Det teologiske menighetsfakultet: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
lenke, Ole Hallesby
(Ny side: {{thumb|St. Olavs gate 29 i Oslo.JPG|Fra opprettelsen i 1907 til 1972 holdt Det teologiske menighetsfakultet til i St. Olavs gate 29 i Oslo.|Chris Nyborg|2013}} {{thumb|St. Olavs gate 29...)
 
m (lenke, Ole Hallesby)
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
'''[[Det teologiske menighetsfakultet]]''' (''Menighetsfakultetet'', MF) er en privat vitenskapelig høgskole i [[Oslo]] som utdanner prester, kristendomslærere og kateketer i [[Den norske kirke]]. Det ble oppretta i 1907 som et konservativt alternativ til [[Det teologiske fakultet]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Siden 1970 har MF fått statsstøtte, og i 2005 ble det den første private insititusjonen i Norge som fikk ta i bruk betegnelsen «vitenskapelig høgskole». Forskjellene mellom TF og MF er ikke lenger like markante som de var i begynnelsen, men det er fortsatt et skille mellom de to institusjonene. MF har preg av en pietistisk og ortodoks lutherdom og en arv fra de norske vekkelestradisjonene, mens TF fortsatt har et mer liberalt preg. I tillegg til utdanninga knytta opp mot tjeneste i Den norske kirke tilbyr MF også emner innafor [[Pinsebevegelsen|pentekostale]] studier og [[Den katolske kirke|katolske]] studier. Det er pr. 2015 omkring 100 ansatte og 1260 studenter ved fakultetet.
'''[[Det teologiske menighetsfakultet]]''' (''Menighetsfakultetet'', MF) er en privat vitenskapelig høgskole i [[Oslo]] som utdanner prester, kristendomslærere og kateketer i [[Den norske kirke]]. Det ble oppretta i 1907 som et konservativt alternativ til [[Det teologiske fakultet]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Siden 1970 har MF fått statsstøtte, og i 2005 ble det den første private insititusjonen i Norge som fikk ta i bruk betegnelsen «vitenskapelig høgskole». Forskjellene mellom TF og MF er ikke lenger like markante som de var i begynnelsen, men det er fortsatt et skille mellom de to institusjonene. MF har preg av en pietistisk og ortodoks lutherdom og en arv fra de norske vekkelestradisjonene, mens TF fortsatt har et mer liberalt preg. I tillegg til utdanninga knytta opp mot tjeneste i Den norske kirke tilbyr MF også emner innafor [[Pinsebevegelsen|pentekostale]] studier og [[Den katolske kirke|katolske]] studier. Det er pr. 2015 omkring 100 ansatte og 1260 studenter ved fakultetet.


Den direkte foranledningen til opprettelsen av MF var utnevnelsen av den liberale teologen [[Johannes Ording]] til professor i teologi ved Det teologiske fakultet. Hans konservative kollega [[Sigurd Odland]] la ned sitt embete i protest, og konservative kirkemedlemmer begynte en innsamling med tanke på å opprette et alternativt lærested. Det ble samla inn omkring 125 000 kroner, og den 16. oktober 1907 kunne man arrangere et konsituerende møte for MF. Undervisninga tok til høsten 1908 med Sigurd Odland, [[Edvard Sverdrup]] og [[Peter Hognestad]] som lærere. Blant senere lærere ved MF finner man [[Ole Hallesbye]], [[Karl Vold]], [[Daniel Andreas Frøvig]] og [[Olaf Moe]].
Den direkte foranledningen til opprettelsen av MF var utnevnelsen av den liberale teologen [[Johannes Ording]] til professor i teologi ved Det teologiske fakultet. Hans konservative kollega [[Sigurd Odland]] la ned sitt embete i protest, og konservative kirkemedlemmer begynte en innsamling med tanke på å opprette et alternativt lærested. Det ble samla inn omkring 125 000 kroner, og den 16. oktober 1907 kunne man arrangere et konsituerende møte for MF. Undervisninga tok til høsten 1908 med Sigurd Odland, [[Edvard Sverdrup]] og [[Peter Hognestad]] som lærere. Blant senere lærere ved MF finner man [[Ole Hallesby]], [[Karl Vold]], [[Daniel Andreas Frøvig]] og [[Olaf Moe]].


Fakultetets første lokaler var i [[St. Olavs gate (Oslo)|] 29, og der holdt MF til helt fram til man tok i bruk dagens bygning i [[Gydas vei (Oslo)|Gydas vei]] 4.
Fakultetets første lokaler var i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 29, og der holdt MF til helt fram til man tok i bruk dagens bygning i [[Gydas vei (Oslo)|Gydas vei]] 4.


Fordi man i de første årene ikke hadde eksamenrett ved MF måtte studentene avlegge eksamen med Universitet i Oslo. I 1913 kom en lovendring som førte til at MF fikk eksamensrett, mot at Kongen godkjente lærerne. I 1919 fikk lærerne ved MF rett til å bruke tittelen professor. MF fikk et praktisk-teologisk seminar i 1925, hvilket betydde at man kunne gi en fullverdig presteutdannelse. I 1990 fikk fakultetet rett til å tildele teologisk doktorgrad.
Fordi man i de første årene ikke hadde eksamenrett ved MF måtte studentene avlegge eksamen med Universitet i Oslo. I 1913 kom en lovendring som førte til at MF fikk eksamensrett, mot at Kongen godkjente lærerne. I 1919 fikk lærerne ved MF rett til å bruke tittelen professor. MF fikk et praktisk-teologisk seminar i 1925, hvilket betydde at man kunne gi en fullverdig presteutdannelse. I 1990 fikk fakultetet rett til å tildele teologisk doktorgrad.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 143

redigeringer

Navigasjonsmeny