Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 216
redigeringer
Det Kongelige Selskap for Norges Vel: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Det Kongelige Selskap for Norges Vel (vis kilde)
Sideversjonen fra 7. okt. 2019 kl. 23:38
, 7. okt. 2019ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Det Kongelige Selskap for Norges Vel''' ble grunnlagt i 1809 som ''Selskabet for Norges Vel'', og omtales også bare som ''Norges Vel''. Formålet er å arbeide for å fremme livs...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Faksimile Aftenposten desember 1909 Norges Vel.JPG|Faksimile fra Aftenposten 30. desember 1909; omtale av 100-årsfesten for Det Kongelige Selskap for Norges Vel, som ble holdt på [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]] i Kristiania kvelden før}} | |||
'''[[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]]''' ble grunnlagt i 1809 som ''Selskabet for Norges Vel'', og omtales også bare som ''Norges Vel''. Formålet er å arbeide for å fremme livskraftige lokalsamfunn gjennom forskjellige former for næringsutvikling. I dag har organisasjonen også virksomhet utafor Norge, blant annet på [[Balkan]], i [[Mellom-Amerika]] og [[Midtøsten]] samt i det østlige og sørlige [[Afrika]]. Både enkeltpersoner, foretak og organisasjoner kan bli medlem av selskapet. Per 2017 var det omkring 1500 individuelle medlemmer og 39 organisasjonsmedlemmer. | '''[[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]]''' ble grunnlagt i 1809 som ''Selskabet for Norges Vel'', og omtales også bare som ''Norges Vel''. Formålet er å arbeide for å fremme livskraftige lokalsamfunn gjennom forskjellige former for næringsutvikling. I dag har organisasjonen også virksomhet utafor Norge, blant annet på [[Balkan]], i [[Mellom-Amerika]] og [[Midtøsten]] samt i det østlige og sørlige [[Afrika]]. Både enkeltpersoner, foretak og organisasjoner kan bli medlem av selskapet. Per 2017 var det omkring 1500 individuelle medlemmer og 39 organisasjonsmedlemmer. | ||
| Linje 7: | Linje 9: | ||
Selskabet for Norges Vel hadde en finger med i spillet i opprettelsen av flere institusjoner, hvorav flere senere ble overtatt av staten. I 1810 starta de innsamling til opprettelse av et universitet i [[Oslo|Christiania]], noe som var en viktig faktor bak opprettelsen av [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i 1811. Selskapet starta også opp Norges første bokforlag for trykking og distribusjon av egne skrifter i 1810. Etter 1814 fungerte selskapet som norsk patentkontor, og de fortsatte med dette helt til staten tok over i 1886. | Selskabet for Norges Vel hadde en finger med i spillet i opprettelsen av flere institusjoner, hvorav flere senere ble overtatt av staten. I 1810 starta de innsamling til opprettelse av et universitet i [[Oslo|Christiania]], noe som var en viktig faktor bak opprettelsen av [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i 1811. Selskapet starta også opp Norges første bokforlag for trykking og distribusjon av egne skrifter i 1810. Etter 1814 fungerte selskapet som norsk patentkontor, og de fortsatte med dette helt til staten tok over i 1886. | ||
Etter 1814 var det ikke lenger Norges plass i helstaten som var fokus, men i stedet Norges utviklingsmuligheter. [[Henrik Wergeland]] kom inn i selskapet, og brukte det som en kanal for [[folkeopplysning]]. Selskapet sto bak opprettelsen av flere landbruksskoler. De inviterte fjøsrøktere fra [[Sveits]] – [[sveiser (landbruk)|sveisere]] – hit for å undervise, og de ansatte landets første [[reiseagronom]]. Da [[Rausjødalen setermeieri]], det første samvirkemeieriet i Norge, ble etablert i 1856 var det ved hjelp av et lån fra Selskabet for Norges Vel. Slik aktivitet har selskapet også i dag, for eksempel gjennom prosjekter for å dyrke tare langs kysten til matproduksjon. | Etter 1814 var det ikke lenger Norges plass i helstaten som var fokus, men i stedet Norges utviklingsmuligheter. [[Henrik Wergeland]] kom inn i selskapet, og brukte det som en kanal for [[folkeopplysning]]. Selskapet sto bak opprettelsen av flere landbruksskoler. De inviterte fjøsrøktere fra [[Sveits]] – [[sveiser (landbruk)|sveisere]] – hit for å undervise, og de ansatte landets første [[reiseagronom]]. Da [[Rausjødalen setermeieri]], det første samvirkemeieriet i Norge, ble etablert i 1856 var det ved hjelp av et lån fra Selskabet for Norges Vel. Slik aktivitet har selskapet også i dag, for eksempel gjennom prosjekter for å dyrke tare langs kysten til matproduksjon. I 1880-åra var selskapet også med på å grunnlegge de første husholdnings- og husmorskolene. | ||
Norges Vel står bak utdelinga av [[Medaljen for lang og tro tjeneste]], som kan tildeles arbeidstakere med minst 30 års tjeneste hos samme arbeidsgiver. | Norges Vel står bak utdelinga av [[Medaljen for lang og tro tjeneste]], som kan tildeles arbeidstakere med minst 30 års tjeneste hos samme arbeidsgiver. | ||
| Linje 17: | Linje 19: | ||
* [[Apelsvoll]], gård på [[Østre Toten kommune|Østre Toten]], innkjøpt 1930 og utleid til staten som landbruksforskningsstasjon. | * [[Apelsvoll]], gård på [[Østre Toten kommune|Østre Toten]], innkjøpt 1930 og utleid til staten som landbruksforskningsstasjon. | ||
* [[Hellerud (gård i Skedsmo)|Hellerud]], gård i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], innkjøpt 1947. | * [[Hellerud (gård i Skedsmo)|Hellerud]], gård i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], innkjøpt 1947. | ||
* [[Petersborg under Nordhaug]], husmannsplass i [[Bærum kommune|Bærum]]. | |||
* [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], gård i [[Bærum kommune|Bærum]], testamentarisk gave 1942. | * [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], gård i [[Bærum kommune|Bærum]], testamentarisk gave 1942. | ||