Det Ridende Grønne Corps

Det Ridende Grønne Corps ble dannet på bakgrunn av et privat initiativ fra den unge, vellykkede kjøpmannen Gabriel Hofgaard høsten 1773 som en æreseskorte for den militære øverstkommanderende for Norge og kong Christian VIIs svoger, general og prins Carl av Hessen under hans besøk på Bragernes sammen med sin hustru og datter i byen 18. september dette året.

Koprset hadde forseggjorte uniformer i grønt og gult. Her korpset som Drammens kongelige Borgergarde.
Foto: Norges Rytterforbund (ca 1877).

De fant dette så vellykket, at de ønsket å etablere dette som en fast styrke i byen for å gjøre tjeneste ved kongebesøk og av andre notabiliteter. Det ble derfor utarbeidet derfor en «konvention» om opprettelse av Det Ridende Grønne Corps, datert 25. november 1773, med særlig nitidig beskrivelse av antrekket. «Konventionen» fikk kongelig godkjennelse fra Christian VII, datert 10. mars 1774.

Reglementet bestemte at korpset skulle bestå av en anfører, 12 volontører og en trompetblåser med uniformer i grønt og gult. Det skulle ha årlige øvelser, som oftest ble avviklet i slutten av august og i begynnelsen av september, og rekrutteres fra «de bedste Kiøbmænds Sønner». Styrken ble senere utvidet, med de strenge sosiale kravene ble opprettholdt.

Det første oppdraget var 29. juli 1788 da den 20 år gamle kronprins Frederik med følge besøkte Bragernes.

Da alle byenes borgervæpning ble lovregulert i kongelig resolusjon av 27. februar 1801 gikk korpset inn som byens borgervæpning og ble reorganisert i 1815 under navnet Drammens kongelige Borgergarde.

Fram til vernepliktsloven kom i 1854 ga medlemskap i korpset fritak fra annen militær tjeneste. Foruten eksortetjeneste ved kongelige besøk, sto også korpset til disposisjon for byen ved for eksempel ulykker, brann eller demonstrasjoner. Korpset trente også på eventuelle militære angrep, men dette skjedde aldri, slike aktive militære handlinger innskrenket seg til transport av krigsfanger mellom Drammen og nabobyene.

Under den store bybrannen i Drammen 1866, hvor 3988 eiendommer ble utbrent på Bragernes, inkludert Bragernes kirke, fra Waagardsløkken til Brakerøya og mer enn 5000 ble hjemløse, brant også korpsets ridehus fra 1856. Også korpset papirer helt fra 1773 gikk tapt, og dette mefører at mye kunnskap om virksomheten er borte. Men historiene om overdådige selskaper og staselige, kostbare uniformer som overskilte alle andre ved ulike ball har overlevd.

Etter en politisk strid på Stortinget ble hele ordningen med borgervæpning i landet lagt ned i lov av 28. mai 1881. Men dette forhindret ikke at korpset ble utkommandert noen uker senere og satt inn mot streikende arbeidere som okkuperte Bragernes torg, og ryddet dette, samt patruljerte gatene til hest de følgende dagene.

I drammen ble det imidlertid bestridt at korpset kunne legges ned ved lov, det var det bare kongen som kunne gjøre. Først etter at kong Oscar II formelt hadde takket av korpset på en gjennomreise flere år senere ble det oppløst i 1886, og den sportslige delen av dette omdannet til en sivil rideklubb med navn Drammen Rideklub med reglement fra 26. oktober 1886.

Kilder