Diderich Hegermann

Mal:Thumb høyreDiderich Hegermann (født i Altona i Holstein 6. desember 1763, død i Kristiansand 7. februar 1835) var offiser, eidsvollsmann, statsråd, og etter avsluttet offentlig karriere proprietær og brukseier. Han var i mer enn 25 år bestyrer/sjef for Krigsskolen i Kristiania, og gjennomførte en rekke viktige reformer i organisasjon og undervisning der. Han ledet større militære avdelinger i krigene 1808 og 1814. Som delegat til Riksforsamlingen på Eidsvoll markerte han seg som en av forgrunnsfigurene i selvstendighetspartiet, og stod for klare nasjonaldemokratiske standpunkter. Særlig huskes han som forkjemper for allmenn verneplikt. Fornavnet skrives mange steder Diderik.

Familie

Faren var norskfødt oberstløytnant og landkrigskommissær Cay Ditlef Hegermann (1732–1800), moren tyskfødte Anna Esther Stuhlmann (død 1778). Diderich hadde flere søsken, deriblant Johan Hendrich Stuhlmann (født 30. april 1765) og Friderich Christian Otto (22. juli 1769-1838), som begge også var offiserer.

Diderich Hegermann ble født i garnisonsbyen Altona nær Hamburg. Hans far var stasjonert der i forbindelse med utkommanderingen til Holstein, og han giftet seg der. Diderich var bare 1/2 år da familien flyttet til Norge, og han tilbrakte sine 12 første år i Fredrikshald hvor faren virket som offiser.

Diderich Hegermann giftet seg den 2. desember 1815 med Hanne Susanne Christine Isaachsen f. Nideros (27. juni 1779–5. november 1858), datter av borgermester Otte Nideros (1734–1809) og Marichen Arctander (1748–1817). Hanne Susanne Isaachsen var enke etter konsul Daniel Isaachsen (1744–1813) og stemor til den radikale politikeren og forretningsmannen Isaach Isaachsen.

Diderich Hegermann og Hanna Susanne Isaachsen fikk to døtre og en sønn (Johan Cay Diderich Otto, født 1819). Den ene datteren døde ung.

Militær karriere

Som tolvåring begynte Diderich Hegermann sin militære løpebane ved Landkadettkorpset i København, og hadde også sin første tjeneste der fram til 1790. Han ble offiser (sekondløytnant) i 1886, etter å ha hatt underoffisersgrader ved korpset fra 1782. I 1790 flyttet han tilbake til Norge og begynte sin langvarige og virksomme periode ved Krigsskolen i Christiania, det meste av tiden som bestyrer eller daglig leder under direktøren/sjfen. Strengt tatt var det bare de tre-fire årene 1814-1817 at Hegermann var formelt sjef for skolen og kadettkorpset. Parallelt med skolegjerningen var Hegermann det aller meste av tiden sjef for forskjellige avdelinger i hæren, fra kompani til regimentsnivå. Han tok etter eget ønske avskjed fra det militære i 1817 med generalmajors grad.

I detalj var hans militære avansementsstige slik:

• 1775: Kadett ved Landkadettkorpset i København.

Krigsskolen

Han ble også offiser ved Den mathematiske skole, senere Krigsskolen, i Christiania. I 1796 skrev han krigsskolens historie. Få år senere, rundt århundreskiftet, tok han del i omorganiseringen av skolen. Han regnes som en sentral person i moderniseringen av skolen, som førte den ut av en etter hvert nokså kummerlig tilværelse. Hegermann steg etterhvert i gradene.

Eidsvollsmannen

På Riksforsamlingen på Eidsvoll sluttet han seg til selvstendighetspartiet. Han ble valgt inn i konstitusjonskomitéen. Hegermann var særlig opptatt av militære affærer, og det ser ut til at det var han som sto bak forslaget om å innføre allmenn verneplikt i Grunnloven. Han var respektert av alle, ikke minst fordi han holdt en god tone overfor sine motstandere. I den andre uken med forhandlinger ble han den første presidenten fra selvstendighetspartiet.

Krig, union, statsrådstid

Under krigen i 1814 ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved Langnes skanse. I slaget der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av Glomma. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.

Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for Armédepartementet. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I 1817 trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Han hadde da nådd generalmajors grad. Resten av sitt liv bodde han på godset Boen ved Kristiansand.

Proprietær og bruksherre

Hegermanns gate i Oslo er oppkalt etter ham.

Kilder og litteratur

• Diderich Hegermann på eidsvoll1814.no
• Mal:WP-artikkel
• Krigsskolens historie 1750–1814 på Krigsskolens hjemmesider
• Diderich Hegermann Bratberg, Terje: artikkel om Hegermann i Norsk biografisk leksikon
• Fure, Eli: Eidsvoll 1814. Hvordan grunnloven ble til. Dreyer, 1989.
• Hosar, Hans P.: Kunnskap, dannelse og krigens krav. Krigsskolen 1750-2000, Elanders/Krigsskolen 2000.
• Koht, Halvdan: Artikkel om Hegermann i Norsk biografisk leksikon 1933.
• Lindstøl, Tallak: Stortinget og statsraadet 1814-1914. Bind I, 1. del. Kristiania 1914.
• Ovenstad, Olai: Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bd I. Oslo 1948.
• Schnitler, Carl W.: «Officerene» i Halvdan Kohts og Carl W.Schnitlers kapittel om eidsvollsmennene i Eidsvold 1814. Kristiania 1914.
• Steen, Sverre: Kristiansands historie. I fredens århundre 1814-1914. Grøndahl & Søn, Oslo 1948.
• Tveite, Johan: Tveits historie. Bd. I Garder i Tveit. Kristiansand kommune/Tveit bygdesogenemnd, Kristiansand 1973.