Skribenter
53 254
redigeringer
Det frivillige stiftsmøte i Bodø 1923 (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. mai 2012 kl. 18:44
, 15. mai 2012Satt inn illustrasjon + lenker og pirk
(f2 og satt inn hel-linjeskift i stedet for halvlinjeskift) |
(Satt inn illustrasjon + lenker og pirk) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Liberale skoledirektører laget planen == | == Liberale skoledirektører laget planen == | ||
Det var skoledirektørene som reiste kravet om en ny normalplan for landsfolkeskolen. De så undervisningsplanen som viktig. Man ønsket seg en større ensartethet og et høyere kunnskapsnivå. Tanken om enhetsskolen var en sterk pådriver. Det førte til at departementet ba skoledirektørene om å ta denne saka opp på sitt høstmøte i [[1911]]. Arbeidet kom likevel ikke i gang før i [[1913]]. Da behandla skoledirektørene saken i to møter. Slik startet det. Den profilerte skolehistorikeren [[Hans Jørgen Dokka]] har skrevet mye og godt om den striden som ledet fram mot den anbefalte skoleplanen som [[Stortinget]] vedtok for landsfolkeskolen. Da den var trykt, distribuert og skulle settes ut i livet, var dette en god anledning til å få i gang debatt. Slike debatter og møter ble den gang gjerne styrt av kirka og dens folk. 12. februar [[1923]] hadde Venstre-avisa [[Haalogaland]] i [[Harstad]] en kunngjøring om et slikt møte som skulle finne sted i [[Bodø]] fra 13. til 16. april – «om Gud vil» – i regi av «Frivillig kirkelig stiftsmøte for Haalogaland bispedømme». Avisa fokuserte sterkt på hovedsaken, som den anså å være «Kristendomsundervisningen i vore skoler» sammen med «Den kirkelige situasjon, vore arbeidsmaal og fremgangslinjer», men nevnte også at «Forslag til forandring i egteskapslovgivningen» ville bli behandlet. | Det var skoledirektørene som reiste kravet om en ny normalplan for landsfolkeskolen. De så undervisningsplanen som viktig. Man ønsket seg en større ensartethet og et høyere kunnskapsnivå. Tanken om enhetsskolen var en sterk pådriver. Det førte til at departementet ba skoledirektørene om å ta denne saka opp på sitt høstmøte i [[1911]]. Arbeidet kom likevel ikke i gang før i [[1913]]. Da behandla skoledirektørene saken i to møter. Slik startet det. Den profilerte skolehistorikeren [[Hans Jørgen Dokka]] har skrevet mye og godt om den striden som ledet fram mot den anbefalte skoleplanen som [[Stortinget]] vedtok for landsfolkeskolen. Da den var trykt, distribuert og skulle settes ut i livet, var dette en god anledning til å få i gang debatt. Slike debatter og møter ble den gang gjerne styrt av kirka og dens folk. 12. februar [[1923]] hadde [[Venstre]]-avisa [[Haalogaland]] i [[Harstad]] en kunngjøring om et slikt møte som skulle finne sted i [[Bodø]] fra 13. til 16. april – «om Gud vil» – i regi av «Frivillig kirkelig stiftsmøte for Haalogaland bispedømme». Avisa fokuserte sterkt på hovedsaken, som den anså å være «Kristendomsundervisningen i vore skoler» sammen med «Den kirkelige situasjon, vore arbeidsmaal og fremgangslinjer», men nevnte også at «Forslag til forandring i egteskapslovgivningen» ville bli behandlet. | ||
== Kristendomsundervisning i grunnskolen == | == Kristendomsundervisning i grunnskolen == | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
For å øve størst mulig innflytelse ble det laget valglister med betrodde partimedlemmer. Væpnet med disse møtte de så til høymesse i kirka. Da prosten, [[Hans Wilhelm Dop Smith]], var ferdig med dagens tekst, kom han ruslende nedover midtgangen, med en papirpose og en blyantstump i neven. «Ja, så skulle vi ha valgt noen utsendinger til dette kirkemøtet da», sa han. | For å øve størst mulig innflytelse ble det laget valglister med betrodde partimedlemmer. Væpnet med disse møtte de så til høymesse i kirka. Da prosten, [[Hans Wilhelm Dop Smith]], var ferdig med dagens tekst, kom han ruslende nedover midtgangen, med en papirpose og en blyantstump i neven. «Ja, så skulle vi ha valgt noen utsendinger til dette kirkemøtet da», sa han. | ||
En av Indremisjonens ledere, skolestyrer Bjørhovde, reiste seg: «Jeg foreslår prosten jeg». Prosten så langt på ham over brillene og sa: «Hvis jeg vil reise, så er jeg nu selvskreven jeg da, men ettersom den ene tjeneste er en annen verdt så foreslår jeg Dem», sa prosten til Bjørhovde. Da forlangte redaktør [[Sigurd Simensen|Simensen]] ordet: Han fant det unødvendig med en persondebatt, for: «De som er i kirken er så godt kjent blant menigheten at de vet hvem de vil stemme på, så jeg foreslår at vi går til skriftlig votering uten videre debatt». Prosten fant at dette måtte man bøye seg for. Det ble uro blant misjonsfolkene. De hadde nok verken drøftet kandidatspørsmålet eller hvilken plass kandidatene skulle ha på lista. Når de heller ikke hadde blyant og papir, ble det alminnelig forvirring. Kommunistene benyttet uroen til å dele ut sine sedler, og folk som verken hadde papir eller blyant, fant ut at sedlene kunne brukes. Mange ville nok hjem til middag og brukte kanskje av den grunn sedlene, mens andre brukte de av andre bekvemmelighetshensyn. Ved opptellingen fikk disse flest stemmer: redaktør i [[Folkeviljen]] og formann i [[Harstad Arbeiderparti]] Sigurd Simensen, formann i Trondenes kretsparti [[Aage Rønning]], arbeidsformann [[Engebret Sølsnes]] som også var en kjent fagforeningsmann, lærer [[Claus Bergersen]] og klokker [[Anders Kristiansen]]. | En av Indremisjonens ledere, skolestyrer [[Nils Bjørhovde]], reiste seg: «Jeg foreslår prosten jeg». Prosten så langt på ham over brillene og sa: «Hvis jeg vil reise, så er jeg nu selvskreven jeg da, men ettersom den ene tjeneste er en annen verdt så foreslår jeg Dem», sa prosten til Bjørhovde. Da forlangte redaktør [[Sigurd Simensen|Simensen]] ordet: Han fant det unødvendig med en persondebatt, for: «De som er i kirken er så godt kjent blant menigheten at de vet hvem de vil stemme på, så jeg foreslår at vi går til skriftlig votering uten videre debatt». Prosten fant at dette måtte man bøye seg for. Det ble uro blant misjonsfolkene. De hadde nok verken drøftet kandidatspørsmålet eller hvilken plass kandidatene skulle ha på lista. Når de heller ikke hadde blyant og papir, ble det alminnelig forvirring. Kommunistene benyttet uroen til å dele ut sine sedler, og folk som verken hadde papir eller blyant, fant ut at sedlene kunne brukes. Mange ville nok hjem til middag og brukte kanskje av den grunn sedlene, mens andre brukte de av andre bekvemmelighetshensyn. Ved opptellingen fikk disse flest stemmer: redaktør i [[Folkeviljen]] og formann i [[Harstad Arbeiderparti]] Sigurd Simensen, formann i Trondenes kretsparti [[Aage Rønning]], arbeidsformann [[Engebret Sølsnes]] som også var en kjent fagforeningsmann, lærer [[Claus Bergersen]] og klokker [[Anders Kristiansen]]. | ||
== Tre kommunistiske delegater til kirkemøtet i Bodø == | == Tre kommunistiske delegater til kirkemøtet i Bodø == | ||
Medieinteressen var stor i | Medieinteressen var stor i Venstres Haalogaland, Arbeiderpartiets Folkeviljen og [[Høyre]]s Harstad Tidende skrev engasjert om saken. | ||
[[Harstad Tidende]] stilte spørsmål ved at kommunister var blitt satt til å lese stemmesedlene og kontrollere sogneprestens telling i selveste Trondenes kirke, samtidig som det ble anført «Skal nu vore menighetsmøter og kirkelige valg ogsaa ledes fra Moskva?». Avisene slo opp valgresultatet som den rene sensasjon. Det ble skrevet om forsøk på å skape en kommunistisk celle i statskirken. | [[Harstad Tidende]] stilte spørsmål ved at kommunister var blitt satt til å lese stemmesedlene og kontrollere sogneprestens telling i selveste Trondenes kirke, samtidig som det ble anført «Skal nu vore menighetsmøter og kirkelige valg ogsaa ledes fra Moskva?». Avisene slo opp valgresultatet som den rene sensasjon. Det ble skrevet om forsøk på å skape en kommunistisk celle i statskirken. | ||
[[Bilde:Rabattbevis.jpg|thumb|Bispesetet utarbeidet standard rabattbevis til delegatene som reiste sjøverts til Bodø]] | |||
Før avreise fikk delegatene tilsendt rabattkuponger fra biskopens kontor, som godtgjorde at de skulle ha 50 % rabatt på reiser med hurtigrute eller ilgodsruter til og fra møtet i Bodø. Eng. Sølsnes fikk forfall, og i hans sted reiste varamannen, [[Benjamin Olsen]] fra Berg i [[Trondenes herred]], som var formann i [[Harstad Kommunistiske Ungdomsforbund]]. | |||
Om bord i hurtigruta ble [[Biskop]]en kontaktet og forklart at den kommunistiske delegasjonen kun ville delta i sakene om normalplanen og skilsmisselovgivningen. Han ble gjort oppmerksom på at en ikke kunne få snakket ut om et emne på 10 minutter, slik dagsorden var satt opp. Dette forsto biskop [[Johan Nicolai Støren]], som lovte 20 minutters taletid. | |||
Arbeiderparti-avisa [[Nordlands Fremtid]] i Bodø var av en noe mer positiv oppfatning av de kommunistiske delegatene. ”Framtida” fastslo at de deputerte kommunister nok ville sørge for å fremme Arbeiderpartiets prinsipielle syn på religionsundervisningen i folkeskolen. | Arbeiderparti-avisa [[Nordlands Fremtid]] i Bodø var av en noe mer positiv oppfatning av de kommunistiske delegatene. ”Framtida” fastslo at de deputerte kommunister nok ville sørge for å fremme Arbeiderpartiets prinsipielle syn på religionsundervisningen i folkeskolen. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Bilde:Redaktør Sigurd Simensen.jpg|Redaktør Sigurd Simensen ledet den kommunistiske delegasjon til stiftsmøtet i Bodø. (Foto fra Dagens Nyheter 1928. | Bilde:Redaktør Sigurd Simensen.jpg|Redaktør Sigurd Simensen ledet den kommunistiske delegasjon til stiftsmøtet i Bodø. (Foto fra [[Dagens Nyheter]] 1928. | ||
Bilde:Sjåfør Aage Rønning ca 1925.jpg| | Bilde:Sjåfør Aage Rønning ca 1925.jpg|Vognmann Aage Rønning ble også valgt på den kommunistiske liste ved høymessen i Trondenes kirke | ||
Bilde:Klokker Anders Kristiansen.jpg|Lærer og klokker Anders Kristiansen ble selvsagt valgt som utsending til Stiftsmøtet i Bodø. | Bilde:Klokker Anders Kristiansen.jpg|Lærer og klokker Anders Kristiansen ble selvsagt valgt som utsending til Stiftsmøtet i Bodø. | ||
Bilde:Lærer Claus Bergersen.jpg|Claus Bergersen var blant de ikke-kommunistiske delegerte til møtet i Bodø som ble valgt av og blant Trondenes menighet. | Bilde:Lærer Claus Bergersen.jpg|Claus Bergersen var blant de ikke-kommunistiske delegerte til møtet i Bodø som ble valgt av og blant Trondenes menighet. | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
232 delegater var møtt fram til møtets åpning, dessuten var flere ventet, litt forsinket. Harstad Tidende visste å fortelle at allerede ved 232 var dette 43 flere enn på forrige stiftsmøte, og hele 78 flere enn det nest foregående møte. | 232 delegater var møtt fram til møtets åpning, dessuten var flere ventet, litt forsinket. Harstad Tidende visste å fortelle at allerede ved 232 var dette 43 flere enn på forrige stiftsmøte, og hele 78 flere enn det nest foregående møte. | ||
Sogneprest i [[Tromsdalen]], [[Harald Ophus Devold]] var en av de første på talerstolen. Han mer enn antydet at kommunistene fra Harstad var kommet til Bodø for å skape en kommunistisk celle i statskirken og at en måtte følge nøye med i hva de foretok seg. Så gikk Devold over til programmet, hvor han holdt hovedinnlegget over temaet «Den kirkelige situation, vore arbeidsmaal og fremgangslinjer.» Her tok han utgangspunkt i verdenskrigen hvor han blant annet uttalte at den var en ytre kamp om verdensherredømmet, men samtidig en klassekamp, der imperialismen brukte klassekampen til sine formål som så ledet til dens egen begravelse: Tidens krav om sosial likhet, som gikk som et ras over verden – fra Moskva til Hammerfest. De voldelige førere ble likevel slått, ikke av makt, men av ånd, hevdet Devold. | Sogneprest i [[Tromsdalen]], [[Harald Ophus Devold]] var en av de første på talerstolen. Han mer enn antydet at kommunistene fra Harstad var kommet til Bodø for å skape en kommunistisk celle i statskirken og at en måtte følge nøye med i hva de foretok seg. Så gikk Devold over til programmet, hvor han holdt hovedinnlegget over temaet «Den kirkelige situation, vore arbeidsmaal og fremgangslinjer.» Her tok han utgangspunkt i verdenskrigen hvor han blant annet uttalte at den var en ytre kamp om verdensherredømmet, men samtidig en klassekamp, der imperialismen brukte klassekampen til sine formål som så ledet til dens egen begravelse: Tidens krav om sosial likhet, som gikk som et ras over verden – fra Moskva til [[Hammerfest]]. De voldelige førere ble likevel slått, ikke av makt, men av ånd, hevdet Devold. | ||
På basis av denne innledningen ble det så å si der og da dannet en allianse mellom prost Devold og redaktør Simensen. Om det var journalisten eller politikeren som her viste sitt talent skal være usagt, men seinere finner vi at det innlegget Devold holdt ble trykt i Harstad-avisa Folkeviljen. | På basis av denne innledningen ble det så å si der og da dannet en allianse mellom prost Devold og redaktør Simensen. Om det var journalisten eller politikeren som her viste sitt talent skal være usagt, men seinere finner vi at det innlegget Devold holdt ble trykt i Harstad-avisa Folkeviljen. | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
Innlegget vakte stor oppsikt. Flere nordnorske aviser la fram saken slik at kommunismen hadde plass for alle religiøse oppfatninger. Folkeviljen ga også sitt besyv med, og siterte nok sin redaktør bedre enn mange andre aviser. Blant annet at han krydret innlegget med: «En forhaandsdom om os (kommunister) som kristne, er forhastet, og skal den brukes som maal for møtets kristelige fordragelighet, er den litet flatterende». Det var likevel avslutningen på innlegget som gjorde størst inntrykk på forsamlingen: Der viste han til at den største kjærlighetsgjerning som verden noen gang har sett, ble ledet av fritenkeren [[Fridtjof Nansen|Nansen]] i dennes innsats for de hungersrammede i Sovjet-Russland. Til slutt underbygget han analysen med en oppfordring om å stemme for normalplanen, uavhengig av hvem som forsvarte den. | Innlegget vakte stor oppsikt. Flere nordnorske aviser la fram saken slik at kommunismen hadde plass for alle religiøse oppfatninger. Folkeviljen ga også sitt besyv med, og siterte nok sin redaktør bedre enn mange andre aviser. Blant annet at han krydret innlegget med: «En forhaandsdom om os (kommunister) som kristne, er forhastet, og skal den brukes som maal for møtets kristelige fordragelighet, er den litet flatterende». Det var likevel avslutningen på innlegget som gjorde størst inntrykk på forsamlingen: Der viste han til at den største kjærlighetsgjerning som verden noen gang har sett, ble ledet av fritenkeren [[Fridtjof Nansen|Nansen]] i dennes innsats for de hungersrammede i Sovjet-Russland. Til slutt underbygget han analysen med en oppfordring om å stemme for normalplanen, uavhengig av hvem som forsvarte den. | ||
Både | Både prosten i [[Vågan kommune|Vågan]] [[Kristen Skjeseth]], og prost Devold gikk på talerstolen og ba Simensen om unnskyldning for de utfall som i stridens hete var falt mot ham. Skjeseth understreket at «vi skal elske vår neste» og betonte at akkurat det skulle man klare med den nye planen. Prost Devold var ikke snauere enn at han tilsto å ha blitt overrasket av Simensens innlegg, samtidig som han framhevet at man nå var i ferd med å få ei lærebok bygd på religionshistorie som det så absolutt var behov for. Alliansen var dermed et faktum. | ||
[[Sigurd Simensen]]s forslag til vedtak om å godta normalplanens undervisningsplan for kristendomskunnskap «uten å motsette seg en økning av timetallet etter anmodning fra departementet», falt mot 29 stemmer. Formuleringen «etter anmodning fra departementet», viste tilbake på at i planarbeidet hadde [[Kirke og undervisningsdepartementet]] sagt at «hvis et skolestyre vil øke timetallet for kristendomskunnskap, må timene i 2. avdeling tas fra norsk». | [[Sigurd Simensen]]s forslag til vedtak om å godta normalplanens undervisningsplan for kristendomskunnskap «uten å motsette seg en økning av timetallet etter anmodning fra departementet», falt mot 29 stemmer. Formuleringen «etter anmodning fra departementet», viste tilbake på at i planarbeidet hadde [[Kirke og undervisningsdepartementet]] sagt at «hvis et skolestyre vil øke timetallet for kristendomskunnskap, må timene i 2. avdeling tas fra norsk». | ||