Det store hamskiftet: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Det store hamskiftet''' er ei samlenemning for dei sosiale, økonomiske og kulturelle omveltingane i norske bygdesamfunn som skjedde då den norske landbruksdrifta i større grad tilpass...)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:
Som følgje av overgangen til [[marknadsøkonomi]]  voks det fram nye spesialiserte yrkesgrupper, og det oppstod ein [[arbeidarklasse]].  Etter kvart vart  òg husmenn og landarbeidarar  ein del av denne klassa, medan dei i det gamle [[standssamfunnet]]  vart rekna til bondestanden.  I standssamfunnet gjekk solidaritetsbanda innan gardsfellesskapet.  Under hamskiftet forsvann [[paternalisme]]n mellom arbeidskjøpar og arbeidar.
Som følgje av overgangen til [[marknadsøkonomi]]  voks det fram nye spesialiserte yrkesgrupper, og det oppstod ein [[arbeidarklasse]].  Etter kvart vart  òg husmenn og landarbeidarar  ein del av denne klassa, medan dei i det gamle [[standssamfunnet]]  vart rekna til bondestanden.  I standssamfunnet gjekk solidaritetsbanda innan gardsfellesskapet.  Under hamskiftet forsvann [[paternalisme]]n mellom arbeidskjøpar og arbeidar.


Kulturelt medførte hamskiftet ein overgang frå tradisjonelt bunden bygdekultur til ein meir europeisk orientert bykultur.  Samstundes voks det fram nye [[motkultur]]ar,  med ei [[pietisme|pietistisk]] lekmannsrørsle, [[fråhaldsrørsla|fråhaldsrørsle]] og etter kvart ei [[målrørsla|mølrørsle]].  Under hamskiftet fekk bygdefolk òg meir og betre utdanning, først gjennom [[folkehøgskule]]n.
Kulturelt medførte hamskiftet ein overgang frå tradisjonelt bunden bygdekultur til ein meir europeisk orientert bykultur.  Samstundes voks det fram nye [[motkultur]]ar,  med ei [[pietisme|pietistisk]] lekmannsrørsle, [[Avholdsrørsla|fråhaldsrørsle]] og etter kvart ei [[Målrørsla|målrørsle]].  Under hamskiftet fekk bygdefolk òg meir og betre utdanning, først gjennom [[folkehøgskule]]n.


==Årsaker til hamskifet==
==Årsaker til hamskifet==
I åra før hamskiftet var [[samfunnsøkonomi]]en gjort meir liberal, med [[frihandel]] som internasjonalt ideal. Kommunikasjonane vart bygde ut, framfor alt kom det betre vegar, og etter kvart [[jarnbane]] og båtruter.
I åra før hamskiftet var [[samfunnsøkonomi]]en gjort meir liberal, med [[frihandel]] som internasjonalt ideal. Kommunikasjonane vart bygde ut, framfor alt kom det betre vegar, og etter kvart [[Jernbane|jarnbane]] og båtruter.


Utløysande for hamskifet var gode prisar på korn under krimkrigen, kombinert med gode avlingar i desse åra.  Samstundes var det utvikla nye landbruksreiskapar som gjorde auka produksjon mogleg, og det ble etablert bankar og låneinstitusjonar som kunne finansiere utbygging i landbruket.
Utløysande for hamskifet var gode prisar på korn under krimkrigen, kombinert med gode avlingar i desse åra.  Samstundes var det utvikla nye landbruksreiskapar som gjorde auka produksjon mogleg, og det vart etablert bankar og låneinstitusjonar som kunne finansiere utbygging i landbruket.


Den viktigaste nyvinninga var slåmaskina.
Den viktigaste tekniske nyvinninga var slåmaskina, fordi husdyrbruket vart viktigare enn åkerbruket, og fordi den sparte mest arbeidsfolk i travlaste [[onn]]a. Slåmaskina dreiv dessutan fram ein ny jordkultur, ho kravde lettdriven jord, god beresterk grunn og god arrondering. Slik vart det òg slutt på utslåttene.


==Datering av hamskiftet==
==Datering av hamskiftet==
Hamskiftet varte i følgje Inge Krokann frå 1850 til rundt [[første verdskrigen]], andre historikarar meiner hamskiftet byrja tidlegare, andre meiner det byrja seinare. Hamskiftet byrja heller ikkje til same tid over heile landet; endringsprosessane tok først til på det sentrale [[austlandet]] og elles i bynære landbruksstrok, og dei skjedde sist i [[Nord-Noreg]].
Hamskiftet varte i følgje Inge Krokann frå 1850 til rundt [[første verdskrigen]], andre historikarar meiner hamskiftet byrja tidlegare, andre meiner det byrja seinare. Hamskiftet byrja heller ikkje til same tid over heile landet; endringsprosessane tok først til på det sentrale [[austlandet]] og elles i bynære landbruksstrok, og dei skjedde sist i [[Nord-Noreg]].


==Kjelder==
*[[Tore  Pryser]] i Inge Krokann: ''Det store hamskifet i bondesamfunnet'', Det Norske Samlaget 1975 ISBN 82-521-2081-4<br />
*Inge Krokann: ''Det store hamskifet i bondesamfunnet'', Det Norske Samlaget 1975 ISBN 82-521-2081-4


==Kjelder==
[[Kategori:Landbruk]]
[[Tore  Pryser]] i Inge Krokann ''Det store hamskifet i bondesamfunnet'', [[Det norske Samlaget]] 1975 ISBN 82-521-2081-4
[[Kategori:1800-tallet]]
{{nn}}

Navigasjonsmeny