Den trondhjemske mysostrører: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Den trondhjemske mysostrører.jpg|Den trondhjemske mysostrører (skissert av Gunnar Bakkene/kolorert av [[Gunnar E. Kristiansen]])}}
<onlyinclude>{{thumb|Den trondhjemske mysostrører.jpg|Den trondhjemske mysostrører (skissert av Gunnar Bakkene/kolorert av [[Gunnar E. Kristiansen]])}}
Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av '''[[Den trondhjemske mysostrører]]''' var ingeniør og eier av [[By (Steinkjer)|By gård]] [[Jakob Skavlan Gram d.y.]] (1850-1930). By er på industristedet [[Byafossen]] ved[[ Reinsvatnet]], i det som den gang var [[Stod]], seinere [[Egge herred]], som i 1963 ble sammensluttet i [[Steinkjer kommune]]. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i [[Göteborg]]. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. </onlyinclude>
Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av '''[[Den trondhjemske mysostrører]]''' var ingeniør og eier av [[By (gård i Steinkjer)|By gård]] [[Jakob Skavlan Gram (1850–1930)|Jakob Skavlan Gram]] (1850–1930). By er på industristedet [[Byafossen]] ved [[ Reinsvatnet]], i det som den gang var [[Stod]], seinere [[Egge herred]], som i 1963 ble sammensluttet i [[Steinkjer kommune]]. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved [[Chalmersska slöjdskolan|Chalmers industrihøgskole]] i [[Göteborg]]. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. </onlyinclude>


<onlyinclude>På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra [[1840]], og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren [[J. Hyber]] sto for driften av fra [[1859]] til [[1869]]. I følge [[Eivind Wekre]]s opptegnelser om [[Binde meieri]] skal årsberetningen for 1875 fra [[Selskapet for Norges Vel]] inneholde en passus om at meierimester [[John Bruseth]] var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet». </onlyinclude> Wekre konkluderer likevel med at planene neppe ble realisert, noe han grunngir med at [[Steinkjer meieri]] startet opp to år seinere. Og som for å konfirmere begrunnelsen får vi også vite at det var Jakob Skavlan Gram d.y. som sto i spissen for det store prosjektet med å få i gang meieriet på [[Steinkjer]].[[Bilde:Jakob Skavlan Gram d.y..JPG|thumb|Jakob Skavlan Gram d.y., brukseier, ingeniør og oppfinner. (Foto utlånt fra [[Egge Historielag]])]]
<onlyinclude>På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra [[1840]], og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren [[J. Hyber]] sto for driften av fra [[1859]] til [[1869]]. Ifølge [[Eivind Wekre]]s opptegnelser om [[Binde meieri]] skal årsberetningen for 1875 fra [[Selskapet for Norges Vel]] inneholde en passus om at meierimester [[John Bruseth]] var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet». </onlyinclude> Wekre konkluderer likevel med at planene neppe ble realisert, noe han grunngir med at [[Steinkjer meieri]] startet opp to år seinere. Og som for å konfirmere begrunnelsen får vi også vite at det var Jakob Skavlan Gram d.y. som sto i spissen for det store prosjektet med å få i gang meieriet på [[Steinkjer]].[[Bilde:Jakob Skavlan Gram d.y..JPG|thumb|Jakob Skavlan Gram d.y., brukseier, ingeniør og oppfinner. (Foto utlånt fra [[Egge Historielag]])]]


== Prototypen ==
== Prototypen ==
Linje 19: Linje 19:
Dessverre får vi ikke vite mer, verken om installasjonens bruksverdi eller hva investeringen beløp seg til. Det man imidlertid vet med sikkerhet er at den Nordenfjeldske/Trondhjemske mysostrører var vesentlig større enn andre rørere. Dette hadde sin naturlige forklaring i at den dampdrevne mysostrørers beskaffenhet også tok høyde for å «mase» sammen størrre mengder myse, noe den kunne i kraft av sin kraft – ved hjelp av damp og utvekslinger.  
Dessverre får vi ikke vite mer, verken om installasjonens bruksverdi eller hva investeringen beløp seg til. Det man imidlertid vet med sikkerhet er at den Nordenfjeldske/Trondhjemske mysostrører var vesentlig større enn andre rørere. Dette hadde sin naturlige forklaring i at den dampdrevne mysostrørers beskaffenhet også tok høyde for å «mase» sammen størrre mengder myse, noe den kunne i kraft av sin kraft – ved hjelp av damp og utvekslinger.  
I en framstilling om [[Hustad Meieri]] på [[Sandvollan]] i [[Inderøy]] får man også et klart inntrykk av at det ble innstallert en ny mysostrører om lag på samme tid som i [[Levanger]].
I en framstilling om [[Hustad Meieri]] på [[Sandvollan]] i [[Inderøy]] får man også et klart inntrykk av at det ble innstallert en ny mysostrører om lag på samme tid som i [[Levanger]].
[[Bilde:Oluf Olsen.JPG|thumb|Oluf Olsen fra [[Åsen (Levanger)|Åsen]] var bestyrer på Steinkjer Meieri da Grams rører ble innstallert]]
[[Bilde:Oluf Olsen.JPG|thumb|Oluf Olsen fra [[Åsen]] var bestyrer på Steinkjer Meieri da Grams rører ble innstallert]]


== Når ble den tatt i bruk? ==
== Når ble den tatt i bruk? ==
Linje 28: Linje 28:
== Hvor ble den Trondhjemske benyttet? ==
== Hvor ble den Trondhjemske benyttet? ==
[[Bilde:Mysostkokeri fra mellomkrigsåra.jpg|thumb|Tidstypisk interiør fra et mysostkokeri i mellomkrigsåra)]]
[[Bilde:Mysostkokeri fra mellomkrigsåra.jpg|thumb|Tidstypisk interiør fra et mysostkokeri i mellomkrigsåra)]]
I heftet om Binde Meieri sies det intet spesifikt om hvor Skavland Grams oppfinnelse ble tatt i bruk, men det er nærliggende å tenke at det Steinkjer Meieri ble det første til å ta i bruk nyvinningen. Det foreligger minst to grunner til å trekke en slik konklusjon; først fordi Jakob Skavlan Gram d.y. både var opptaksmannen og ble første styreformann i Steinkjer Meieri som ble åpnet for drift i [[1877]], samme året som gårdsmeieriet på By ble nedlagt. Dernest fordi Gram, som Wekre sier det, i betydelig grad økte sin formue ved å fremme meieribruket på Innherred. Dertil forteller Wekre at røreren var i bruk ved flere meierier på Innherred.
I heftet om Binde Meieri sies det intet spesifikt om hvor Skavland Grams oppfinnelse ble tatt i bruk, men det er nærliggende å tenke at Steinkjer Meieri ble det første til å ta i bruk nyvinningen. Det foreligger minst to grunner til å trekke en slik konklusjon; først fordi Jakob Skavlan Gram d.y. både var opptaksmannen og ble første styreformann i Steinkjer Meieri som ble åpnet for drift i [[1877]], samme året som gårdsmeieriet på By ble nedlagt. Dernest fordi Gram, som Wekre sier det, i betydelig grad økte sin formue ved å fremme meieribruket på Innherred. Dertil forteller Wekre at røreren var i bruk ved flere meierier på Innherred.
De undersøkelser som ellers er foretatt viser at Gudbrandsdølene ikke ser ut til å ha gjort bruk av Grams konstuksjon. I [[Gudbrandsdalen]] skal det ha vært flere typer mysostrørere i bruk, men ingen av dem var vannavkjølt som den Trondhjemske, men både [[L. E. Myraker]] (1945) og [[Reidar Pettersen]] beretter om stort engasjement og mye arbeid som ble nedlagt i å konstruere brunostrørere som ga best mulig kvalitet på osten.
De undersøkelser som ellers er foretatt viser at Gudbrandsdølene ikke ser ut til å ha gjort bruk av Grams konstuksjon. I [[Gudbrandsdalen]] skal det ha vært flere typer mysostrørere i bruk, men ingen av dem var vannavkjølt som den Trondhjemske, men både [[L. E. Myraker]] (1945) og [[Reidar Pettersen]] beretter om stort engasjement og mye arbeid som ble nedlagt i å konstruere brunostrørere som ga best mulig kvalitet på osten.
Vi må også se til at inntjeningsevnen på investeringer i den størrelsesorden vi her snakker om kan ha spilt en ikke ubetydelig rolle for hvor den ble tatt i bruk. Det synes godtgjort at det må ha krevd en ganske stor melkemengde levert til de meierier som kunne foreta slike installasjoner. På meieriet i Steinkjer ble det veid inn i underkant av 180000 kg melk i 1877 som var det første driftsåret. Men i 1884, da den mekanisk drevne mysostrøreren ble installert i ble det veid inn over 500500 kg.  På [[Levanger]] ser vi noe av det samme:  I [[1882]], som var det første driftsåret veide man inn i overkant av 170000 kg, og da Grams mysostrører ble installert i 1884 tok man inn over 390000 kg.  
Vi må også se til at inntjeningsevnen på investeringer i den størrelsesorden vi her snakker om kan ha spilt en ikke ubetydelig rolle for hvor den ble tatt i bruk. Det synes godtgjort at det må ha krevd en ganske stor melkemengde levert til de meierier som kunne foreta slike installasjoner. På meieriet i Steinkjer ble det veid inn i underkant av 180000 kg melk i 1877 som var det første driftsåret. Men i 1884, da den mekanisk drevne mysostrøreren ble installert i ble det veid inn over 500500 kg.  På [[Levanger]] ser vi noe av det samme:  I [[1882]], som var det første driftsåret veide man inn i overkant av 170000 kg, og da Grams mysostrører ble installert i 1884 tok man inn over 390000 kg.  
Linje 43: Linje 43:


== Hvorfor den Trondhjemske? ==
== Hvorfor den Trondhjemske? ==
En mysostrører oppfunnet på [[Byafossen]], produsert første gang i Sverres gate i Steinkjer på slutten av 1870-åra – og så benevnes produktet «den trondhjemske mysostrører». Dette er da merkelig! Men forklaringen er enkel:  
En mysostrører oppfunnet på [[Byafossen]], produsert første gang i Sverres gate i [[Steinkjer]] på slutten av 1870-åra – og så benevnes produktet «den trondhjemske mysostrører». Dette er da merkelig! Men forklaringen er enkel:  
For ved inngangen til det 20. århundre var benevnelsen på Trøndelagsfylkene respektive Søndre og Nordre Trondhjems amt. I dag kan vi ellers lite gjøre med saken, ut over å proklamere at oppfinnelsen ble gjort på [[By gård]] i [[Egge sogn]] i [[Stod kommune|Stod herred]] i [[Nord-Trøndelag fylke|Nordre Trondhjems amt]].
For ved inngangen til det 20. århundre var benevnelsen på Trøndelagsfylkene respektive Søndre og Nordre Trondhjems amt. I dag kan vi ellers lite gjøre med saken, ut over å proklamere at oppfinnelsen ble gjort på [[By gård]] i [[Egge sogn]] i [[Stod kommune|Stod herred]] i [[Nordre Trondhjems amt]].


== Kilder ==
== Kilder ==
*Abrahamsen, Roger K., Reidar Gjerde, Gunnar Bakkene og Kjell Steinsholt: ''Brunosten : en norsk historie'', Oslo 2008
*Abrahamsen, Roger K., Reidar Gjerde, Gunnar Bakkene og [[Kjell Steinsholt]]: ''Brunosten : en norsk historie'', Oslo 2008
*Dybdahl, Audun: ''Meieriskolen og meieriet på Reins kloster''. Særtrykk av ''Fosen Historielags Årbok'' 1973.
*Dybdahl, Audun: ''Meieriskolen og meieriet på Reins kloster''. Særtrykk av ''Fosen Historielags Årbok'' 1973.
*Erland, Sigve: «Steinkjer meieri» i ''Meieribruket i Steinkjerområdet 1847 – 1877 - 1977'', Steinkjer 1977
*Erland, Sigve: «Steinkjer meieri» i ''Meieribruket i Steinkjerområdet 1847 – 1877 - 1977'', Steinkjer 1977
Linje 59: Linje 59:
*Stavlund, Ingmar og Leif E. Myraker: ''B.G.boka – en kort veiledning i produksjon og kontroll'', Gjøvik 1942.
*Stavlund, Ingmar og Leif E. Myraker: ''B.G.boka – en kort veiledning i produksjon og kontroll'', Gjøvik 1942.
*Wekre, Eivind: ''Binde Meieri : 1888-1963'', Oslo U.Å.
*Wekre, Eivind: ''Binde Meieri : 1888-1963'', Oslo U.Å.
 
[[Kategori:Redskaper]]
[[Kategori:Industri og handverk]]
[[Kategori:Ost]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Stod]]
[[Kategori:Stod]]
[[Kategori:Binde]]
[[Kategori:Binde]]
[[Kategori:Egge]]
[[Kategori:Egge (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Byafossen]]
[[Kategori:Byafossen]]
[[Kategori:Inderøy kommune]]
[[Kategori:Inderøy kommune]]
Linje 70: Linje 70:
[[Kategori:Verdal kommune]]
[[Kategori:Verdal kommune]]
[[Kategori:Levanger kommune]]
[[Kategori:Levanger kommune]]
[[Kategori:Husdyrbruk]]
[[Kategori:Ost]]
[[Kategori:Migrasjon]]
{{F2}}
{{F2}}
{{artikkelkoord|64.03776|N|11.54603|Ø}}
{{bm}}