Diderich Hegermann: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kategorisplitting)
(kategorisplitting)
Linje 20: Linje 20:
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Personer fra Tyskland]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]

Sideversjonen fra 30. apr. 2013 kl. 11:39

Mal:Thumb høyreDiderich Hegermann (født 1763, død 1835) var en tyskfødt offiser i den norske hæren. Han representerte Oplandske Infanterie RegementRiksforsamlingen i 1814.

Hegermann ble født i Altona, men familien flyttet tidlig til Fredrikshald hvor faren virket som offiser. Han fulgte en militær karriere, og tjenestegjorde ved Landkadetkorpset i København. I 1780 kom han tilbake til Norge og ble kompanisjef med kapteins grad i Aggershusiske Infanteriregiment. Han ble også offiser ved Den mathematiske skole, senere Krigsskolen, i Christiania. I 1796 skrev han krigsskolens historie. Få år senere, rundt århundreskiftet, tok han del i omorganiseringen av skolen. Han regnes som en sentral person i moderniseringen av skolen, som førte den ut av en etter hvert nokså kummerlig tilværelse. Hegermann steg etterhvert i gradene.

På Riksforsamlingen på Eidsvoll sluttet han seg til selvstendighetspartiet. Han ble valgt inn i konstitusjonskomitéen. Hegermann var særlig opptatt av militære affærer, og det ser ut til at det var han som sto bak forslaget om å innføre allmenn verneplikt i Grunnloven. Han var respektert av alle, ikke minst fordi han holdt en god tone overfor sine motstandere. I den andre uken med forhandlinger ble han den første presidenten fra selvstendighetspartiet.

Under krigen i 1814 ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved Langnes skanse. I slaget der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av Glomma. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.

Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for Armédepartementet. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I 1817 trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Han hadde da nådd generalmajors grad. Resten av sitt liv bodde han på godset Boen ved Kristiansand.

Hegermanns gate i Oslo er oppkalt etter ham.

Litteratur