milorgjegere i [[Tapptjerndalen]] dagen etter.
 
Som følge av aksjonen i Valdres fikk Gestapo opplysninger som førte til at også Saborg/Bergen ble delvis opprullet. En ny organisasjon kom på plass der, [[Vestlandske Frihetsråd]] som ble opprettet [[1. mai]] 1944 av [[Torolv Solheim]].
 
Osvald-gruppa fikk i oppløsning etter en razzia på [[Sollia (Hov)|Sollia]] i [[Hov i Land]] i mai/juni 1944. Pelle-gruppa var aktiv fra dannelsen sommeren 1944 og ut krigen.
 
==Etter krigen==


Til tross for sin store innsats i motstandsarbeidet var regelen at kommunistene ikke ble gitt noen offisiell anerkjennelse etter krigen. De fleste fikk ikke engang [[Deltakermedaljen]].  
Til tross for sin store innsats i motstandsarbeidet var regelen at kommunistene ikke ble gitt noen offisiell anerkjennelse etter krigen. De fleste fikk ikke engang [[Deltakermedaljen]].  
Linje 12: Linje 28:


* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/k/k3.html#kommunistene|Kommunistene}}
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/k/k3.html#kommunistene|Kommunistene}}
* {{Eitingerrapporten|11.6.4.4}}
== Eksterne linker ==
*[https://youtu.be/8KjzHMX5Ezk Dokumentaren "Rød og illegal" fra 2003]


[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen|  ]]
[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen|  ]]
[[Kategori:Hjemmefronten]]
[[Kategori:Hjemmefronten]]
Skribenter
2 326

redigeringer

Navigasjonsmeny