Den skånske krigen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Den skånske krig]]''' var en krig mellom [[Danmark-Norge]] og Sverige i perioden 1675 til 1679. Krigen begynte med at Sverige i 1675 gikk inn i Brandenburg, men tapte slaget ved Fehrbellin. Danskene gikk til angrep på den gottorpske delen av [[Schleswig-Holstein]], og inntok sammen med Brandenburg Pommern. Med støtte fra Nederlandene fikk danskene herredømmet over Østersjøen, etter slaget ved Öland 1. juni 1676. Året etter vant danskene ett nytt sjøslag, slaget ved Køge bukt.

[[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] ledet en norsk hær inn i [[Bohuslen]], og okkuperte store deler av området. Denne delen av krigen har blitt kjent som [[Gyldenløvefeiden]]. Nordmennene gjorde også utfall mot [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. 29. juni 1676 gikk danskene inn i Skåne, og etter et halvt år okkuperte de hele området (bortsett fra Malmø), samt Blekinge og det sydlige Halland. I slaget ved Lund 4. desember tapte danskene, og 8 000 soldater mistet livet. Svenskene rykket inn i Skåne igjen.

Selv om Danmark-Norge vant krigen, måtte de under fredsoppgjøret i Lund i 1679 levere tilbake områdene som ble besatt. Sveriges allierte, Frankrike, dikterte vilkårene, og Danmark-Norge fikk bare en symbolsk erstatning.</onlyinclude>

Gyldenløves plan var å få befolkningen i [[Bohuslen]] til å reise seg for deres gamle herrer, og når det var mulig, å overfalle enten [[Båhus]] eller [[Marstrand]], men ellers bare forsvare grensene. I august sendte han spioner inn i Sverige for å lodde stemningen blant befolkningen og skaffe seg kunnskap om svenskenes planer. De ga tilbakemelding om at det ble bygget magasiner i Vänersborg, og at det ble samlet to korps for å gjøre innfall i Norge, et under Ascheberg ved [[Svarteborg]] i Bohuslen, og et annet ved Göteborg. Gyldenløve trakk derfor en del tropper sammen i det sydøstlige Norge: 4 000 mann under Henrik Ruse Rysensten sto ved [[Fredrikstad]], mens 2 000 mann under Løvenhjelm ble stilt ved [[Elverum]], [[Vinger]] og i grensepassene i [[Smålenene]].

 

I desember tvang mangel på levnedsmidler Gyldenløve til å trekke sine tropper innenfor Norges grenser og fordele dem i spredte kvarterer hos bøndene. Dette skjedde på samme tid som [[Karl XI]] foreløpig oppga sin landgangsplan og dro sine tropper fra Skåne til Bohuslen og Västergötland, for å foreta et innfall i Norge. Deres samlede styrke beløp seg til 10 000 mann med 14 kanoner. Kong Karl bodde i Vänersborg. I januar 1676 lot han Dalberg foreta et streiftog gjennom Värmland og Eda skanse til [[Kongsvinger]] ved [[Glomma]], for å tvinge Gyldenløve til å trekke sine tropper vekk fra det sydøstlige Norge; men forsøket mislyktes. Gyldenløve gjentok besøket og lot sitt rytteri streife omkring i Bohuslen og Dalsland.

Gyldenløve turde da ikke sende sitt beleiringsartilleri sjøveien fra Norge. Han opphevet blokkaden i begynnelsen av august, førte fotfolket over på [[Hisingen]], og vendte seg mot Båhus festning. Beleiringsartilleriet ble ført landeveien gjennom Bohuslen under bevoktning av 15 kompanier ledet av Huitfeldt. Underveis ble de overfalt ved grensen mot Dalsland av et svensk korps på 3000 mann under Gyllenspetz. Her ble svenskene slått og mistet to kanoner. Gyllenspetz samlet imidlertid igjen sine tropper, og trengte inn mellom Vänersborg og Uddevalla, hvor han satte seg fast på Hunneberg. Rysensten, som hadde befalingen i området, sendte 400 ryttere under Løvenhjelm mot dem. Svenskene ble slått igjen og måtte flykte inn i Värmland.

Iløpet av vinteren fikk nordmennene ordre om å gjøre innfall i Dalsland, for å få svenskene til å sende en del av styrkene sine vekk fra Skåne. 17. desember dro Gyldenløve med et korps på 1 200 mann til fots, 500 ryttere og 6 kanoner inn i Västergötland. 20. desember fikk han vite at danskene hadde tapt slaget ved Lund, og ble advart om å trenge lenger inn i landet. Da var han kommet til Toftedal, hvor Løvenhjelm slo tre svenske eskadroner med sitt rytteri. Den videre fremrykning ble oppgitt, og Gyldenløve trakk seg tilbake til [[Halden|Frederikshald]]. Han etterlot en besetning på 140 mann med fire kanoner i nærheten av [[Strömstad]], i et [[blokkhus]]. To dager etter tilbaketrekningen ble blokkhuset angrepet av et svensk korps på 1 200 mann. Størstedelen av besetningen flyktet, mens resten overga seg etter en kort kamp. Da flyktningene kom til [[Frederikstad]], ble det holdt krigsrett over dem, og to offiserer ble hengt. Blant de menige ble hver tiende mann hengt, mens de øvrige måtte løpe spissrot.

 

I februar 1679 ble svenske tropper samlet ved Vänersborg og Göteborg for å gjenerobre [[Bohuslen]]. Så snart Gyldenløve fikk melding om dette, førte han noen tusen mann til østgrensen av Bohuslen og besluttet å komme fienden i forkjøpet ved selv å gjøre innfall i de svenske provinsene Dalsland, Värmland, [[Herjedalen]] og [[Jemtland]]. Et hardt frostvær hadde gjort svenskene trygge, slik at grensevaktene var trukket langt inn i landet. 11. februar brøt Gyldenløve inn i Dalsland med 2 000 fotfolk, 800 ryttere og 10 kanoner. Samtidig gikk oberst Vibe med 1 000 mann og 6 kanoner mot Eda skanse. En del av rytteriet under Duncan gikk mot Åmål, hvor 100 svenske ryttere ble tatt til fange. To andre kolonner, den ene under Gyldenløve, den andre under [[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]], dro gjennom Värmland og Dalsland og ødela 23 sogn. Svenskene samlet imidlertid et korps under oberst Sängershausen på 11 kompanier ryttere, 8 bataljoner samt en del bønder og gikk frem til Högsäter bro. Her slo Gyldenløve dem på flukt. Han ble nødt til å stanse tre dager ved Stegsfjell ble han nødt til å vente i tre dager, inntil han hadde fått brød fra Uddevalla, før han fortsatte forfølgelsen gjennom Dalsland. Etter å ha herjet i hele landet vendte han tilbake til Bohuslen 4. mars og lot folkene gå i sine kvarterer.

Otto Frederik Vaupell: ''Den danske hærs historie til nutiden og den norske hærs historie, indtil 1814'', 1872. Hentet fra [http://no.wikipedia.org/wiki/Den_sk%C3%A5nske_krig]

 

[[Kategori:Hendinger på 1600-tallet]]