323 355
redigeringer
m
lenke
m (Ny kategori:Binde) |
m (lenke) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
[[Bilde:Steinkjer meieri ca 1885.jpg|thumb|Steinkjer Meieri i 1884. Tegnet av ing. Helge Five.]] | [[Bilde:Steinkjer meieri ca 1885.jpg|thumb|Steinkjer Meieri i 1884. Tegnet av ing. Helge Five.]] | ||
== Mysostproduksjon på Innherred == | == Mysostproduksjon på Innherred == | ||
Det finnes opptegnelser på at det allerede fra [[1850]]-tallet var en ikke uvesentlig industriell produksjon av mysost på Innherred. By bruks gårdsmeieri ble anlagt av [[David Andreas Gram d.y.]] så tidlig som i [[1847]]. Men det var nok sveitseren [[J. Huber]], som bygde opp det en kan kalle en industriell meieriproduksjon. Huber var ansatt på By fra [[1859]]. Omfanget av produksjonen på By ble omtrent dobbelt så stor som den ved [[Rein kloster]] ble, som fra [[1868]] huset det nordenfjeldskes første meieriskole. | Det finnes opptegnelser på at det allerede fra [[1850]]-tallet var en ikke uvesentlig industriell produksjon av [[mysost]] på Innherred. By bruks gårdsmeieri ble anlagt av [[David Andreas Gram d.y.]] så tidlig som i [[1847]]. Men det var nok sveitseren [[J. Huber]], som bygde opp det en kan kalle en industriell meieriproduksjon. Huber var ansatt på By fra [[1859]]. Omfanget av produksjonen på By ble omtrent dobbelt så stor som den ved [[Rein kloster]] ble, som fra [[1868]] huset det nordenfjeldskes første meieriskole. | ||
[[David Andreas Gram]] kjøpte By i [[1803]] og utvidet med kjøpet av [[Helge (Steinkjer)|Helge]] i [[1809]]. Etter en byttehandel der By kom på andres hender falt det i [[Jakob Gram]]s lodd å kjøpe den tilbake i [[1827]]. I første halvdel av [[1830]]-åra ble det svære fjøset på By reist av bestefar til Jakob Skavlan Gram d.y. Grunnmuren, som utgjorde frauhuset ble to meter tykke, oppbygd av stein fra andre sida av [[Reinsvatnet]]. Da fjøset sto ferdig var det plass til hundre naut, så her forstår en at det tidlig ble planlagt stordrift. Jakob døde i [[1843]] og David Andreas overtok drifta med de samme målsettinger; om å gjøre By til et mønsterbruk ikke bare innen melkeproduksjon. Nå i ettertid kan vi si at By ble sjølve inkarnasjonen av «[[Det store hamskiftet]]» på Innherred. Av sortimentet som ble produsert ved gårdsmeieriet på By, som tidvis hadde et hundretalls kyr, utgjorde mysosten et vesentlig innslag. | [[David Andreas Gram]] kjøpte By i [[1803]] og utvidet med kjøpet av [[Helge (Steinkjer)|Helge]] i [[1809]]. Etter en byttehandel der By kom på andres hender falt det i [[Jakob Gram]]s lodd å kjøpe den tilbake i [[1827]]. I første halvdel av [[1830]]-åra ble det svære fjøset på By reist av bestefar til Jakob Skavlan Gram d.y. Grunnmuren, som utgjorde frauhuset ble to meter tykke, oppbygd av stein fra andre sida av [[Reinsvatnet]]. Da fjøset sto ferdig var det plass til hundre naut, så her forstår en at det tidlig ble planlagt stordrift. Jakob døde i [[1843]] og David Andreas overtok drifta med de samme målsettinger; om å gjøre By til et mønsterbruk ikke bare innen melkeproduksjon. Nå i ettertid kan vi si at By ble sjølve inkarnasjonen av «[[Det store hamskiftet]]» på Innherred. Av sortimentet som ble produsert ved gårdsmeieriet på By, som tidvis hadde et hundretalls kyr, utgjorde mysosten et vesentlig innslag. | ||
Ellers vet vi at de tradisjonelle mysostene har vært laget i Norge gjennom flere hundre år. Det er da heller ikke mulig å si at denne brune osten er blitt utviklet eller oppdaget av en person, eller et bestemt årstall. Men i [[NRK]]s «[[Nitimen]]» ble den kåret til «Det norskeste av det norske» i [[1991]]. I boka om Brunosten hevdes det at «en sped (…) meierimessig framstilling av brunost skriver seg tilbake til omkring 1860», men at det først noen år ut på [[1900]]-tallet ble noen fart på den meierimessige produksjonen. Ovafor så vi at slik meierimessig mysostproduksjon starta på By bruk om lag akkurat på denne tida under David Andreas Gram d.y. som var Jakob Skavlan Gram d.y.s far. | Ellers vet vi at de tradisjonelle mysostene har vært laget i Norge gjennom flere hundre år. Det er da heller ikke mulig å si at denne brune osten er blitt utviklet eller oppdaget av en person, eller et bestemt årstall. Men i [[NRK]]s «[[Nitimen]]» ble den kåret til «Det norskeste av det norske» i [[1991]]. I boka om Brunosten hevdes det at «en sped (…) meierimessig framstilling av brunost skriver seg tilbake til omkring 1860», men at det først noen år ut på [[1900]]-tallet ble noen fart på den meierimessige produksjonen. Ovafor så vi at slik meierimessig mysostproduksjon starta på By bruk om lag akkurat på denne tida under David Andreas Gram d.y. som var Jakob Skavlan Gram d.y.s far. | ||