Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie''', også kalt ''Fabrikkompani, Det norske kompani'', ''Det Norske Compagnie'' og ''Sorte kompani'', var et foretak som fi…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Til grunn for etableringen var den merkantilistiske tekningen på 1700-tallet hvor alt en klare å produsere innenlands, reduserte importbehovet og holdt da pengene i landet som da ble rikere. Det ble derfor en utbredt europeiske handelspolitikk å fremme landets egen produksjon som ble beskyttet ved høye tollmurer på importvarer. Innenlandske produsenter ble ofte gitt monopol, enerett til fremstilling og salg i riket, dersom produktene holdt mål. | Til grunn for etableringen var den merkantilistiske tekningen på 1700-tallet hvor alt en klare å produsere innenlands, reduserte importbehovet og holdt da pengene i landet som da ble rikere. Det ble derfor en utbredt europeiske handelspolitikk å fremme landets egen produksjon som ble beskyttet ved høye tollmurer på importvarer. Innenlandske produsenter ble ofte gitt monopol, enerett til fremstilling og salg i riket, dersom produktene holdt mål. | ||
Den driftige direktøren i årene 1753 til 1776, major og senere også amtmann i [[Akershus amt]] fra 1757 og stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] fra 1763 til 1772, [[Caspar Herman von Storm]] ble | Foretaket ble omorganisert i 1750 og det ble fokus på utvikling av glassverk. Den driftige direktøren i årene 1753 til 1776, major og senere også amtmann i [[Akershus amt]] fra 1757 og stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] fra 1763 til 1772, [[Caspar Herman von Storm]] fikk utvidet virksomheten og ble en sentral person i opprettelsen og utviklingen av glassverk i Norge til tross for stor motstand. | ||
Foretaket klarte aldri å oppnå noe større økonomisk overskudd og i [[1776]] måtte kongen overta majoriteten av aksjene. Navnet ble samtidig endret til «De Kongelige Octroyerede Norske Glasværker». | Foretaket klarte aldri å oppnå noe større økonomisk overskudd og i [[1776]] måtte kongen overta majoriteten av aksjene. Navnet ble samtidig endret til «De Kongelige Octroyerede Norske Glasværker». | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [[Kjeldearkiv:Grunnleggelsen av Den Norske Glassindustri (Sollied 1928)]] | |||
[[Kategori:Næringsliv]] | [[Kategori:Næringsliv]] | ||
Sideversjonen fra 13. apr. 2021 kl. 07:21
Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie, også kalt Fabrikkompani, Det norske kompani, Det Norske Compagnie og Sorte kompani, var et foretak som fikk sitt privilegium 21. mai 1739 av kong Christian VI og hadde til formål å utnytte alle ledige naturressurser, først og fremst skog og mineralforekomster. Det skulle oppspore, produsere og omsette Nå gjaldt det å oppspore og utnytte råvarer og kraftkilder. På Kongsberg ble Generalforstamtet opprettet som statens forlengede arm i ressursforvaltningen.
Til grunn for etableringen var den merkantilistiske tekningen på 1700-tallet hvor alt en klare å produsere innenlands, reduserte importbehovet og holdt da pengene i landet som da ble rikere. Det ble derfor en utbredt europeiske handelspolitikk å fremme landets egen produksjon som ble beskyttet ved høye tollmurer på importvarer. Innenlandske produsenter ble ofte gitt monopol, enerett til fremstilling og salg i riket, dersom produktene holdt mål.
Foretaket ble omorganisert i 1750 og det ble fokus på utvikling av glassverk. Den driftige direktøren i årene 1753 til 1776, major og senere også amtmann i Akershus amt fra 1757 og stiftamtmann i Akershus stiftamt fra 1763 til 1772, Caspar Herman von Storm fikk utvidet virksomheten og ble en sentral person i opprettelsen og utviklingen av glassverk i Norge til tross for stor motstand.
Foretaket klarte aldri å oppnå noe større økonomisk overskudd og i 1776 måtte kongen overta majoriteten av aksjene. Navnet ble samtidig endret til «De Kongelige Octroyerede Norske Glasværker».