Det frivillige stiftsmøte i Bodø 1923: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Det frivillige stiftsmøte i Bodø 1923|Stiftsmøte for Haalogaland bispedømme i 1923]]''' ble initiert med en målsetting om å få gjennomdrøftet [[Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922]], som så å si hadde vært i bevegelse fra [[1889]]. Veien fram hadde vært lang og spekket med dramatikk. Nasjonsbyggere, konservative og revolusjonære kom tidvis både i et fruktbart og idemessig samvirke, men prosessen var nok mest preget av kampen om samfunnsmakten og den idemessige utforming av grunnskolen. Da normalplanen var vedtatt ble det debatt – en debatt som i stor grad ble styrt av kirkas folk. Det som ble hovedsaken nå var planens forslag om å senke timetallet i kristendomsfaget.</onlyinclude>

== Sosialistisk engasjement i Trondenes prosti ==

Innen [[Arbeiderpartiet]] i [[Sør-Troms]] var det bolsjevikene som dominerte. De fant det «for galt at folk skulle få sine opplysninger om skoleplaner og lignende fra indremisjonsfolk». Derfor besluttet de å møte opp i det tillyste valgmøtet etter høymessen i [[Trondenes kirke]] for å stille seg til disposisjon som utsendinger til stiftsmøtet. Prostiet skulle velge fem delegater i middelalderkirka på [[Trondenes]].  

[[Harstad Tidende]] stilte spørsmål ved at kommunister var blitt satt til å lese stemmesedlene og kontrollere sogneprestens telling i selveste Trondenes kirke, samtidig som det ble anført «Skal nu vore menighetsmøter og kirkelige valg ogsaa ledes fra Moskva?». Avisene slo opp valgresultatet som den rene sensasjon. Det ble skrevet om forsøk på å skape en kommunistisk celle i statskirken.  

Før avreise fikk delegatene tilsendt rabattkuponger fra biskopens kontor, som godtgjorde at de skulle ha 50 % rabatt på reiser med hurtigrute eller ilgodsruter til og fra møtet i Bodø. Eng. Sølsnes fikk forfall, og i hans sted reiste varamannen, [[Benjamin Olsen]] fra Berg i [[Trondenes herred]], som var formann i [[Harstad Kommunistiske Ungdomsforbund]].