7 556
redigeringer
(meir om den viktigaste tekniske nyvininga) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Som følgje av overgangen til [[marknadsøkonomi]] voks det fram nye spesialiserte yrkesgrupper, og det oppstod ein [[arbeidarklasse]]. Etter kvart vart òg husmenn og landarbeidarar ein del av denne klassa, medan dei i det gamle [[standssamfunnet]] vart rekna til bondestanden. I standssamfunnet gjekk solidaritetsbanda innan gardsfellesskapet. Under hamskiftet forsvann [[paternalisme]]n mellom arbeidskjøpar og arbeidar. | Som følgje av overgangen til [[marknadsøkonomi]] voks det fram nye spesialiserte yrkesgrupper, og det oppstod ein [[arbeidarklasse]]. Etter kvart vart òg husmenn og landarbeidarar ein del av denne klassa, medan dei i det gamle [[standssamfunnet]] vart rekna til bondestanden. I standssamfunnet gjekk solidaritetsbanda innan gardsfellesskapet. Under hamskiftet forsvann [[paternalisme]]n mellom arbeidskjøpar og arbeidar. | ||
Kulturelt medførte hamskiftet ein overgang frå tradisjonelt bunden bygdekultur til ein meir europeisk orientert bykultur. Samstundes voks det fram nye [[motkultur]]ar, med ei [[pietisme|pietistisk]] lekmannsrørsle, [[ | Kulturelt medførte hamskiftet ein overgang frå tradisjonelt bunden bygdekultur til ein meir europeisk orientert bykultur. Samstundes voks det fram nye [[motkultur]]ar, med ei [[pietisme|pietistisk]] lekmannsrørsle, [[Avholdsrørsla|fråhaldsrørsle]] og etter kvart ei [[Målrørsla|målrørsle]]. Under hamskiftet fekk bygdefolk òg meir og betre utdanning, først gjennom [[folkehøgskule]]n. | ||
==Årsaker til hamskifet== | ==Årsaker til hamskifet== | ||
I åra før hamskiftet var [[samfunnsøkonomi]]en gjort meir liberal, med [[frihandel]] som internasjonalt ideal. Kommunikasjonane vart bygde ut, framfor alt kom det betre vegar, og etter kvart [[jarnbane]] og båtruter. | I åra før hamskiftet var [[samfunnsøkonomi]]en gjort meir liberal, med [[frihandel]] som internasjonalt ideal. Kommunikasjonane vart bygde ut, framfor alt kom det betre vegar, og etter kvart [[Jernbane|jarnbane]] og båtruter. | ||
Utløysande for hamskifet var gode prisar på korn under krimkrigen, kombinert med gode avlingar i desse åra. Samstundes var det utvikla nye landbruksreiskapar som gjorde auka produksjon mogleg, og det vart etablert bankar og låneinstitusjonar som kunne finansiere utbygging i landbruket. | Utløysande for hamskifet var gode prisar på korn under krimkrigen, kombinert med gode avlingar i desse åra. Samstundes var det utvikla nye landbruksreiskapar som gjorde auka produksjon mogleg, og det vart etablert bankar og låneinstitusjonar som kunne finansiere utbygging i landbruket. | ||
Linje 19: | Linje 19: | ||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||
[[Tore Pryser]] i Inge Krokann ''Det store hamskifet i bondesamfunnet'', Det Norske Samlaget 1975 ISBN 82-521-2081-4 | *[[Tore Pryser]] i Inge Krokann: ''Det store hamskifet i bondesamfunnet'', Det Norske Samlaget 1975 ISBN 82-521-2081-4<br /> | ||
Inge Krokann ''Det store hamskifet i bondesamfunnet'', Det Norske Samlaget 1975 ISBN 82-521-2081-4 | *Inge Krokann: ''Det store hamskifet i bondesamfunnet'', Det Norske Samlaget 1975 ISBN 82-521-2081-4 | ||
[[Kategori:Landbruk]] | [[Kategori:Landbruk]] | ||
[[Kategori:1800-tallet]] | [[Kategori:1800-tallet]] | ||
{{nn}} |
redigeringer