Skribenter
2 326
redigeringer
Den kommunistiske motstandsbevegelse: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Den kommunistiske motstandsbevegelse (vis kilde)
Sideversjonen fra 7. jun. 2020 kl. 12:50
, 7. jun. 2020→Eksterne linker
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Den kommunistiske motstandsbevegelse''' under [[andre verdenskrig]] besto av en rekke forskjellige grupper. Mange av dem var formelt tilknyttet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), mens andre var uavhengige. De hadde en aktivistisk linje, med sabotasje som en viktig kampmetode. | <onlyinclude>'''[[Den kommunistiske motstandsbevegelse]]''' under [[andre verdenskrig]] besto av en rekke forskjellige grupper. Mange av dem var formelt tilknyttet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), mens andre var uavhengige. De hadde en aktivistisk linje, med sabotasje som en viktig kampmetode. Kommunistene valgte å legge opp sine egne strategier, mens de andre partiene søkte sammen i programfellesskap. Dette ble av mange sett som partibyggende aktivitet, og spesielt tiltak som [[Frihetsrådet]] har klare trekk av å være partibyggende.</onlyinclude> | ||
==Struktur== | |||
Da alle politiske partier med unntak av [[Nasjonal Samling]] ble forbudt den [[25. september]] [[1940]] var det bare kommunistene som hadde et apparat for å drive undergrunnsarbeid. NKP hadde blitt forbudt allerede [[16. august]] 1940, og hadde da allerede på plass ordninger for illegalt arbeid. Mange kjente kommunister ble innbrakt av [[Gestapo]] og forhørt. | |||
Fram til juni [[1941]] hadde partiet en lav profil. Dette skyldtes ikke-angrepspakten mellom Sovjetunionen og Tyskland, som førte til at alle kommunistpartier som var Moskva-tro ikke gikk i åpen kamp med nazistene. Dette var et paradoks i forhold til at [[Wollweberorganisasjonen]] allerede siden [[1938]] hadde drevet sabotasje rettet mot tyske skip som gikk fra norske havner. | |||
Da Tyskland angrep Sovjetunionen skiftet strategien umiddelbart. Tyskland skulle nå angripes med alle midler, og sabotasjegruppene kom i full aktivitet. Partiorganisasjonen ble bygget opp igjen, og generalsekretær [[Peder Furubotn]] fikk alle fullmakter fra Moskva slik at han hadde full kontroll over partiet. | |||
==Komorg og andre grupper== | |||
Partiets motstandsbevegelse kalles ofte ''Komorg'', som en parallell til [[Milorg]]. I tillegg fantes det flere uavhengige kommunistiske grupper. Disse oppsto blant annet på grunn av indre splittelser i partiet, særlig knyttet til Furubotns lederskap. I perioden 1941–1944 drev den offisielle motstandsbevegelsen Milorg i svært liten grad med sabotasje, og kommunistene var dermed nesten enerådende på det feltet. Blant de mest kjente gruppene var [[Osvald-gruppa]], [[Pelle-gruppa]], [[Saborg/Bergen]] og [[Saborg/Vestfold]]. | |||
Furubotn og andre ledere levde i dekning. Det viktigste hovedkvarteret for NKP var i [[Øystre Slidre]]. Dette ble raidet i [[Operation Almenrausch]] den [[13. juni]] [[1944]] av en tysk styrke på minst 800 mann. Furubotn, [[Ørnulf Egge]], [[Roald Halvorsen]], [[Samuel Titlestad]] og andre ledere kom seg unna, mens åtte personer ble tatt; en av dem ble senere henrettet. Tyskerne kom også i kamp med Milorgjegere i [[Tapptjerndalen]] dagen etter. | |||
Som følge av aksjonen i Valdres fikk Gestapo opplysninger som førte til at også Saborg/Bergen ble delvis opprullet. En ny organisasjon kom på plass der, [[Vestlandske Frihetsråd]] som ble opprettet [[1. mai]] 1944 av [[Torolv Solheim]]. | |||
Osvald-gruppa fikk i oppløsning etter en razzia på [[Sollia (Hov)|Sollia]] i [[Hov i Land]] i mai/juni 1944. Pelle-gruppa var aktiv fra dannelsen sommeren 1944 og ut krigen. | |||
==Etter krigen== | |||
Til tross for sin store innsats i motstandsarbeidet var regelen at kommunistene ikke ble gitt noen offisiell anerkjennelse etter krigen. De fleste fikk ikke engang [[Deltakermedaljen]]. | Til tross for sin store innsats i motstandsarbeidet var regelen at kommunistene ikke ble gitt noen offisiell anerkjennelse etter krigen. De fleste fikk ikke engang [[Deltakermedaljen]]. | ||
| Linje 12: | Linje 28: | ||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/k/k3.html#kommunistene|Kommunistene}} | * {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/k/k3.html#kommunistene|Kommunistene}} | ||
* {{Eitingerrapporten|11.6.4.4}} | |||
== Eksterne linker == | |||
*[https://youtu.be/8KjzHMX5Ezk Dokumentaren "Rød og illegal" fra 2003] | |||
[[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen| ]] | [[Kategori:Den kommunistiske motstandsbevegelsen| ]] | ||
[[Kategori:Hjemmefronten]] | [[Kategori:Hjemmefronten]] | ||