55 095
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 15: | Linje 15: | ||
Han kjøpte i 1800 [[Gimsøy kloster]]s betydelige skogeiendommer i øvre [[Telemark]]. Han kjøpte i 1823 Gimsøy klosters herregård med jord og skog i daværende [[Solum kommune|Solum]], den tilhørende [[Solum kirke]] med flere gårdparter, samt [[Bratsberg (gård)|Bratsberg]] og andre eiendommer som inngikk i godset. Didrich von Cappelen flyttet ikke selv inn på gården Gimsøy kloster som senere ble overtatt av sønnen [[Hans Blom Cappelen]] (død 1846). | Han kjøpte i 1800 [[Gimsøy kloster]]s betydelige skogeiendommer i øvre [[Telemark]]. Han kjøpte i 1823 Gimsøy klosters herregård med jord og skog i daværende [[Solum kommune|Solum]], den tilhørende [[Solum kirke]] med flere gårdparter, samt [[Bratsberg (gård)|Bratsberg]] og andre eiendommer som inngikk i godset. Didrich von Cappelen flyttet ikke selv inn på gården Gimsøy kloster som senere ble overtatt av sønnen [[Hans Blom Cappelen]] (død 1846). | ||
I kortere tid eide von Cappelen også [[Borgestad ( | I kortere tid eide von Cappelen også [[Borgestad (Skien gnr. 74/1)|Borgestad gård]] i Gjerpen, Frydendal gård ved [[Risør]] og andre eiendommer. | ||
Cappelen og hans virksomheter kom velberget gjennom [[nødsårene]] på begynnelsen av 1800-tallet, og senere nedgangsperioder. Dette var i motsetning til broren Urich Fredrich samt flere andre slektninger og forretningsforbindelser som fikk store økonomiske problemer. Han gjorde også en viktig samfunnsinnsats i denne perioden som medlem av [[provideringskommisjon]]en for [[Bratsberg amt]]. Det var svært vanskelig å finne nok mat til alle, ikke minst til jernverksarbeiderne som hadde tungt arbeid og liten tid til å drive matauk. | Cappelen og hans virksomheter kom velberget gjennom [[nødsårene]] på begynnelsen av 1800-tallet, og senere nedgangsperioder. Dette var i motsetning til broren Urich Fredrich samt flere andre slektninger og forretningsforbindelser som fikk store økonomiske problemer. Han gjorde også en viktig samfunnsinnsats i denne perioden som medlem av [[provideringskommisjon]]en for [[Bratsberg amt]]. Det var svært vanskelig å finne nok mat til alle, ikke minst til jernverksarbeiderne som hadde tungt arbeid og liten tid til å drive matauk. | ||
Linje 39: | Linje 39: | ||
* [[Maria Elisabeth Cappelen (1796-1834)]] g.m. [[Christopher Hansen Blom]] (1800-1879), de overtok Bratsberg gård, og etablerte i tillegg [[Frogner (gård i Gjerpen)|Frogner herregård]] i [[Gjerpen]]. | * [[Maria Elisabeth Cappelen (1796-1834)]] g.m. [[Christopher Hansen Blom]] (1800-1879), de overtok Bratsberg gård, og etablerte i tillegg [[Frogner (gård i Gjerpen)|Frogner herregård]] i [[Gjerpen]]. | ||
* Inger Jørgine (død 1871) g. m. Gerhard Hofgaard (død 1865) | * Inger Jørgine (død 1871) g. m. Gerhard Hofgaard (død 1865) | ||
* Mariane Didrikke ( | * [[Marianne Didrikke von Cappelen (1804–1867)|Mariane Didrikke von Cappelen]] (1804–1867) g. m. Hans [[Aall (slekt)|Aall]] (død 1863), Ulefoss hovedgård | ||
* Elisabeth (Elise) (død 1880) g. m. Nicolay B. Aall Herlofson (død 1884), [[Strømsbu|Strømsbo]] gård ved [[Arendal]] | * Elisabeth (Elise) (død 1880) g. m. Nicolay B. Aall Herlofson (død 1884), [[Strømsbu|Strømsbo]] gård ved [[Arendal]] | ||