Skribenter
53 254
redigeringer
Det frivillige stiftsmøte i Bodø 1923: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Det frivillige stiftsmøte i Bodø 1923 (vis kilde)
Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 07:44
, 25. mar. 2019→Tre kommunistiske delegater til kirkemøtet i Bodø: lenker
m (lenke til ny artikkel om Johan Nicolai Støren) |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Johan Nicolai Støren.jpg|Biskop [[Johan Nicolai Støren]] ledet stiftsmøtet i Bodø våren 1923.|Ukjent}} | ||
'''[[Det frivillige stiftsmøte i Bodø 1923|Stiftsmøte for Haalogaland bispedømme i 1923]]''' ble initiert med en målsetting om å få gjennomdrøftet [[Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922]], som så å si hadde vært i bevegelse fra [[1889]]. Veien fram hadde vært lang og spekket med dramatikk. Nasjonsbyggere, konservative og revolusjonære kom tidvis både i et fruktbart og idemessig samvirke, men prosessen var nok mest preget av kampen om samfunnsmakten og den idemessige utforming av grunnskolen. Da normalplanen var vedtatt ble det debatt – en debatt som i stor grad ble styrt av kirkas folk. Det som ble hovedsaken nå var planens forslag om å senke timetallet i kristendomsfaget.</onlyinclude> | '''[[Det frivillige stiftsmøte i Bodø 1923|Stiftsmøte for Haalogaland bispedømme i 1923]]''' ble initiert med en målsetting om å få gjennomdrøftet [[Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922]], som så å si hadde vært i bevegelse fra [[1889]]. Veien fram hadde vært lang og spekket med dramatikk. Nasjonsbyggere, konservative og revolusjonære kom tidvis både i et fruktbart og idemessig samvirke, men prosessen var nok mest preget av kampen om samfunnsmakten og den idemessige utforming av grunnskolen. Da normalplanen var vedtatt ble det debatt – en debatt som i stor grad ble styrt av kirkas folk. Det som ble hovedsaken nå var planens forslag om å senke timetallet i kristendomsfaget.</onlyinclude> | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Sosialistisk engasjement i Trondenes prosti == | == Sosialistisk engasjement i Trondenes prosti == | ||
{{thumb|Hans Wilhelm Dop Smith 0001.jpg|Prost Hans Wilhelm D. Smith (Skannet fra Trondenes bygdebok).}} | |||
Innen [[Arbeiderpartiet]] i [[Sør-Troms]] var det bolsjevikene som dominerte. De fant det «for galt at folk skulle få sine opplysninger om skoleplaner og lignende fra indremisjonsfolk». Derfor besluttet de å møte opp i det tillyste valgmøtet etter høymessen i [[Trondenes kirke]] for å stille seg til disposisjon som utsendinger til stiftsmøtet. Prostiet skulle velge fem delegater i middelalderkirka på [[Trondenes]]. | Innen [[Arbeiderpartiet]] i [[Sør-Troms]] var det bolsjevikene som dominerte. De fant det «for galt at folk skulle få sine opplysninger om skoleplaner og lignende fra indremisjonsfolk». Derfor besluttet de å møte opp i det tillyste valgmøtet etter høymessen i [[Trondenes kirke]] for å stille seg til disposisjon som utsendinger til stiftsmøtet. Prostiet skulle velge fem delegater i middelalderkirka på [[Trondenes]]. | ||
For å øve størst mulig innflytelse ble det laget valglister med betrodde partimedlemmer. Væpnet med disse møtte de så til høymesse i kirka. Da prosten, [[Hans Wilhelm Dop Smith]], var ferdig med dagens tekst, kom han ruslende nedover midtgangen, med en papirpose og en blyantstump i neven. «Ja, så skulle vi ha valgt noen utsendinger til dette kirkemøtet da», sa han. | For å øve størst mulig innflytelse ble det laget valglister med betrodde partimedlemmer. Væpnet med disse møtte de så til høymesse i kirka. Da prosten, [[Hans Wilhelm Dop Smith]], var ferdig med dagens tekst, kom han ruslende nedover midtgangen, med en papirpose og en blyantstump i neven. «Ja, så skulle vi ha valgt noen utsendinger til dette kirkemøtet da», sa han. | ||
En av Indremisjonens ledere, skolestyrer [[Nils Bjørhovde]], reiste seg: «Jeg foreslår prosten jeg». Prosten så langt på ham over brillene og sa: «Hvis jeg vil reise, så er jeg nu selvskreven jeg da, men ettersom den ene tjeneste er en annen verdt så foreslår jeg Dem», sa prosten til Bjørhovde. Da forlangte redaktør [[Sigurd Simensen|Simensen]] ordet: Han fant det unødvendig med en persondebatt, for: «De som er i kirken er så godt kjent blant menigheten at de vet hvem de vil stemme på, så jeg foreslår at vi går til skriftlig votering uten videre debatt». Prosten fant at dette måtte man bøye seg for. Det ble uro blant misjonsfolkene. De hadde nok verken drøftet kandidatspørsmålet eller hvilken plass kandidatene skulle ha på lista. Når de heller ikke hadde blyant og papir, ble det alminnelig forvirring. Kommunistene benyttet uroen til å dele ut sine sedler, og folk som verken hadde papir eller blyant, fant ut at sedlene kunne brukes. Mange ville nok hjem til middag og brukte kanskje av den grunn sedlene, mens andre brukte de av andre bekvemmelighetshensyn. Ved opptellingen fikk disse flest stemmer: redaktør i [[Folkeviljen]] og formann i [[Harstad Arbeiderparti]] Sigurd Simensen, formann i Trondenes kretsparti [[Aage Rønning]], arbeidsformann [[Engebret Sølsnes]] som også var en kjent fagforeningsmann, lærer [[Claus Bergersen]] og klokker [[Anders Kristiansen]]. | En av Indremisjonens ledere, skolestyrer [[Nils Bjørhovde]], reiste seg: «Jeg foreslår prosten jeg». Prosten så langt på ham over brillene og sa: «Hvis jeg vil reise, så er jeg nu selvskreven jeg da, men ettersom den ene tjeneste er en annen verdt så foreslår jeg Dem», sa prosten til Bjørhovde. Da forlangte redaktør [[Sigurd Simensen|Simensen]] ordet: Han fant det unødvendig med en persondebatt, for: «De som er i kirken er så godt kjent blant menigheten at de vet hvem de vil stemme på, så jeg foreslår at vi går til skriftlig votering uten videre debatt». Prosten fant at dette måtte man bøye seg for. Det ble uro blant misjonsfolkene. De hadde nok verken drøftet kandidatspørsmålet eller hvilken plass kandidatene skulle ha på lista. Når de heller ikke hadde blyant og papir, ble det alminnelig forvirring. Kommunistene benyttet uroen til å dele ut sine sedler, og folk som verken hadde papir eller blyant, fant ut at sedlene kunne brukes. Mange ville nok hjem til middag og brukte kanskje av den grunn sedlene, mens andre brukte de av andre bekvemmelighetshensyn. Ved opptellingen fikk disse flest stemmer: redaktør i [[Folkeviljen]] og formann i [[Harstad Arbeiderparti]] Sigurd Simensen, formann i Trondenes kretsparti [[Aage Rønning]], arbeidsformann [[Engebret Sølsnes]] som også var en kjent fagforeningsmann, lærer [[Claus Bergersen]] og klokker [[Anders Kristiansen (1882–1966)|Anders Kristiansen]]. | ||
== Tre kommunistiske delegater til kirkemøtet i Bodø == | == Tre kommunistiske delegater til kirkemøtet i Bodø == | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
[[Harstad Tidende]] stilte spørsmål ved at kommunister var blitt satt til å lese stemmesedlene og kontrollere sogneprestens telling i selveste Trondenes kirke, samtidig som det ble anført «Skal nu vore menighetsmøter og kirkelige valg ogsaa ledes fra Moskva?». Avisene slo opp valgresultatet som den rene sensasjon. Det ble skrevet om forsøk på å skape en kommunistisk celle i statskirken. | [[Harstad Tidende]] stilte spørsmål ved at kommunister var blitt satt til å lese stemmesedlene og kontrollere sogneprestens telling i selveste Trondenes kirke, samtidig som det ble anført «Skal nu vore menighetsmøter og kirkelige valg ogsaa ledes fra Moskva?». Avisene slo opp valgresultatet som den rene sensasjon. Det ble skrevet om forsøk på å skape en kommunistisk celle i statskirken. | ||
{{thumb|Rabattbevis.jpg|Bispesetet utarbeidet standard rabattbevis til delegatene som reiste sjøverts til Bodø.}} | |||
Før avreise fikk delegatene tilsendt rabattkuponger fra biskopens kontor, som godtgjorde at de skulle ha 50 % rabatt på reiser med hurtigrute eller ilgodsruter til og fra møtet i Bodø. Eng. Sølsnes fikk forfall, og i hans sted reiste varamannen, [[Benjamin Olsen]] fra Berg i [[Trondenes herred]], som var formann i [[Harstad Kommunistiske Ungdomsforbund]]. | Før avreise fikk delegatene tilsendt rabattkuponger fra biskopens kontor, som godtgjorde at de skulle ha 50 % rabatt på reiser med hurtigrute eller ilgodsruter til og fra møtet i Bodø. Eng. Sølsnes fikk forfall, og i hans sted reiste varamannen, [[Benjamin Olsen]] fra Berg i [[Trondenes herred]], som var formann i [[Harstad Kommunistiske Ungdomsforbund]]. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Bilde:Redaktør Sigurd Simensen.jpg|Redaktør Sigurd Simensen ledet den kommunistiske delegasjon til stiftsmøtet i Bodø. (Foto fra [[Dagens Nyheter]] 1928. | Bilde:Redaktør Sigurd Simensen.jpg|Redaktør [[Sigurd Simensen]] ledet den kommunistiske delegasjon til stiftsmøtet i Bodø. (Foto fra [[Dagens Nyheter]] 1928. | ||
Bilde:Sjåfør Aage Rønning ca 1925.jpg|Vognmann Aage Rønning ble også valgt på den kommunistiske liste ved høymessen i Trondenes kirke | Bilde:Sjåfør Aage Rønning ca 1925.jpg|Vognmann [[Aage Rønning]] ble også valgt på den kommunistiske liste ved høymessen i Trondenes kirke | ||
Bilde:Klokker Anders Kristiansen.jpg|Lærer og klokker Anders Kristiansen ble selvsagt valgt som utsending til Stiftsmøtet i Bodø. | Bilde:Klokker Anders Kristiansen.jpg|Lærer og klokker [[Anders Kristiansen]] ble selvsagt valgt som utsending til Stiftsmøtet i Bodø. | ||
Bilde:Lærer Claus Bergersen.jpg|Claus Bergersen var blant de ikke-kommunistiske delegerte til møtet i Bodø som ble valgt av og blant Trondenes menighet. | Bilde:Lærer Claus Bergersen.jpg|[[Claus Bergersen]] var blant de ikke-kommunistiske delegerte til møtet i Bodø som ble valgt av og blant Trondenes menighet. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
== Kristenkommunisme? == | == Kristenkommunisme? == | ||
[[Bilde:Nils Bjørhovde.jpg|thumb|Skolebestyrer Nils Bjørhovde ble en av biskopens menn på Stiftsmøtet i Bodø 1923.( | [[Bilde:Nils Bjørhovde.jpg|thumb|Skolebestyrer Nils Bjørhovde ble en av biskopens menn på Stiftsmøtet i Bodø 1923.(Foto: [[Sør-Troms Museum]])]] | ||
Skolesjef ved [[Harstad folkeskole]], [[Nils Bjørhovde]] var neste hovedinnleder. Han brukte to timer på å forklare den positive betydningen som Pontoppidans forklaring til Luthers lille katekisme hadde hatt for hans utvikling som kristen og menneske. | Skolesjef ved [[Harstad folkeskole]], [[Nils Bjørhovde]] var neste hovedinnleder. Han brukte to timer på å forklare den positive betydningen som Pontoppidans forklaring til Luthers lille katekisme hadde hatt for hans utvikling som kristen og menneske. | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
Både prosten i [[Vågan kommune|Vågan]] [[Kristen Skjeseth]], og prost Devold gikk på talerstolen og ba Simensen om unnskyldning for de utfall som i stridens hete var falt mot ham. Skjeseth understreket at «vi skal elske vår neste» og betonte at akkurat det skulle man klare med den nye planen. Prost Devold var ikke snauere enn at han tilsto å ha blitt overrasket av Simensens innlegg, samtidig som han framhevet at man nå var i ferd med å få ei lærebok bygd på religionshistorie som det så absolutt var behov for. Alliansen var dermed et faktum. | Både prosten i [[Vågan kommune|Vågan]] [[Kristen Skjeseth]], og prost Devold gikk på talerstolen og ba Simensen om unnskyldning for de utfall som i stridens hete var falt mot ham. Skjeseth understreket at «vi skal elske vår neste» og betonte at akkurat det skulle man klare med den nye planen. Prost Devold var ikke snauere enn at han tilsto å ha blitt overrasket av Simensens innlegg, samtidig som han framhevet at man nå var i ferd med å få ei lærebok bygd på religionshistorie som det så absolutt var behov for. Alliansen var dermed et faktum. | ||
[[Sigurd Simensen]]s forslag til vedtak om å godta normalplanens undervisningsplan for kristendomskunnskap «uten å motsette seg en økning av timetallet etter anmodning fra departementet», falt mot 29 stemmer. Formuleringen «etter anmodning fra departementet», viste tilbake på at i planarbeidet hadde [[Kirke og undervisningsdepartementet]] sagt at «hvis et skolestyre vil øke timetallet for kristendomskunnskap, må timene i 2. avdeling tas fra norsk». | [[Sigurd Simensen]]s forslag til vedtak om å godta normalplanens undervisningsplan for kristendomskunnskap «uten å motsette seg en økning av timetallet etter anmodning fra departementet», falt mot 29 stemmer. Formuleringen «etter anmodning fra departementet», viste tilbake på at i planarbeidet hadde [[Kirke og undervisningsdepartementet]] sagt at «hvis et skolestyre vil øke timetallet for kristendomskunnskap, må timene i 2. avdeling tas fra norsk». | ||
== Debatt == | == Debatt == | ||
| Linje 71: | Linje 71: | ||
Bilde:Kristen Skjeseth.jpg|Kristen Skjeseth, som ble "berømt" for sin innsats som feltprest under felttoget i [[Nord-Norge]], var sogneprest i Vågan da han møtte i Bodø 1923. | Bilde:Kristen Skjeseth.jpg|Kristen Skjeseth, som ble "berømt" for sin innsats som feltprest under felttoget i [[Nord-Norge]], var sogneprest i Vågan da han møtte i Bodø 1923. | ||
Bilde:Tøger Hagemann.JPG|Tøger Hagemann, skoledirektør i Nordland og Troms var en av de ivrigste debattanter på stiftsmøtet i 1923. Han fikk god støtte fra den kommunistiske delegasjonen fra Harstad. | Bilde:Tøger Hagemann.JPG|Tøger Hagemann, skoledirektør i Nordland og Troms var en av de ivrigste debattanter på stiftsmøtet i 1923. Han fikk god støtte fra den kommunistiske delegasjonen fra Harstad. | ||
Bilde:Peder Ragnvald Berg Rolness.jpg|Ungdomspresten i [[Ibestad]], Peder Berg Rolness var en av de markante debattanter på kirkemøteet i Bodø | Bilde:Peder Ragnvald Berg Rolness.jpg|Ungdomspresten i [[Ibestad kommune|Ibestad]], Peder Berg Rolness var en av de markante debattanter på kirkemøteet i Bodø | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 105: | Linje 105: | ||
=== Aviser === | === Aviser === | ||
*Flere numre av Harstad Tidende 1923 | *Flere numre av [[Harstad Tidende]] 1923 | ||
*Flere numre av Haalogaland 1923 | *Flere numre av [[Haalogaland]] 1923 | ||
*Flere numre av Folkeviljen 1924 | *Flere numre av [[Folkeviljen]] 1924 | ||
*Dagens Nyheter, Harstad 14. oktober 1924. | *[[Dagens Nyheter]], Harstad 14. oktober 1924. | ||
*[[Nordlands bondeblad]], [[Sandnessjøen]] 18.april 1923 | *[[Nordlands bondeblad]], [[Sandnessjøen]] 18.april 1923 | ||
*[[Nordlandsnytt]], Melbu 17. april 1923 | *[[Nordlandsnytt]], [[Melbu]] 17. april 1923 | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||