Diderich Hegermann: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Diderich Hegermann''' (født 1763, død 1835) var en tyskfødt offiser i den norske hæren. Han representerte Oplandske Infanterie Regement på Riksforsamlingen i [[1...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Diderich Hegermann''' (født [[1763]], død [[1835]]) var en tyskfødt offiser i den norske [[hæren]]. Han representerte [[Oplandske Infanterie Regement]] på [[Riksforsamlingen]] i [[1814]]. | <onlyinclude>'''Diderich Hegermann''' (født [[1763]], død [[1835]]) var en tyskfødt offiser i den norske [[hæren]]. Han representerte [[Oplandske Infanterie Regement]] på [[Riksforsamlingen]] i [[1814]]. | ||
Hegermann ble født i Altona, men familien flyttet tidlig til [[Halden|Fredrikshald]] hvor faren virket som offiser. Han fulgte en militær karriere, og tjenestegjorde ved Landkadetkorpset i København. I [[1780]] kom han tilbake til Norge og ble kompanisjef med kapteins grad i [[Aggershusiske Infanteriregiment. Han ble også offiser ved [[Krigsskolen|Den mathematiske skole]], senere Krigsskolen, i [[Oslo|Christiania]]. I [[1796]] skrev han krigsskolens historie. Få år senere, rundt århundreskiftet, tok han del i omorganiseringen av skolen. Han regnes som en sentral person i moderniseringen av skolen, som førte den ut av en etter hvert nokså kummerlig tilværelse. Hegermann steg etterhvert i gradene. | Hegermann ble født i Altona, men familien flyttet tidlig til [[Halden|Fredrikshald]] hvor faren virket som offiser. Han fulgte en militær karriere, og tjenestegjorde ved Landkadetkorpset i København. I [[1780]] kom han tilbake til Norge og ble kompanisjef med kapteins grad i [[Aggershusiske Infanteriregiment]]. Han ble også offiser ved [[Krigsskolen|Den mathematiske skole]], senere Krigsskolen, i [[Oslo|Christiania]]. I [[1796]] skrev han krigsskolens historie. Få år senere, rundt århundreskiftet, tok han del i omorganiseringen av skolen. Han regnes som en sentral person i moderniseringen av skolen, som førte den ut av en etter hvert nokså kummerlig tilværelse. Hegermann steg etterhvert i gradene. | ||
På Riksforsamlingen på [[Eidsvoll]] sluttet han seg til [[selvstendighetspartiet]]. Han ble valgt inn i konstitusjonskomitéen. Hegermann var særlig opptatt av militære affærer, og det ser ut til at det var han som sto bak forslaget om å innføre allmenn verneplikt i [[Grunnloven]]. Han var respektert av alle, ikke minst fordi han holdt en god tone overfor sine motstandere. I den andre uken med forhandlinger ble han den første presidenten fra selvstendighetspartiet. | På Riksforsamlingen på [[Eidsvoll]] sluttet han seg til [[selvstendighetspartiet]]. Han ble valgt inn i konstitusjonskomitéen. Hegermann var særlig opptatt av militære affærer, og det ser ut til at det var han som sto bak forslaget om å innføre allmenn verneplikt i [[Grunnloven]]. Han var respektert av alle, ikke minst fordi han holdt en god tone overfor sine motstandere. I den andre uken med forhandlinger ble han den første presidenten fra selvstendighetspartiet.</onlyinclude> | ||
Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst. | Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1763]] | [[Kategori:Fødsler i 1763]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1835]] | [[Kategori:Dødsfall i 1835]] | ||
{{F1}} | |||
Sideversjonen fra 31. jan. 2009 kl. 01:40
Diderich Hegermann (født 1763, død 1835) var en tyskfødt offiser i den norske hæren. Han representerte Oplandske Infanterie Regement på Riksforsamlingen i 1814.
Hegermann ble født i Altona, men familien flyttet tidlig til Fredrikshald hvor faren virket som offiser. Han fulgte en militær karriere, og tjenestegjorde ved Landkadetkorpset i København. I 1780 kom han tilbake til Norge og ble kompanisjef med kapteins grad i Aggershusiske Infanteriregiment. Han ble også offiser ved Den mathematiske skole, senere Krigsskolen, i Christiania. I 1796 skrev han krigsskolens historie. Få år senere, rundt århundreskiftet, tok han del i omorganiseringen av skolen. Han regnes som en sentral person i moderniseringen av skolen, som førte den ut av en etter hvert nokså kummerlig tilværelse. Hegermann steg etterhvert i gradene.
På Riksforsamlingen på Eidsvoll sluttet han seg til selvstendighetspartiet. Han ble valgt inn i konstitusjonskomitéen. Hegermann var særlig opptatt av militære affærer, og det ser ut til at det var han som sto bak forslaget om å innføre allmenn verneplikt i Grunnloven. Han var respektert av alle, ikke minst fordi han holdt en god tone overfor sine motstandere. I den andre uken med forhandlinger ble han den første presidenten fra selvstendighetspartiet.
Under krigen i 1814 ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved Langnes skanse. I slaget der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av Glomma. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.
Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for Armédepartementet. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I 1817 trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Han hadde da nådd generalmajors grad. Resten av sitt liv bodde han på godset Boen ved Kristiansand.
Hegermanns gate i Oslo er oppkalt etter ham.
Litteratur
- Diderich Hegermann] på eidsvoll1814.no
- Mal:WP-artikkel
- Krigsskolens historie 1750–1814 på Krigsskolens hjemmesider