Diderich Hegermann: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Hegermann1816.jpg|Generalmajor Diderich Hegermann. Maleri av [[Jacob Munch]] 1816. I [[Krigsskolen|Krigsskolens]] eie.}}'''[[Diderich Hegermann]]''' (født i [[Altona]] i [[Holstein]] [[6. desember]] [[1763]], død i [[Kristiansand]] [[7. februar]] [[1835]]) var offiser, [[eidsvollsmann]], statsråd, og etter avsluttet offentlig karriere [[proprietær]] og brukseier. Han var i mer enn 25 år bestyrer/sjef for [[Krigsskolen]] i [[Kristiania]], og gjennomførte en rekke viktige reformer i organisasjon og undervisning der. Han ledet større militære avdelinger i krigene [[1808]] og [[1814]]. Som delegat til Riksforsamlingen på Eidsvoll markerte han seg som en av forgrunnsfigurene i [[selvstendighetspartiet]], og stod for klare nasjonaldemokratiske standpunkter. Særlig huskes han som forkjemper for allmenn verneplikt. Fornavnet skrives mange steder ''Diderik''.

Diderich Hegermann ble født i garnisonsbyen Altona nær Hamburg. Hans far var stasjonert der i forbindelse med utkommanderingen til Holstein, og han giftet seg der. Diderich var bare 1/2 år da familien flyttet til Norge, og han tilbrakte sine 12 første år i [[Halden|Fredrikshald]] hvor faren virket som offiser.  

Diderich Hegermann og Hanna Susanne Isaachsen fikk to døtre og en sønn ([[Johan Cay Diderich Otto Hegermann|Johan Cay Diderich Otto]], født 1819). Den ene datteren døde ung.  

Som tolvåring begynte Diderich Hegermann sin militære løpebane som elev ved Landkadettkorpset i København, og hadde også sin første tjeneste der fram til 1790. Han ble offiser ([[sekondløytnant]]) i 1886, etter å ha hatt [[underoffiser|underoffisersgrader]] ved korpset fra 1782. I 1790 flyttet han tilbake til Norge og begynte sin langvarige og svært virksomme periode ved krigsskolen i Christiania, det meste av tiden som bestyrer eller daglig leder under direktøren/sjefen. Strengt tatt var det bare de tre-fire årene 1814-1817 at Hegermann var formelt sjef for skolen og kadettkorpset. Parallelt med skolegjerningen var Hegermann det aller meste av tiden sjef for forskjellige avdelinger i hæren, fra kompani til regimentsnivå. Han tok etter eget ønske avskjed fra det militære i 1817 med generalmajors grad.

* 1775: Kadett ved Landkadettkorpset (krigsskolen) i København.

* 1782: Korporal og så [[kommandersersjant]] ved korpset.

* 1786: Sekondløytnant (og karakterisert premierløytnant)samme sted.

Ellers var Hegermanns hovedinnsats på Eidsvoll å få grunnlovsfestet prinsippet om allmenn verneplikt. Hans begrunnelse var nasjonaldemokratisk: «Fra denne Hæder og Adgang til Nationens Agtelse vil ingen Norsk Borger være udelukket», hevdet han i sitt hovedinnlegg under debatten.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger, 1. del s. 229</ref> Han skisserte i det samme innlegget et program for det han kalte en "National-Opdragelse".Den skulle ha to hovedkomponenter, en militær og en demokratisk. Den første bestod i at «alle Norges Sønner paa Landet og i Byerne» skulle drive kroppsøving, skiveskyting og militær trening i skog og mark fra 12-årsalderen, under ledelse av offiserer. Militære fag og kroppsøving skulle dessuten inngå i alle [[borgerskoler|borger]]-, [[realskoler|real]]- og [[Leksikon:Latinskole|lærde skoler]]. Den demokratiske komponenten bestod i at det skulle undervises i Grunnlovens prinsipper i alle offentlige skoler «for at opdrage Folket til med Kraft og Mod at trænge ind i Constitutionens Aand, og som Folkets Repræsentanter at kunde paasee, paatale og vedligeholde Rigets Selvstændighed». Grunnloven skulle henge på veggen i alle skoler «til Ynglingernes Opmærksomhed og Dannelse».

Hegermann nøt allmenn respekt i riksforsamlingen, ikke minst fordi han holdt en god tone overfor sine motstandere.