Den norske legasjonen i Stockholm: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Stockholmslegasjonen Strandvägen 59.jpg|Strandvägen 59, der legasjonen holdt til ved krigsutbruddet i 1940.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2014}}
{{thumb|Stockholmslegasjonen Strandvägen 59.jpg|Strandvägen 59, der legasjonen holdt til ved krigsutbruddet i 1940.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2014}}
'''[[Stockholmslegasjonen]]''', formelt ''Den norske legasjon i Stockholm'', var den norske stats utenriksstasjon i [[Stockholm]] i [[Sverige]]. Fram til [[9. april]] [[1940]] var legasjonen som en hvilken som helst annen norsk diplomatisk stasjon, og ved [[angrepet på Norge 1940|krigsutbruddet]] hadde den fire ansatte inkludert minister [[J.H. Wollebæk]]. Under [[andre verdenskrig|krigen]] ble legasjonen et av de viktigste bindeleddene mellom [[Londonregjeringen]] og [[Hjemmefronten]], og ved [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] var omkring 1100 mennesker tilknytta den. I realiteten forandra legasjonen seg i løpet av krigen fra en vanlig utenriksstasjon til et norsk administrasjonskontor med både sivile og militære funksjoner. Den diplomatiske statusen forhindra innsyn, og den gjorde det mulig for svenskene å tillate virksomheten selv om landet var nøytralt.  
'''[[Den norske legasjonen i Stockholm]]''', ofte omtalt som bare ''Stockholmslegasjonen'', var den norske stats utenriksstasjon i [[Stockholm]] i [[Sverige]]. Fram til [[9. april]] [[1940]] var legasjonen som en hvilken som helst annen norsk diplomatisk stasjon, og ved [[angrepet på Norge 1940|krigsutbruddet]] hadde den fire ansatte inkludert minister [[J.H. Wollebæk]]. Under [[andre verdenskrig|krigen]] ble legasjonen et av de viktigste bindeleddene mellom [[Londonregjeringen]] og [[Hjemmefronten]], og ved [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] var omkring 1100 mennesker tilknytta den. I realiteten forandra legasjonen seg i løpet av krigen fra en vanlig utenriksstasjon til et norsk administrasjonskontor med både sivile og militære funksjoner. Den diplomatiske statusen forhindra innsyn, og den gjorde det mulig for svenskene å tillate virksomheten selv om landet var nøytralt.  


==Sivile funksjoner==
==Sivile funksjoner==
Linje 21: Linje 21:


*[[Ole Berg (1890-1968)|Ole Berg]] (1890-1968), sjef for militærkontoret.
*[[Ole Berg (1890-1968)|Ole Berg]] (1890-1968), sjef for militærkontoret.
*[[Jens Steenerg Bull]] (1886–1956), charge d`affair 1940–1942, minister 1942–1945.
*[[Ørnulf Dahl]] (1900-1971), ved militærattacheens kontor 1940-44.
*[[Ørnulf Dahl]] (1900-1971), ved militærattacheens kontor 1940-44.
*[[Paal Frisvold]] (1908-1997), kaptein 1940-41.
*[[Paal Frisvold]] (1908-1997), kaptein 1940-41.
*[[Alfhild Hovdan]] (1904-1982), ansatt 1942-44.
*[[Alfhild Hovdan]] (1904-1982), ansatt 1942-44.
*[[Unni Lund]] (f. 1922), arkivar en periode.
*[[Wilhelm Piro]] (1909-2003), fotograf.
*[[Wilhelm Piro]] (1909-2003), fotograf.