Den skånske krigen: Forskjell mellom sideversjoner

8. juni gikk Gyldenløve over grensen og rykket raskt frem i Bohuslen. 16. juni kom han til [[Kvistrum bro]], som de svenske fortroppene, 1 600 mann under general Mörner, forlot etter liten motstand. Med 1 400 forfulgte Gyldenløve svenskene til [[Uddevalla]]; resten måtte han etterlate ved Kvistrum bro på grunn av mangel på levnedsmidler. Han angrep Uddevalla 17. juni. Etter en ubetydelig kamp ble svenskene drevet bort; nordmennenes tap var bare 14 mann. Mangel på levnedsmidler tvang igjen nordmennene til å bli stående ved Uddevalla til 24. juni, da de brøt opp mot Vänersborg med en styrke på syv bataljoner, 200 ryttere og åtte kanoner.

Landskrona ble erobret i juli-august 1676. Maleri av Claus Møinichen, 1686.Ved Vänersborg hadde Mörner samlet 3 000 mann. Byen ligger på en halvøy i innsjøen Vänern; for å komme inn i byen måtte nordmennene krysse en kanal, kalt «Karlsgraven». Da de kom, rømte svenskene skansene foran byen, og satte ild på broen over kanalen. Nordmennene stanset brannen, og gjorde seg klare til angrep. Da gikk Mörner ut over kanalen, og satte seg fast i en skanse ved [[Göta älv]]. Gyldenløve tvang dem til å forlate også denne. De krysset da elven og trakk seg tilbake mot Göteborg.

Nå lå Västergötland åpent for den norske hær, som lot landet brannskatte i stort omfang. Befolkningen flyktet inn i skogene.

I slutten av august sto Gyldenløve i nærheten av Göteborg. Et svensk korps på noen tusen mann som hadde forsøkt å stanse ham, var blitt slått og spredt. Etter nordmennenes angivelser hadde svenskene et tap av 600 døde og 100 fanger. Gyldenløves styrke bestod etter slaget av 3 800 mann. Med denne styrken innesluttet han Göteborg, som hadde en besetning på 1 500 mann. Fra sjøsiden ble byen innesluttet av fire linjeskip og fire defensjonsskip under Markvard Rodsten, som gikk inn i Karlssund 17. juli. Her grunnstøtte admiralskipet «København», som ble brent av svenskene. Ved nyheten om en svensk flåtes komme måtte Rodsten forlate Göteborg noen dager senere. Byen kunne dermed tilføres forsyninger, og svenskene ble herrer i Kattegat.

Gyldenløve turde da ikke sende sitt beleiringsartilleri sjøveien fra Norge. Han opphevet blokkaden i begynnelsen av august, førte fotfolket over på [[Hisingen]], og vendte seg mot Båhus festning. Beleiringsartilleriet ble ført landeveien gjennom Bohuslen under bevoktning av 15 kompanier ledet av Huitfeldt. Underveis ble de overfalt ved grensen mot Dalsland av et svensk korps på 3000 mann under Gyllenspetz. Her ble svenskene slått og mistet to kanoner. Gyllenspetz samlet imidlertid igjen sine tropper, og trengte inn mellom Vänersborg og Uddevalla, hvor han satte seg fast på Hunneberg. Rysensten, som hadde befalingen i området, sendte 400 ryttere under Løvenhjelm mot dem. Svenskene ble slått igjen og måtte flykte inn i Värmland.

== 1677 ==

I juni 1677 brøt en hær under Løvenhjelm opp fra Frederikshald og gikk ned gjennom Bohuslen. Fotfolket besto av de nasjonale regimentene 2. trondhjemske, smålenske, vesterlenske og akershusiske. Noen dager senere ble to fotregimenter under Degenfeld innskipet på en galeiflotilje. Gyldenløve hadde overanførslen og oppholdt seg snart på land og snart på flåten. Han hadde fått befaling om å ta Marstrand, som hadde en besetning på 400 mann og 200 kanoner under oberst Zinklar.

Gyldenløve ankret opp med galeiflotiljen, men et første angrep på to av skansene den 12. juli mislyktes. Nordmennene ble drevet tilbake med tap av 48 døde og 211 sårede. Neste dag ble det oppført [[batteri]]er, som tvang svenskene til å forlate en av [[skans]]ene. Fra skansen kunne [[Marstrand]] beskytes, og 19. juli ble det gjort landgang ved selve byen, som ble erobret sammen med enda en skanse. Nå sto bare citadellet Karlsten tilbake. Nordmennene heiste to kanoner opp på en klippe, og kunne dermed skyte hull i citadellets tårn. Kommandanten tilbød seg da å overgi festningen mot fri avmarsj. Dette ble innvilget.

Etter [[Marstrand]]s erobring ba Gyldenløve kongen om fri, og reiste uten å vente på tillatelsen. Mens han var borte, rykket den svenske rikskansler de la Gardie frem med en hær på 5 000 soldater, som han hadde samlet ved Vänersborg. Den norske hær trakk seg tilbake til Strömstad. De la Gardie tok stilling ved [[Uddevalla]] og besatte [[Orust]]. Ved meldingen om angrepet kom Gyldenløve straks tilbake til hæren. Den brøt opp fra Vetterlandsbro 23. august, og samme dag kom fortroppene til [[Svarteborg]]. 27. august kom hæren til [[Kvistrum bro]], som var besatt av 12 svenske rytterkompanier under general Bretholtz. Denne trakk seg tilbake, men mistet baktroppene sine.

Da den norske hær ankom utenfor Uddevalla 28. august, sto svenskene i slagorden nord for byen. To norske regimenter ble sendt ut mot øst for å omgå dem. Den svenske feltherren ga da sine avdelinger ordre om å trekke seg tilbake. Nå kastet det norske rytteri seg over dem, slik at tilbaketoget utviklet seg til flukt. 500 svensker ble tatt til fange og 12 kanoner erobret. På norsk side falt en offiser og et ubetydelig antall menige, mens svenskene hadde 800 døde og sårede.

Samtidig gikk 2 000 fotfolk og dragoner under generalene Hoven og Schultz over [[Kjølen]] inn i [[Jemtland]]. Svenskene hadde samlet fire kompanier dragoner og fire kompanier finsk fotfolk ved Mørstille kirkegård, men da de norske dragonene ankom, gikk de svenske dragonene, som var innfødte jemter, over til nordmennene og tvang finnene til å overgi seg. De andre besetningene i landet ble med få unntakk overrumplet og ført som fanger til Norge. Stattholder Sparre unnslapp så vidt og sluttet seg til oberst Ulfsparre, som sto med 1 000 finner ved sydgrensen av [[Jemtland]]. Hoven fordrev dem 15. august med sine dragoner og fratok dem fire kanoner. General Schulz ble oppfordet til å fortsette felttoget videre inn i Sverige, men fikk ordre fra Gyldenløve om å vende tilbake til [[Trondheim]]. Svenskene tok [[Jemtland]] tilbake sent på høsten.

== 1678 ==

Den norske hær ble dette året forsterket med et dansk korps, som ble overført fra Århus til [[Uddevalla]], og skulle rykke mot Göteborg i april. På samme tid hadde Gyldenløve samlet ti bataljoner fotfolk og åtte kompanier ryttere ved Uddevalla. Han måtte vente en hel måned, før danskene kom frem. I mellomtiden kunne svenskene forsterke Göteborgs befestning og samle så mange tropper der, at Gyldenløve foretrakk å vende seg mot [[Båhus festning]]. 1. juni førte han halvparten av sine tropper over på [[Hisingen]], hvor han begynte å beskyte Båhus fra 5. juni. [[Festning]]ens murer var så sterke, at bombardementet var virkningsløst, og garnisonen, som var på 400 mann, fikk flere ganger unnsetning over Göta älv. Beskytningen måtte dessuten opphøre, fordi nordmennene manglet kuler og krutt. I mellomtiden hadde svenskene samlet en betydelig hær i Västergötland, og fikk 3 000 mann forsterkninger fra Skåne. Oberst Wittenberg gikk med denne styrken over Göta älv. Gyldenløve opphevet beleiringen og trakk seg tilbake til Uddevalla, etter å ha mistet 100 døde og 500 sårede foran Båhus. I resten av året foregikk det ikke stort av betydning langs den norske grensen. Svenskene gjorde et streiftog inn i Trondhjems [[stift]] og brente [[Røros]], men trakk seg tilbake til [[Jemtland]] da Gyldenløves forsterkninger ankom.

== 1679 ==

I februar 1679 ble svenske tropper samlet ved Vänersborg og Göteborg for å gjenerobre [[Bohuslen]]. Så snart Gyldenløve fikk melding om dette, førte han noen tusen mann til østgrensen av Bohuslen og besluttet å komme fienden i forkjøpet ved selv å gjøre innfall i de svenske provinsene Dalsland, Värmland, [[Herjedalen]] og [[Jemtland]]. Et hardt frostvær hadde gjort svenskene trygge, slik at grensevaktene var trukket langt inn i landet. 11. februar brøt Gyldenløve inn i Dalsland med 2 000 fotfolk, 800 ryttere og 10 kanoner. Samtidig gikk oberst Vibe med 1 000 mann og 6 kanoner mot Eda skanse. En del av rytteriet under Duncan gikk mot Åmål, hvor 100 svenske ryttere ble tatt til fange. To andre kolonner, den ene under Gyldenløve, den andre under [[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]], dro gjennom Värmland og Dalsland og ødela 23 sogn. Svenskene samlet imidlertid et korps under oberst Sängershausen på 11 kompanier ryttere, 8 bataljoner samt en del bønder og gikk frem til Högsäter bro. Her slo Gyldenløve dem på flukt. Han ble nødt til å stanse tre dager ved Stegsfjell ble han nødt til å vente i tre dager, inntil han hadde fått brød fra Uddevalla, før han fortsatte forfølgelsen gjennom Dalsland. Etter å ha herjet i hele landet vendte han tilbake til Bohuslen 4. mars og lot folkene gå i sine kvarterer.

Vibe forsøkte forgjeves å innta Eda skanse, som ble forsvart av 300 mann med 18 kanoner, men til gjengjeld inntok han Mora skanse i nærheten. Deretter trakk han seg tilbake til [[Vinger]]. Innfallet i Jemtland ble oppgitt av general Schulz på grunn av dyp snø.

Midt i mars gjengjeldte svenskene overfallet, da 3 000 mann under Mörner og Stenbock gikk fra Vänersborg mot [[Uddevalla]]. De gikk forgjeves til storm mot Uddevalla [[skanse]], ble overfalt av dragoner og slått på flukt over Göta älv.