Diakonisse: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Diakonisse]]''' er en betegnelse på kvinner som arbeider med forskjellige former for omsorg innen menighetspleie, helsevesen og fattighjelp, og som er tilknytta et kristent samfunn. Opprinnelig er ordet en hunkjønnsform av [[diakon]], og diakonisser er nevnt i ''Det nye testamente'' der de var engasjert i barmhjertighetsarbeid i menigheten. Selv om det er forskjeller mellom diakonissehus og katolske [[klostre]] og søsterordener, kan man også se diakonissene som en [[protestantisme|protestantisk]] parallell til disse. En kan her nevne at de forblir ugift, har «ordensdrakt» og som oftest lever i søsterfellesskap. | '''[[Diakonisse]]''' er en betegnelse på kvinner som arbeider med forskjellige former for omsorg innen menighetspleie, helsevesen og fattighjelp, og som er tilknytta et kristent samfunn. Opprinnelig er ordet en hunkjønnsform av [[diakon]], og diakonisser er nevnt i ''Det nye testamente'' der de var engasjert i barmhjertighetsarbeid i menigheten. Selv om det er forskjeller mellom diakonissehus og katolske [[klostre]] og søsterordener, kan man også se diakonissene som en [[protestantisme|protestantisk]] parallell til disse. En kan her nevne at de forblir ugift, har «ordensdrakt» og som oftest lever i søsterfellesskap. | ||
[[Diakonissehuset Lovisenberg|Diakonisseanstalten]] i [[Oslo|Christiania]] ble oppretta i 1868, med [[Cathinka Guldberg]] (1840–1919) som forstander. Det hadde sin inspirasjon fra den tyske presten Th. Fliedners diakonissehus i Kaiserwerth, som ble oppretta i 1836. Ved hundreårsjubileet i 1936 var det hele 106 diakonissehus med 36 000 søstre tilknytta Kaiserwerth-forbundet. [[Diakonissehjemmet i Bergen]] ble oppretta i 1918 som en selvstendig stiftelse innafor [[Den norske kirke]]. | [[Diakonissehuset Lovisenberg|Diakonisseanstalten]] i [[Oslo|Christiania]] ble oppretta i 1868, med [[Cathinka Guldberg]] (1840–1919) som forstander. Det hadde sin inspirasjon fra den tyske presten Th. Fliedners diakonissehus i Kaiserwerth, som ble oppretta i 1836. Guldberg var også sentral ved etableringen av [[Sebbelows Stiftelse]] i 1892 og statt i styret fram til sin død i 1919. Det var også diakonisser som drev Sebbelows Stiftelse helt fram til 1975. | ||
Det første sykehuset, [[Diakonissehusets sykehus (Grønland)|Diakonissehusets sykehus]] på [[Grønland (Oslo)|Grønland]] i Christiania, ble åpna allerede i 1868. I 1888 ble så første fase av [[Lovisenberg Diakonale Sykehus]] åpna, og i 1894 ble grunnsteinen lagt til et nytt og moderne sykehusbygg. | |||
Ved hundreårsjubileet i 1936 var det hele 106 diakonissehus med 36 000 søstre tilknytta Kaiserwerth-forbundet. [[Diakonissehjemmet i Bergen]] ble oppretta i 1918 som en selvstendig stiftelse innafor [[Den norske kirke]]. | |||
Norske diakonisser har æra for innføring av moderne sykepleierutdanning i Norge, og driver fremdeles blant annet [[Lovisenberg diakonale sykehus]] i Oslo og [[Haraldsplass diakonale sykehus]] i Bergen. | Norske diakonisser har æra for innføring av moderne sykepleierutdanning i Norge, og driver fremdeles blant annet [[Lovisenberg diakonale sykehus]] i Oslo og [[Haraldsplass diakonale sykehus]] i Bergen. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Diakonissenes gravsted Nordre gravlund Oslo.jpg|Diakonissenes gravsted på [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] i Oslo. {{Byline|Stig Rune Pedersen|2012}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* [https://sml.snl.no/diakonisse Diakonisse] i ''Store medisinske leksikon''. | * [https://sml.snl.no/diakonisse Diakonisse] i ''Store medisinske leksikon''. | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Kristendom]] | [[Kategori:Kristendom]] | ||
[[Kategori:Yrkesgrupper]] | |||
[[Kategori:Helsevesen]] | [[Kategori:Helsevesen]] | ||
Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 12:24
Diakonisse er en betegnelse på kvinner som arbeider med forskjellige former for omsorg innen menighetspleie, helsevesen og fattighjelp, og som er tilknytta et kristent samfunn. Opprinnelig er ordet en hunkjønnsform av diakon, og diakonisser er nevnt i Det nye testamente der de var engasjert i barmhjertighetsarbeid i menigheten. Selv om det er forskjeller mellom diakonissehus og katolske klostre og søsterordener, kan man også se diakonissene som en protestantisk parallell til disse. En kan her nevne at de forblir ugift, har «ordensdrakt» og som oftest lever i søsterfellesskap.
Diakonisseanstalten i Christiania ble oppretta i 1868, med Cathinka Guldberg (1840–1919) som forstander. Det hadde sin inspirasjon fra den tyske presten Th. Fliedners diakonissehus i Kaiserwerth, som ble oppretta i 1836. Guldberg var også sentral ved etableringen av Sebbelows Stiftelse i 1892 og statt i styret fram til sin død i 1919. Det var også diakonisser som drev Sebbelows Stiftelse helt fram til 1975.
Det første sykehuset, Diakonissehusets sykehus på Grønland i Christiania, ble åpna allerede i 1868. I 1888 ble så første fase av Lovisenberg Diakonale Sykehus åpna, og i 1894 ble grunnsteinen lagt til et nytt og moderne sykehusbygg.
Ved hundreårsjubileet i 1936 var det hele 106 diakonissehus med 36 000 søstre tilknytta Kaiserwerth-forbundet. Diakonissehjemmet i Bergen ble oppretta i 1918 som en selvstendig stiftelse innafor Den norske kirke.
Norske diakonisser har æra for innføring av moderne sykepleierutdanning i Norge, og driver fremdeles blant annet Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo og Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen.
Galleri
Diakonissenes gravsted på Nordre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Litteratur
- Diakonisse i Store medisinske leksikon.